Kari Kjønaas Kjos mener de rødgrønne snakker to språk om vikarbruk, en nasjonalt og en lokalt.
Tri Nguyen Dinh
helge@lomedia.no
Stortingspolitiker Kari Kjønaas Kjos fra Frp mener kommuner som øker grunnbemanningen på sikt tjener inn kostnaden, spesielt det første året.
– Vikarbruk er kostbart. Økes grunnbemanningen kan man både gjøre noe ekstra for pasientene når det er full bemanning, og man slipper å ringe vikarer hvis noen er syke. Og man driver ikke rovdrift på de ansatte. Det gir både bedre tjeneste, bedre arbeidsmiljø og mer fornøyde pasienter, sier Kari Kjønaas Kjos til FriFagbevegelse.
p
– Det gir også en høyere stabilitet i arbeidsstokken. Og gir bedre rekruttering, mener hun.
Trondheim lykkes
Ifølge Norsk Sykepleierforbund og tidsskriftet Sykepleien brukte norske kommuner altså over 1,1 milliard kroner på å leie inn vikarer til helse- og omsorgstjenesten. Det er cirka 100 millioner mer enn i 2017.
Trondheim kommune har tatt tak i problemet og brukte 12 millioner kroner på innleie i fjor. Det er en reduksjon på hele 19 millioner kroner fra 2017.
Ifølge bystyrerepresentant, utvalgsleder for oppvekst og miljø og nestleder i Fagforbundet i Trondheim, Edvin Helland, har det vært en bevisst strategi å ha fokus på heltidsproblematikken.
Større stillingsbrøker gir mindre behov for vikarer. Samtidig har man økt fleksibiliteten slik at helsefagarbeidere kan rullere litt mellom forskjellige helsehus.
Oslo brukte litt mer, likeså Stavanger, enn året før. Mens Bergen brukte 13 millioner mindre enn året før.
Drammen bruker ikke penger på vikarer i det hele tatt.
Sykefraværet ned
Kommuner som har testet ut å ha flere ansatte på jobb enn man strengt tatt trenger, opplever at sykefraværet går ned fordi belastningen går ned. Du får mindre behov for å ringe etter vikarer. Man trenger ikke sette inn en vikar med en gang, mener Kjos.
Bergen kommune er en kommune som har etablert en egen vikarpool. Kjos mener fordelen av vikarpool er todelt.
– Øker man grunnbemanningen, har man ikke behov for en vikarpool. Samtidig ser jeg at det også er nyttig for brukerne med en fast gjeng som er vikarer. Men jeg anbefaler heller å øke grunnbemanningen, sier hun.
p
Milliardsummen i vikarbruk er et overraskende lite tema lokalt i valgkampen. Kari Kjønaas Kjos er av de som mener det burde være mer fokus på det i valgkampen.
– Vi diskuterer dette mye i stortingssalen. Alle partiene der snakker om viktigheten av å få ned vikarbruken, men er ikke så opptatt av det i kommuner man selv styrer. Det er altså ikke samspill mellom sentrale politikere og politikere lokalt på dette. Mange rødgrønne kommuner er elendige på dette. Særlig SV har vært opptatt av problemstillingen, og jeg har utfordret SV fra Stortingets talerstol. De bør i stedet prate med sine egne kommunepolitikere fremfor å detaljstyre kommunene og frata de det lokalpolitiske handlingsrommet, mener Kari Kjønaas Kjos.
– Men det er ofte snakk om penger og bevilgninger?
– Hvis ikke kommunene selv kan gjøre egne vurderinger om dette kan man legge ned kommunene og få staten til å gjøre alt. Vi ønsker en statlig finansiering av omsorgstjenester med nasjonale retningslinjer, men står helt alene om det. Det er ikke bare penger det står om. Det er en vilje til å tenke nytt og bruke mulighetsrommet som er der, mener Kari Kjønaas Kjos.
– Det vil være de kommunene som tilbyr god bemanning, faste stillinger og hele stillinger som vil vinne kampen om de dyktigste ansatte, poengterer Kjos.
Slår tilbake
Solfrid Lerbrekk, arbeidspolitisk talsperson i SV, mener Frp-representanten møter seg selv i døra.
– Hvis Frp virkelig var bekymret for vikarbruken, burde de se til der de selv styrer. Der er man opptatt av å stramme inn budsjettene og bemanningen – nettopp det som fører til økt vikarbruk. Det blir en ond spiral av overarbeid, sykefravær og underbemanning. Jeg har i alle fall aldri sett en eneste Frp-politiker heve fanen for å få inn flere folk i kommunenes velferdstjenester som skole, sykepleie, barnehager eller eldreomsorg, sier Lerbrekk.
– Å få bemanningen opp og vikarbruken ned er en av SVs viktigste kampsaker. Vi jobber systematisk med dette i Oslo, for eksempel, der bruken av deltid går ned og vi setter i gang prøveprosjekter med bruk av vikarpool i barnehagene. Dette kommer selvsagt til å ha vår fulle oppmerksomhet der vi kommer i posisjon etter valget i september.
Barnetrygden øker med 2400 kroner i året for barn over seks år.
Martin Guttormsen Slørdal
NY RAPPORT: Fagbladet har fått innsyn i en spørreundersøkelse som 221 av landets 260 Nav-kontorer har svart på.
Ørn E. Borgen / NTB
NY UTSIKT: – At jeg tar ting med humor, er bare en overlevelsesgreie, sier Berit Hafsmo, som ble kastet ut fra Skitbyen og nå bor her, i en lavblokk et annet sted i Trondheim.
Berit Baumberger
HTV: Erik Borgersrud er hovudtillitsvald for Fagforbundet på Nav Gamle Oslo. – Dyrtid i samfunnet fører til auka utgifter til sosialhjelp. Samtidig kjem det mange flyktninger som treng vår assistanse, dette utfordrar oss. Vi må jobbe effektivt og godt innan dei økonomiske rammene vi har.
Anita Arntzen
RETTFERDIG FORDELING: – Det er veldig store kvinnedominerte yrker i offentlig sektor, og veldig mange i de lavere lønnsjiktene. Et ekstra fokus på lavlønn vil derfor også gi gunstig effekt på likelønn, sier Mette Nord.
Werner Juvik
KUNNSKAP: Som pårørende visste Henriksen at morens atferd var svært avvikende.
Kathrine Geard