Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Lønnsoppgjøret for rundt 166.000 statsansatte startet klokka 10, og LO Stat går inn i forhandlingene med følgende hovedkrav:

• Reallønnsvekst for alle.

• Kompensasjon for mindrelønnsutvikling i forhold til industrien i inneværende tariffperiode.

• En generell lønnsutjevning.

• Minske forskjellen mellom kvinner og menns lønn.

• Ivareta de lavest lønte arbeidstakerne.

Forhandlingene skjer mellom staten som arbeidsgiver, og LO Stat, YS Stat, Unio Stat og Akademikerne stat på arbeidstakersiden.

{f1}

FORHANDLINGSLEDERE: Guro Elisabeth Lind (UNIO), Pål Arnesen (YS), personaldirektør i Staten Gisle Norheim, Kari Tønnessen Nordli (Akademikerne) og Egil André Aas (LO Stat).

Eirik Dahl Viggen

– De som tjener minst rammes hardest

LO Stat-leder Egil André Aas forventer et krevende lønnsoppgjør.

– Det blir et spesielt lønnsoppgjør i år. Høye strømpriser og sterk prisvekst, samt en pågående krig i Ukraina har ført til en uoversiktlig situasjon. Det vi imidlertid vet, er at det som skjer rundt oss biter i lommeboka for folk flest. Og det er de som tjener minst som rammes hardest. Det må vi ha med oss i disse forhandlingene, sier Aas.

I lønnsoppgjøret i staten har det i mange år vært en dragkamp om lønnstilleggene skal gis som generelle, sentrale tillegg til alle, eller fordeles ute på arbeidsplassene gjennom lokale forhandlinger der bare noen får. Aas står fast på at det er sentrale kronetillegg som sikrer alle best.

– I staten har vi sett eksempler på at noen får store tillegg i lokale forhandlinger, mens andre må nøye seg med det det vi blir enige om sentralt. Vi mener at dette er både urettferdig og usolidarisk. Det er hovedårsaken til at vi vil slåss for at de disponible midlene gis som sentrale kronetillegg. På den måten blir alle ivaretatt. Jeg håper arbeidsgiver også ser dette poenget. Vi skal være et samlet lag i staten, og da er en slik lønnsfordeling både nødvendig og klok, sier Aas.

Misliker at noen ignorerer frontfaget

Aas understreker at LO Stat opptrer lojalt mot rammen satt i frontfaget på 3,7 prosent. Men han påpeker også at de ansatte på tariffavtalen LO Stat er på har fått mindre enn frontfaget de to siste årene.

At ledere og enkelte bransjer jevnlig får større tillegg enn resten av arbeidslivet synes han ingenting om.

– Vi må også ta hensyn til frontfagsmodellen. Den har tjent landet godt, og skal fortsatt danne grunnlaget for tariffoppgjørene. Ingen vil tjene på at noen stikker i fra. Dessverre har vi sett at ikke alle har tatt dette innover seg. Når for eksempel ledere og ansatte i finansnæringen får tillegg som langt overgår det vanlige folk får, er det en trussel mot frontfagsmodellen. Dette kan ikke fortsette, sier Aas.

Unio vil skifte tariffavtale

Unio varslet ved oppstarten av forhandlingene at de ønsker å bedre tariff-samarbeidet med LO Stat og YS. 

– Målet vårt i årets lønnsoppgjør er å få på plass en ny tariffavtale som sikrer lønnsutviklingen til utdanningsgruppene, sier forhandlingsleder Guro Lind. 

De vil inngå en ny, felles tariffavtale med Akademikerne, som allerede har sin egen. 

– Slik forhandlingssituasjonen er i staten, er dette vår beste mulighet til å sikre en god lønnsutvikling for våre medlemmer, sier Lind.

I pressemeldingen fra Unio uttaler Lind at de aksepterer at det dermed bare blir lokale tillegg. 

– Unios lønnspolitikk ligger fast. Rammene for oppgjøret skal bestemmes sentralt, med kollektiv lønnsdannelse som et grunnleggende element. Og det skal fortsatt finnes satser for minstelønn. Men vi aksepterer at fordelingen av lønnsmidlene skal skje ved den enkelte virksomhet. Det avgjørende for oss er at utdanning, kompetanse, ansvar og risiko må lønne seg – også i staten, sier Lind.

Skille mellom arbeid og fritid

Siden årets oppgjør er et hovedoppgjør, er alle delene av hovedtariffavtalen oppe til forhandling. Pandemien har holdt mange statsansatte på hjemmekontor i lang tid, og LO Stat ser at skillene mellom arbeid og fritid viskes ut.

Det ligger dermed an til at hjemmekontor blir et tema i forhandlingene i år.

– For det første må det være slik at hjemmekontor skal være frivillig. Normalarbeidsdagen skal respekteres og fortsatt sikre en god balanse mellom jobb og fritid. Det betyr at det må gjøres et arbeid for å sikre at dette er regelen også i framtida, sier Aas.

Forhandlingene har frist natt til 1. mai. Om partene ikke blir enige, kommer oppgjøret til å havne hos Riksmekleren i mai.