OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Røykdykker Kenneth Wangen ble kraftig forbrent og fikk dårligere hørsel, men kjempet seg tilbake i jobb. Nå slåss han for å beholde den. Utrykningslederen og røykdykkeren ved Nedre Romerike brann- og redningsvesen, Kenneth Wangen, har fire høreapparater – ett sett og ett i reserve. Apparatene holder ham i jobb, men det har kostet både penger og tid å få tak i dem. Nå kjemper han for å beholde godkjenningen som røykdykker. Den fører han på vegne av mange, da hørselsskader er utbredt blant brann- og redningspersonell.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

MANGE RUNDER: Kenneth Wangen kjemper for sin yrkeskarriere etter at han ble skadet på jobb.

Werner Juvik

• Brannmann: – Jeg fikk kreft av røyk og sot

Et feiltrinn som snudde livet

For Wangen ble livet snudd på hodet en julidag i 2003. Et industribygg på Lørenskog stod i brann. I utgangspunktet udramatisk da ingen var på jobb i bygningen, men det var en vaktmesterbolig på toppen av bygget. Situasjon for familien som bodde i denne var uavklart.

Wangen og en kollega søkte gjennom leiligheten og konstaterte at den var tom. Da de skulle trekke seg ut, gikk det galt.

– Jeg snublet, tråkket rett og slett feil i trappa, forklarer Wangen.

Han falt baklengs med det tunge røykdykkerutstyret og rullet ned til første etasje. Der kom han seg på beina i en røykfylt korridor med to dører. Den ene døra gikk ut i friluft, den andre inn til et inferno av flammer. Sikten var lik null.

Kenneth Wangen åpnet feil dør.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FORTSATT OPERATIV: Striden om høreapparat under røykdykking og som utrykningsleder, ser ikke ut til noen ende å ta.

Werner Juvik

• Forskere fastslår: Brannkonstabler får kreft langt oftere enn folk flest

Så startet kampen for jobben

Han var i infernoet i to minutter. Hjelm og utstyr smeltet. 75 prosent av kroppen ble forbrent, 30 prosent var tredjegrads forbrenning med behov for hudtransplantasjoner. Venstre arm måtte bygges helt opp igjen.

På sykehuset oppstod komplikasjoner med så alvorlige infeksjoner at familien ble tilkalt for å ta farvel. Kraftig medisinering måtte til for å redde livet, og var trolig årsak til at deler av hørselen ble ødelagt. Siden har Wangen vært avhengig av høreapparat.

Nå kjører han runde på runde med leger og Nav for å få forståelse for at høreapparatet verken er til hinder for å være røykdykker eller utrykningsleder.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Werner Juvik

• Frivillig brannvesen: Når brannalarmen går, rykker gartneren ut

Hører godt med høreapparat

– Legene skjønner ingenting av hva vi driver med. Jeg er enig i at det må stilles krav til hørsel, men når kravene er tilfredsstilt med hjelpemidler, så må vi få lov til å jobbe, mener Wangen. Han sammenligner høreapparat med bruk av briller.

– En med nedsatt syn blir ikke beordret til å lese uten briller. Hvorfor skal en med høreapparat testes uten apparatet?

(Artikkelen fortsetter under bildet)

HØRSEL: Kenneth Wangen fungerer 100 prosent når han har høreapparat.

Werner Juvik

• Fagforbundet fornøyd med ny særavtale for brann- og redningspersonell

Omskolering, sa Nav

Tilbake til årene etter ulykken. Legene mente det var høyst usannsynlig å fortsette som brannkonstabel. Veilederen fra Nav foreslo omskolering til barnehage.

Tre og et halvt år etter ulykken bestod Wangen røykdykkertesten.

Med hard trening, tilrettelegging og god hjelp fra kollegaer og ledelsen ved Nedre Romerike brann- og redningsvesen, var han tilbake som operativ røykdykker etter nesten tre års sykmelding.

• Video: Her brenner hotellrommet virtuelt

Måtte betale av egen lomme

Wangen har vært operativ i ti år etter ulykken, men i fjor startet problemene igjen.

– Et høreapparat gikk i stykker. Nye apparater produseres alle etter en lest som kalles komfort i støy. De kutter ut høye lyder for å heve komforten for brukeren. Med tre samband, telefon og sirene, ble det helt stille. De nye apparatene var ubrukelige, forklarer Wangen.

Det gamle apparatet, var ikke lenger i produksjon. Wangen tryglet produsenten om tegninger, truet med å lenke seg fast til kontoret deres i Oslo.

– Jeg var desperat. Det er disse høreapparatene som holder meg i jobb.

Etter en tid kom gladmeldingen: Produsenten hadde funnet fem gamle apparater på et lager i London. Trolig de eneste i verden.

Kenneth kjøpte alle fem til seks tusen kroner stykket, men måtte betale selv.

– Jeg fikk avslag fra Nav. Det gis kun støtte til ett sett. Går det i stykker skal det forsøkes reparert, og eventuelt bestilles nytt. Det er ikke aktuelt.

• Følg Fagbladet på Facebook

Stoppet igjen

Med nytt apparat var han klar til innsats igjen. Så var det full stopp igjen i vinter. «Ikke anbefalt som røykdykker,» skrev legen. Innsigelsen var at apparatene kunne smelte under arbeid.

– Dersom det er 200 grader inne i ørene mine, så er ikke problemet at høreapparatet smelter, påpekte Wangen, og lyktes i å få midlertidig godkjenning.

– Jeg ønsker å være i jobb så lenge som mulig. Høreapparat er den eneste tilretteleggingen jeg har søkt om fra Nav, men det å betale av egen lomme er ikke hovedproblemet. Det er at legene stopper operativt personell med gamle og utdaterte tester som ikke er revidert på 11 år, sier han.

Hele 20 prosent av brann- og redningspersonell i Oslo og Akershus har yrkesrelatert skade på hørsel, viser undersøkelser. På brannkonferansen i mars kom det også fram at leger som nekter godkjenning er et generelt problem.

Ekspertene er rivende uenige om røykdykkere med dårlig hørsel

Nå er Arbeidstilsynets veileder som legene følger, under revidering. Men hva gjelder hørsel, så er ekspertene rivende uenige i om det er trygt å la røykdykker få bruke høreapparat eller ikke.

– Det er sterke meninger i fagmiljøet, og de spriker, forteller rådgivende overlege ved Arbeidstilsynet, Tone Eriksen til fagbladet.no.

– Skulle apparatet svikte under et dykk, kan den ansatte være i stor fare. Men fagmiljøet er delt, og vi vil ha dette nærmere utdypet, sier Eriksen.

Utvider høringen

Veilederen skulle være revidert innen sommeren 2017, men det blir etter alt å dømme utsatt.

– Vi må ha en bred høring, og mye må utdypes før vi konkluderer. Veilederen er til for å beskytte arbeidstakernes liv og helse, og da må vi være sikre på hva vi går ut med. Det kan få store konsekvenser om det blir gitt godkjenninger som ikke burde vært gitt, sier Eriksen.

Men allerede nå kan hun opplyse at hvisketesten som brannkonstablene selv er kritisk til, med stor sannsynlighet vil bli erstattet med audiometri. I dag består testen av at legen hvisker tall fra 101 og oppover på fire meters avstand mens brannkonstablene skal gjenta.

– Hva du hører avhenger mye av legens stemme, påpeker Kenneth Wangen.

– Klart han kan røykdykke

– Ingenting tilsier at røykdykkere ikke skal kunne utføre jobben sin med høreapparat, fastslår audiograf Håvard Paulsen ved Akerhus Universitetssykehus (Ahus).

Paulsen er leder av Norsk Audiografforbund, men til daglig audiograf på Ahus. Han har bistått Wangen med hans hørselsproblemer, og kjenner godt til den spesifikke saken.

– Kenneth Wangen er hundre prosent funksjonell. Våre tester viser at han får en optimal funksjon med de hjelpeapparater han bruker, fastslår Paulsen.

Han mener både støtteapparat og dets oppfølging av hørselsskadde, regelverk og tester lider av manglende kunnskap og kompetanse.

– Hvisketesten er absurd. Den har ingen plass i moderne vitenskap. Vi bruker standardiserte tester som gjøres på kalibrert utstyr, sier Paulsen, og undres over kompetansen i tvil til de som lager regelverket.

Gjøres uføre

Paulsen mener yrkesaktive må få lettere tilgang til høreapparater og bedre oppfølging.

– Et høreapparat koster mindre enn ti tusen kroner, og samfunnet får flerfoldig igjen for investeringen. Mange som egentlig er arbeidsføre ender opp som uføre på grunn av manglende hjelp til hørselen, mener han.

For Kenneth Wangens sitt tilfelle, sier Paulsen:

– I følge dagens forskrift får ikke Wangen reserveapparater selv om han er i fare for å miste jobben uten. Han er enten hundre prosent ufør og en kostnad, eller hundre prosent arbeidsfør og en sterk ressurs. Alt som skiller er tilgang til høreapparat. Wangen har lyktes med å holde seg i jobb, fordi han er ressurssterk og bor i et område der det faktisk finnes audiografer, men unødvendig mange egentlig arbeidsføre ender opp som uføre på grunn av manglende tilgang på audiografer, sier Paulsen.