Frp vil kutte norsk bistand til Palestina
– Det er alvorlig og uakseptabelt at demokratier som Norge bidrar økonomisk til de som oppfordrer til terror og støtter dømte terrorister, sier stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen
Ole Palmstrøm
Frp vil ramme palestinsk «martyrfond» ved å kutte norsk bistand til Palestina, og partiet kaller bistanden «alvorlig og uakseptabel.»
De fire borgerlige partiene ble på sin politiske plattform enig om et eget punkt om fangelønn: «(...) aktivt motarbeide økonomiske bidrag til terrorisme, inkludert fangelønn.»
– Det er alvorlig og uakseptabelt at demokratier som Norge bidrar økonomisk til de som oppfordrer til terror og støtter dømte terrorister, sier stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen til Vårt Land.
Han representerer Frp i Stortingets utenrikskomité og var justisminister i Solberg-regjeringen fra 2016 til 2018.
Palestinske selvstyremyndigheter betaler ut lønn til familiene til fengslede palestinere og familiene til drepte og sårede palestinere i konflikten med Israel. Det første omtales gjerne som «fangelønn» mens pengesekken som dekker alle utbetalingene gjerne kalles «martyrfondet».
– Som leder av Giverlandgruppen for Palestina (AHLC) bør Norge stå fram som et eksempel for verdenssamfunnet på at denne type indirekte terrorfinansiering ikke kan aksepteres. En reduksjon av bistanden til PA vil sende et kraftig signal, skriver Amundsen i et brev til utenriksminister Ine Eriksen Søreide. PA er forkortelsen for De palestinske selvstyremyndighetene.
Ved utgangen av april satt vel 5.000 palestinere i israelske fengsler, ifølge tall fra Israel Prison Service (IPS).
Amundsen mener saken bare har en løsning:
– Norge kan ikke akseptere at terrorister og deres familier belønnes for volds- og drapshandlinger.
Han peker på at selv om norsk bistand ikke går direkte til fondet, får fondet påfyll av penger fra eksempelvis utdanningssektoren, som på sin side støttes med internasjonal bistand.
Anna Granqvist
Slik foregår trygdeoppgjøret: Se når forhandlingene starter
Terje Bendiksby / NTB
Folkehelseinstituttet: En renholder har nesten 40 prosent høyere risiko for å rammes av demens enn en lærer
Arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS er klar til å starte opp forhandlingene om lønningene i kommunen.
Torgny Hasås
Disse skal prioriteres i lønnsoppgjøret
Lønnsoppgjøret for kommunene gjelder 450.000 ansatte. Mette Nord representerer 190.000 av dem. Det er Norges største tariffoppgjør, og er derfor omfattet med stor interesse fra media.
Per Flakstad
Lærerkrav kontant avvist: – De som har minst, må få mest
Forbundsadvokat Kjetil Edvardsen har vært sentral i alle rettsrundene mellom Stendi og Fagforbundet.
Werner Juvik
Ny dom: Omsorgsgiganten må betale nær 60 millioner i feriepenger
karin svendsen