Beate Ranheim

Konsulent ved Buskerud fylkesbibliotek

Nordmenn er aktive på nett som aldri før, og spesielt unge mennesker. Alle har en mobiltelefon, en PC eller et nettbrett tilgjengelig døgnet rundt. I utdanningsinstitusjoner, i varehandelen, i arbeidslivet og i privatlivet ser digitaliseringen ut til å være en ønsket utvikling. Selv staten legger opp til at vi skal være digitale. Stadig flere tjenester til innbyggerne finnes på nett.

Da burde alarmklokkene kime høyt når forskere slår alarm om unges kompetanse om informasjonsinnhenting og kildekritikk. Det er på høy tid å rope: Ulv!

Tidlig innsats

Internett er et fantastisk verktøy. Et kjapt søk på nett kan gi deg svaret på alt. Nesten alt.

Søker du for å få bekreftet noe du lurer på eller ønsker å oppdatere deg på et tema, vil du sannsynligvis finne informasjon som støtter ditt syn eller din tese. Men hva kan du stole på?

For å ta et skrekkeksempel så florerer det av nettsider som hevder at holocaust aldri skjedde.

Mye av skolearbeidet i norsk skole er basert på at elevene skal søke opp informasjon selv. Derfor kreves det tidlig innsats. En innsats vi ikke kan overlate til foreldrene. Det kan nemlig ikke være slik at det er foreldre eller foresattes oppgave å lose unge mennesker gjennom informasjonskompetanse, kildekritikk og nettvett. Voksne har ikke nødvendigvis kompetanse på nett. Derfor er det svært tilfeldig hva barn og unge får av kunnskap hjemmefra. Alle eksemplene på nettroll og uvettige bruk av sosiale medier er bevis nok i seg selv.

Det er så lett å ty til Google og andre søkemotorer når du ønsker et raskt svar. Mange avslutter søket om de ikke finner svaret på første side med treff. Det er også den siden hvor de sponsede nettsidene dukker opp først.

Lang sjekkliste

Skal du få relevante treff, må du vite hvordan du setter opp et søk. Du må for eksempel eliminere om treffene er relevante, om det er gammelt stoff og om informasjonen er lagt ut av useriøse aktører. Sjekklisten er lang. Du skal ha kunnskap om frasesøk, terminologi og kildekritikk når du søker informasjon på nett.

Så, hvem har egentlig ansvaret for å lære opp barn og unge i forsvarlig bruk av all informasjonen de finner? Svaret gir seg selv. Skoleverket må ta grep, og det allerede i barneskolen. Her må Kunnskapsdepartementet komme på banen og forstå at undervisningspersonalet i samarbeid med skolebibliotekene har et viktig oppdrag. Det må utvikles undervisningsopplegg i kildekritikk og i informasjonskompetanse. Vi må ta på alvor at mange barn og unge havner i svært vanskelige situasjoner fordi de ikke har nok erfaring med og kunnskapen om nettvett og sosiale medier.