Klimaendringer

Vi må planlegge for mer regn

FLOM: Sørlandet har vært utsatt for store nedbørsmengder og flom i høst. Her fra helgens flom i Tvedestrand.

FLOM: Sørlandet har vært utsatt for store nedbørsmengder og flom i høst. Her fra helgens flom i Tvedestrand.

NTB Scanpix

FAGINNSPILL: For å unngå skyhøye regninger som følge av flom og overvann, er vi nødt til å planlegge og bygge infrastruktur som tåler klimaet vi har i dag og som vi vil få i framtiden, skriver artikkeleforfatterne.

20171023114243

tips@fagbladet.no

I Norge har vi observert en temperaturøkning på rundt én grad siden år 1900. En varmere atmosfære kan holde på mer fuktighet. Derfor har det også blitt mer nedbør.

Hvis vi ser på hele landet, så har all nedbøren som kommer i løpet av ett år økt med rundt 18 prosent. Det er dette meteorologene kaller årsnedbør. Hyppigheten og intensiteten av kraftige regnskyll har økt enda mer, noe som har ført til flere oversvømmelser i tettbygde strøk. Denne økningen er tydelig i tallgrunnlaget fra Meteorologisk institutt (MET) sine målestasjoner.

På kartet i figuren vises utviklingen de siste 50 årene i den høyeste døgnnedbøren som er målt i løpet av sommerhalvåret. De blå punktene viser altså at den høyeste nedbøren som faller i løpet av ett døgn, har økt de fleste steder i landet. Økningen er statistisk sikker ved flere stasjoner (i mørkeblått). På Vestlandet er det en tendens til nedadgående trender, men ingen stasjoner viser sikker nedgang.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kartet viser høyeste nedbør i løpet av et døgn i sommerhalvåret.

Kartet viser høyeste nedbør i løpet av et døgn i sommerhalvåret.

Også for nedbør som varer under ett døgn, ser vi økning flere steder, blant annet på Blindern i Oslo. Der har vi de siste 50 årene målt en dobling av nedbør som faller i løpet av en time. Vi forventer at hyppigheten og intensiteten av kraftig nedbør vil fortsette å øke i framtiden, fordi temperaturen vil øke.

Flere flommer og mer overvann

Hva så om det blir litt våtere?

For vannkraftbransjen er dette muligens gode nyheter, men økt nedbør og oftere episoder med såkalt ekstremnedbør betyr også et større risiko for skader.

Direkte konsekvenser av økt nedbør kan deles inn i to hovedtyper. Det ene er økt sannsynlighet for regnflom, det andre er overvann. Regnflommer i elver får vi gjerne etter langvarig nedbør over én eller flere dager. Overvann er et resultat av intens nedbør i løpet av kort tid i tettbygde strøk.

De siste årene har overvannsproblematikken i norske byer blitt stadig mer merkbar, etter flere hendelser med kraftig nedbør etterfulgt at kjelleroversvømmelser og stengte veier. Dette er en sterk indikasjon på at avløpssystemene våre ikke er dimensjonert etter dagens klima. Dersom nedbøren fortsetter å øke, vil slike hendelser bli enda vanligere. Vi har også sett en økning i antall regnflommer. Den siste var på Sørlandet nå i september/oktober der flere veier ble stengt, hus ble oversvømt og mennesker måtte evakuere fra hjemmene sine.

Norsk Klimaservicesenter til rådighet

Spørsmålet mange nå jobber med, er hvordan vi skal takle denne utviklingen i nedbør og flom. Under mottoet «Gjør deg klar for fremtidens vær» har Norsk Klimaservicesenter (KSS) som mål å gi beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge.

Servicesenteret er et samarbeid mellom MET, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Uni Research og Bjerknessenteret.

I tillegg er Miljødirektoratet representert i KSS-styret. På deres nettsider klimaservicesenteret.no tilrettelegges data og informasjon som kan brukes til blant annet klimatilpasning.

KSS har utarbeidet en omfattende rapport om klima i Norge både for fortiden, nåtiden og framtiden. Denne heter «Klima i Norge 2100», og deler av den kan leses KSS sine nettsider. Der er det også figurer som viser forventet endring i temperatur og nedbør for regioner eller hele landet fram mot år 2100.

Hva klimaendringene vil bety for ditt fylke kan du lese om i Klimaprofilen. Disse er laget for at fylker og kommuner bedre skal kunne tilpasse seg et nytt klima, og gir blant annet en oversikt over hvilke naturfarer som kan ha størst betydning for samfunnssikkerheten i hvert fylke.

Dimensjonerende nedbør

Et mye brukt verktøy når myndighetene skal planlegge og dimensjonere infrastruktur, er Intensitet-Varihet-Frekvens (IVF)-kurver. Dette gir statistiske beregninger av såkalt dimensjonerende nedbør for ulike varigheter.

Disse verdiene gir et mål for hvilke nedbørmengder som kan komme et gitt sted, og hvor ofte disse forekommer uttrykt, og er målt i det fagfolk kaller gjentaksinterveller. All infrastruktur bør tåle typiske regnskyll, men kritisk infrastruktur skal også tåle regnskyll som forekommer svært sjelden. Veier, jernbaner og urban infrastruktur skal for eksempel bygges etter et gjentaksintervall på 200 år, mens store demninger skal bygges etter høyeste mulige nedbørmengde som kan forekomme (svært lange gjentaksintervall).

Det er store forskjeller i dimensjonerende nedbørverdier for ulike deler av Norge, som man kan se av nedbør med 20-års gjentaksintervall i figur 3 (blå viser høyeste verdier). For kortvarige regnskyll er det områdene rundt Oslofjorden og langs Sørlandskysten som tar den verste støyten. Vestlandet dominerer derimot for mer langvarig regnvær.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kartet viser 20-års gjentaksintervall for nedbør over 1 time.

Kartet viser 20-års gjentaksintervall for nedbør over 1 time.

Bedre planlegging

For å unngå skyhøye regninger som følge av skade etter flom og overvann, er vi nødt til å planlegge og bygge infrastruktur som tåler klimaet vi har i dag og som vi vil få i framtiden.

Dette betyr at det er nødvendig å investere i varige og solide avløpssystemer, transportlinjer og andre flomsikringstiltak. De mange ferske hendelsene med store skader i områder som oversvømmes av regnflommer og overvann, demonstrerer at det haster med slike tiltak.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy