HØYSKOLEBAKGRUNN: Flere har fortalt meg at det i stillingsutlysninger ofte står at det søkes etter lærere med helsefaglig bakgrunn, noe som ofte betyr at det søkes etter folk med høyskolebakgrunn, skriver grasrotstemme Hilde Lende Aune.
Illustrasjon: Øivind Hovland
Hjelpepleier og yrkesseksjonsleder Helse og sosial, Fagforbundet Askøy
I dag søker mange rektorer og avdelingsledere på skoler over hele landet etter høyskoleutdannede som de vil at skal undervise i barne- og ungdomsarbeiderfaget og i helsearbeiderfaget.
Hvorfor gjør de egentlig det? Dette er jo ikke mennesker som er utdannet i faget.
Dyktige fagarbeidere
«Det trenger ikke dere å lære. Dere skal «bare» bli helsefagarbeidere. Dette sa en gang en sykepleier som underviste et knippe framtidige helsefagarbeidere. Jeg fikk sjokk da jeg hørte det.
For vi skal ikke «bare» bli helsefagarbeidere. Vi skal bli helsefagarbeidere som er gode og dyktige fagarbeidere.
Hvem er det som gir høyskoleutdannede lov til å snakke ned et fag som de selv mener de skal undervise i? Jeg blir oppriktig provosert når yrkesfaglærere forteller meg at de ikke får lov til å undervise i faget sitt.
Ønsker ingen profesjonskamp i skolen
Yrkesfaglærere er redde for at de skal stå uten jobb fordi høyskolegrupper som vernepleiere og sykepleiere prioriteres og får undervise i et fag de ikke har grunnleggende kompetanse i.
De er også redde for å stå uten jobb fordi Sykepleierforbundet har en god posisjon på videregående skoler, hvilket vil si at tillitsvalgte i forbundet kan være med å bestemme hvem som skal ansettes eller ikke.
Å bringe profesjonskampen inn i skolen er å videreføre det som har skjedd på sykehusene, nemlig at helsefagarbeiderne blir skvist ut. Den samme utviklingen ser vi i barnehagene med pedagognormen.
• Pedagognormen svikter barnehagebarna våre
Sykepleiere foretrekkes
Yrkesfagutdannede har mye viktig kompetanse, men får vi ikke bruke den kompetansen, undergraves faget og de med fagbrev.
Flere har fortalt meg at det i stillingsutlysninger ofte står at det søkes etter lærere med helsefaglig bakgrunn, noe som ofte betyr at det søkes folk med høyskolebakgrunn.
Flere har også sagt til meg at enkelte lærere sier at elevene må bli sykepleiere fordi de er så dyktige. Hvorfor det? Vi trenger minst like mange flinke fagarbeidere.
Jeg er også blitt fortalt av flere at avdelingsledere foretrekker å ansette sykepleiere da de ikke har kjennskap til yrkesfaglærerutdanningen. Enkelte har også fått beskjed om at de ikke kan undervise på VG2 eller i yrkesfaglig fordypning fordi der kan bare sykepleiere og førskolelærere undervise.
Yrkesfaglærerutdanningen er skreddersydd opp mot den videregående opplæringen i helse- og oppvekstfag, og det er en fullverdig lærerutdanning.
Flere spørsmål må besvares
Jeg har inntrykket av at vi som er Fagforbundets tillitsvalgte, ikke har nok kjennskap til denne yrkesgruppa eller hvem de kan henvende seg til.
Hvilken yrkesseksjon hører de til under? Hvorfor har ikke Fagforbundet oversikt over yrkesfaglærerstudentene? Hvem er ansvarlig for å informere de lokale tillitsvalgte om hva yrkesfaglæreren kan gjøre? Dette er spørsmål jeg og mange andre ønsker svar på.
Vi må generelt jobbe videre med å øke statusen til yrkesfaglærere som har yrkesfaglærerutdanning.
Jeg har inntrykket av at vi som er Fagforbundets tillitsvalgte, ikke har nok kjennskap til denne yrkesgruppa
GARASJE: Den enkle garasjen tilfredsstiller ikke et eneste HMS-krav, men nå kommer endelig en ny stasjon i Grovfjord. Verneombud Bjørn-Atle Johnsen er i mål etter sju års arbeid for ny stasjon.
Werner Juvik
DUO: Mette Nord og Jørn Eggum leder de to største LO-forbundene. Representanter fra ledelsen og fagfolk i begge forbund har møttes for å snakke om AFP i privat sektor.
Jo Straube/Håvard Sæbø
Håvard Sæbø
RESULTAT: Oppfølging og tilrettelegging er noko av stikkorda for at dei tilsette ved Kantarellhjemmet i Oslo har fått ned sjukefråveret. Frå venstre Shammim Andreassen Shahid, Birthe Wold Myhre, Evangeline Morales, Mustapha Yacoubi, og Ewa Adamski.
Øystein Windstad
Bensinavgiftene blir relativt sett lavere neste år.
Beate Oma Dahle / NTB
ØNSKE: Det vi trenger er å få økt fribeløpet før trygda til uføre blir redusert, mener Elisabeth Thoresen (i midten).
Simen Gald, Arbeids- og inkluderingsdepartementet