SATSING: Da bibliotekloven åpnet for at folkebibliotek skulle bli debattarenaer, søkte Sør-Varanger om byggestøtte. – Dette var et smart trekk. Biblioteket fikk muligheten til å komme på banen, sier biblioteksjef Dagfinn Gjerde. Her sammen med bibliotekar Nina Strimp.

SATSING: Da bibliotekloven åpnet for at folkebibliotek skulle bli debattarenaer, søkte Sør-Varanger om byggestøtte. – Dette var et smart trekk. Biblioteket fikk muligheten til å komme på banen, sier biblioteksjef Dagfinn Gjerde. Her sammen med bibliotekar Nina Strimp.

Lene Stavå Jensen

Det er slutt på å hviske «hysj» – nå vil de ha liv og røre i bibliotekene

Biblioteket må finne nye bein å stå på i vår digitale verden. I Kirkenes har vinneroppskriften vært nysatsing på scene og godt gammelt norsk-russisk samarbeid.

ingeborg.rangul@fagbladet.no

Midt på torget i Kirkenes ønsker Sør-Varanger bibliotek velkommen på norsk og russisk. Bak de gule dørene åpner en verden med bøker på alle mulige språk seg.

I tillegg bestilles jevnlig depot av andre ønskelige språk, fra finsk til somali, det lånes ut filmer, lydbøker og aviser, arrangeres utstillinger og norskopplæringshjelp.

Rett innfor dørene er en av biblioteket to scener. Da bibliotekloven åpnet for at alle folkebibliotek skal være en debattarena, søkte de støtte fra Nasjonalbiblioteket til å bygge scener.

– Dette var et smart trekk. Biblioteket fikk muligheten til å komme på banen. Vi fikk midler til å lage en scene i første og tredje etasje og dette sto klart til Finnmark Internasjonale Litteraturfestival i 2016, forteller biblioteksjef Dagfinn Gjerde.

Grenselandsbibliotek

Sør-Varanger er Norges eneste kommune med grense til Russland. Midt oppi grensekryssende festivaler, norske fortellerstunder på russisk side og russisk dukketeater i Kirkenes, står bibliotekar Nina Strimp.

Strimp jobbet for Murmansk Fylkesbibliotek i 15 år før hun kom til Kirkenes. Hun har en nøkkelrolle i det langvarige biblioteksamarbeidet med Murmansk.

– Det begynte med at russiske sjømenn ville ha noe å lese, men mange synes det var mye gammelmodig som kom opp i kassene vi fikk fra Deichmanske. Da bestemte vi oss for å kjøpe inn selv og det har vi fortsatt med, sier Strimp.

{f1}

Forelsket i biblioteket

Sammen med stoff om Russland på andre språk utgjør russiskspråklig materiale rundt 30 prosent av utlånet ved Sør-Varanger bibliotek.

– Barna elsker for eksempel Dustefjerten. Generelt er skandinaviske eventyr veldig populære i Russland. De liker å lese om folk som lever så godt. Alle vil lære av vellykkede land, sier Strimp.

Hennes forelskelse i bibliotek startet allerede som 5-åring i Sovjet-tiden. 60 år senere er hun like forelsket og full av begeistring for norsk bibliotekvesen.

– Dere har verdens klokeste biblioteklov, den er basert på demokrati og ikke bare det som er politisk korrekt. Ytringsfriheten er viktig og alle blir hørt. I Russland har vi mange flotte bibliotek og de er godt besøkt, men ideologien styrer og det er klare regler på hva en kan gjøre, mener hun.

Livesendinger med moderne utstyr

I tredje etasje, på scenen med storskjerm som viser barnefilmer på flere språk, sitter Strimp sammen med biblioteksjef Dagfinn Gjerde. Herfra sendes også arrangementer live på nett. Slik har biblioteket funnet seg selv opp på nytt.

I dag har Sør-Varanger bibliotek 150 arrangement i året og 50 000 besøkende. De har investert i kamera, kabler, lys og sceneutstyr som gjør dem i stand til å strømme arrangementer og foredrag som legges ut i sann tid.

– Vi satte inn støtet da koronaen kom og arrangert 14 store produksjoner som opptil 5000 fulgte. Et kunstig høyt tall, men sammen gikk vi gjennom den verste korona-tiden i starten, forteller Gjerde.

Både 1. mai og 17. mai hadde de egen produksjon med utegående reportere på ulike arrangementer og satte sammen et ettermiddagsprogram. Litteraturfestival ble også laget på denne måten og lokalhistorisk forening kjører sine arrangementer fra biblioteket.

– Vi har vært veldig på og vi er relevante. Alle fra politikere til foreninger vil være våre venner og ha sendetid herfra. Vi har fått en maktposisjon og er hot igjen, sier Gjerde.

Det ulykksalige er at virksomheten genererer lite utlån. Stadig flere bøker kasseres på norske biblioteker for å frigjøre plass til publikum.

KAN SELV: Innlevering av bøker er denne treåringen vant til å gjøre selv på innleveringsautomaten på biblioteket. Denne gangen var det hefter av Alf Prøysen på russisk som var lest.

KAN SELV: Innlevering av bøker er denne treåringen vant til å gjøre selv på innleveringsautomaten på biblioteket. Denne gangen var det hefter av Alf Prøysen på russisk som var lest.

Lene Stavå Jensen

Sentralisering og nedlagte filialer

Gjerde flyttet til Kirkenes og startet som bibliotekar i 1986. Da var biblioteket lørdagsåpent og var oppe til klokka 19 hver hverdag. Kommunen hadde elleve biblioteksfilialer, populære eventyrstunder og nærvær på alle skoler.

I dag har kommunen på rundt 10.000 innbyggere hovedbiblioteket i Kirkenes, som er langåpent bare én dag i uken. Ellers kjøper den tjenester av bokbussen til biblioteket i Nesseby/Tana.

I det nye storfylket Troms og Finnmark er det noen store bibliotek, og, som Gjerde selv sier, et Atlanterhav av bittesmå filialer med et voldsomt spenn.

Unngår gimmick-bibliotek

Gjerde har erfaring som alt fra galleridriver til konsertarrangør. Men selv en utadvendt person som liker en dose kaos, savner det gamle biblioteket. Det kan bli mye brød og sirkus.

– Vi har gjort små forsøk på å låne ut ting, men det blir lett et gimmick-bibliotek for å gjøre oss selv relevante. Så det sluttet vi med. Tidligere var folk innom og ble en stund. De chillet og hadde tid. Med strekkoder og automater ordner publikum alt selv. Prisen er at det er mindre publikumskontakt.

Han er bekymret for bibliotekets framtid. Strimp, på sin side, er optimist.

– Nå er vi fire fagutdannede bibliotekarer her som utfyller hverandre for å tilfredsstille kravene til et moderne bibliotek. Selv om vi nå gjør mye digitalt og mye vi må lære oss selv, er antall besøkende på biblioteket selv i korona-tiden hyggelig høyt, sier hun.

Selv da biblioteket måtte stenge i mars i fjor, fortsatte utlånet. I form av tjenesten «De ringer, vi bringer».

{s1}

Fra skriftlig kultur til ny verden

Gjerde, som står foran tidligpensjon etter 35 år, er usikker på hvilke ferdigheter etterfølgeren vil trenge.

– Må framtidens ledere ha bibliotekfaglig bakgrunn selv om det står i loven? Vi må beherske lys og lyd og tv-produksjon og ledelse og ha et nettverk. Som musiker og billedkunstner har jeg et godt nettverk som jeg brukte da jeg kom tilbake til folkebiblioteket 2015 og skulle sette i gang ulike arrangementer. Dette er også kunnskap som blir viktigere. Men hvilken utdannelse er det?

Han vet ikke hvor veien går, men vet den vil bli interessant.

– Vi har beveget oss fra en skriftlig kultur til noe annet. Det er annerledes, men det er jo ikke sikkert at det er dårligere. En ting er i alle fall sikkert. Det er utfordrende.

Det gamle biblioteket eksisterer ikke lenger

Bibliotekene skal hegne om ytringsfrihet og redaktørplakat. De ansatte må følge med i tiden, øke egen kompetanse og fylle lokalene med spennende arrangementer for å tekke publikum. Alt dette samtidig som kommuneøkonomien er stram.

INGEBORG VIGERUST RANGUL

– Folkebiblioteka gjør seg ikke av seg selv, de må prioriteres i kommuneøkonomien rundt om. Den siste bibliotekstrategien fra Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet har tittelen «Rom for demokrati og dannelse». Det synes jeg inneholder essensen. Biblioteka styrker demokratiet, gir alle demokratisk tilgang til kunnskap, folkeopplysning og opplevelse.

HAR ET SAMFUNNSOPPDRAG: – Personale med kompetanse og lokaler som gir rom for mer enn å låne ut bøker, mener Tove Aurdal Hjellnes.

HAR ET SAMFUNNSOPPDRAG: – Personale med kompetanse og lokaler som gir rom for mer enn å låne ut bøker, mener Tove Aurdal Hjellnes.

Werner Juvik

Tove Aurdal Hjellnes er biblioteksjef på Volda folkebibliotek. Hun sitter i Faggruppe bibliotek i Fagforbundet og er veldig opptatt av redaktørplakaten, ytringsfrihet og at bibliotekssjefen skal være fagutdannet slik Folkebibliotekloven slår fast at alle kommuner plikter.

– Personale med kompetanse og lokaler som gir rom for mer enn å låne ut bøker, er viktige redskap i dette arbeidet. Biblioteka må ha ressurser som gjør dem i stand til å utføre de oppgavene oppdragsgiveren og samfunnet rundt forventer av dem.

Dialog på tvers

Fagforbundet og Faggruppe Bibliotek jobber for å oppmuntre til mer dialog mellom bibliotek og samfunnet rundt. Det er dialog med politikere, organisasjoner, enkeltpersoner, bibliotekbrukerne og lokalsamfunnet generelt.

– Dette ligger i alle bibliotekstrategier - både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Folkebiblioteka er der for brukerne sine, for lokalsamfunna. Skolebiblioteka er der for sine brukere og skolene. Det blir bedre og mer lokalt tilpassa bibliotek av sterkere dialog. Dialog ligger i ryggmargen på Fagforbundet og fagbevegelsen, så det er en strategi vi støtter.

For bibliotekansatte gjelder det også å kunne omstille seg, skaffe seg ny kompetanse i takt med at oppgavene og samfunnsoppdraget endrer seg.

– Biblioteket som det var for 30 år siden eksisterer ikke lenger. Å være bibliotekar er i høyeste grad et utadvendt yrke, og et fagområde som ikke står stille. Det stilles i dag krav til å kunne formidle, snakke offentlig, forholde seg til et mangfold av brukergrupper, få ting til å skje, ta initiativ, være arrangør, ordne alt det tekniske, lære folk å bruke digitale tjenester og bruke sosiale medium på en fornuftig måte.

Manglende forståelse

Hjellnes mener dette må gjenspeiles på tre nivåer - hvem som blir rekruttert til bibliotekutdanninga, hva bibliotekutdanninga inneholder, og omstilling, utvikling og kompetanseheving hos dem som allerede er i jobb.

Når det når det gjelder nyansettelser av biblioteksjefer, har hun sett en tendens til at kommuner ønsker søkere med annen utdanningsbakgrunn enn bibliotekutdanning. Kommuner med nye, gode biblioteklokaler, ønsker personale som kan drive biblioteket som kulturhus.

– Det er en manglende forståelse for hvilken kompetanse bibliotekarer besitter. Der har vi en jobb å gjøre, både Fagforbundet og vi som bibliotekarer. På den andre siden vil annen kompetanse i biblioteka være bra, så lenge det bibliotekfaglige er sikra og ligger i bunnen. Siden oppgavene har blitt så mangfoldige, trenger vi mye forskjellig kompetanse.

HAR EGET ANSVAR: Som biblioteksjef i Volda er Tove Aurdal Hjellnes opptatt av løpende diskusjon for å kunne ha et bevisst forhold til hvordan man forvalter ansvaret for redaktøransvaret i biblioteket.

HAR EGET ANSVAR: Som biblioteksjef i Volda er Tove Aurdal Hjellnes opptatt av løpende diskusjon for å kunne ha et bevisst forhold til hvordan man forvalter ansvaret for redaktøransvaret i biblioteket.

Werner Juvik

Et viktig redaktøransvar

Selv om det ikke har vært mange kontroverser knyttet til utviklingen av bibliotekaryrket og bibliotekene, peker Hjellnes på de viktige diskusjonene rundt hvor og om man skal sette grenser for hvem som kan slippe til og bruke biblioteka som arena.

– Lokale tillitsvalgte i Fagforbundet gikk for eksempel mot ledelsen ved Deichmanske da SIAN ville leie lokaler på biblioteket. Nylig var det også en diskusjon om forfatteren J.K. Rowling og Harry Potter-kvelder på bibliotek, etter at Rowling har fremmet kontroversielle synspunkter om transpersoner.

Alle slike diskusjoner rundt demokrati og ytringsfrihet, hvor grensa går og hva som er bibliotekas ansvar, er viktige.

Som biblioteksjef i Volda er Hjellnes opptatt av løpende diskusjon for å kunne ha et bevisst forhold til hvordan man forvalter ansvaret for redaktøransvaret i biblioteket.

– Det finnes kommuner hvor for eksempel kultursjefer og kommunedirektører prøver å overprøve biblioteksjefens valg når det gjelder arrangementer og hva biblioteklokalene skal brukes til, sier hun.

Ikke på sparebluss

Tross forståelse både på statlig og overordna nivå for at bibliotek er viktig, fører dårlig kommuneøkonomi og manglende oppgaveforståelse til at mange folkebibliotek eksisterer på et minimum.

– Her kan Fagforbundet gjøre enda mer for å påvirke lokalpolitikere, lokale partiprogram og egne tillitsvalgte. Vi lever i et samfunn der det blir forventa at folk skal utvikle seg og utdanne seg hele livet - livslang læring. Da er gode bibliotek vesentlig, understreker Hjellnes.

Lene Stavå Jensen

Med strekkoder og automater ordner publikum alt selv. Prisen er at det er mindre publikumskontakt.

Dagfinn Gjerde

Folkebibliotekloven

Den reviderte folkebibliotekloven fra 2013 sier at folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet.

Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.

Folkebiblioteket i tall

I Norge er det 422 folkebibliotek

Antall ansatte er 2463

52.638 egne arrangementer i 2019

25,85 millioner besøk i 2019

Kilde: Bibliotekutvikling.no

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy
SATSING: Da bibliotekloven åpnet for at folkebibliotek skulle bli debattarenaer, søkte Sør-Varanger om byggestøtte. – Dette var et smart trekk. Biblioteket fikk muligheten til å komme på banen, sier biblioteksjef Dagfinn Gjerde. Her sammen med bibliotekar Nina Strimp.

SATSING: Da bibliotekloven åpnet for at folkebibliotek skulle bli debattarenaer, søkte Sør-Varanger om byggestøtte. – Dette var et smart trekk. Biblioteket fikk muligheten til å komme på banen, sier biblioteksjef Dagfinn Gjerde. Her sammen med bibliotekar Nina Strimp.

Lene Stavå Jensen

SATSING: Da bibliotekloven åpnet for at folkebibliotek skulle bli debattarenaer, søkte Sør-Varanger om byggestøtte. – Dette var et smart trekk. Biblioteket fikk muligheten til å komme på banen, sier biblioteksjef Dagfinn Gjerde. Her sammen med bibliotekar Nina Strimp.

SATSING: Da bibliotekloven åpnet for at folkebibliotek skulle bli debattarenaer, søkte Sør-Varanger om byggestøtte. – Dette var et smart trekk. Biblioteket fikk muligheten til å komme på banen, sier biblioteksjef Dagfinn Gjerde. Her sammen med bibliotekar Nina Strimp.

Lene Stavå Jensen

ingeborg.rangul@fagbladet.no

Midt på torget i Kirkenes ønsker Sør-Varanger bibliotek velkommen på norsk og russisk. Bak de gule dørene åpner en verden med bøker på alle mulige språk seg.

I tillegg bestilles jevnlig depot av andre ønskelige språk, fra finsk til somali, det lånes ut filmer, lydbøker og aviser, arrangeres utstillinger og norskopplæringshjelp.

Rett innfor dørene er en av biblioteket to scener. Da bibliotekloven åpnet for at alle folkebibliotek skal være en debattarena, søkte de støtte fra Nasjonalbiblioteket til å bygge scener.

– Dette var et smart trekk. Biblioteket fikk muligheten til å komme på banen. Vi fikk midler til å lage en scene i første og tredje etasje og dette sto klart til Finnmark Internasjonale Litteraturfestival i 2016, forteller biblioteksjef Dagfinn Gjerde.

Grenselandsbibliotek

Sør-Varanger er Norges eneste kommune med grense til Russland. Midt oppi grensekryssende festivaler, norske fortellerstunder på russisk side og russisk dukketeater i Kirkenes, står bibliotekar Nina Strimp.

Strimp jobbet for Murmansk Fylkesbibliotek i 15 år før hun kom til Kirkenes. Hun har en nøkkelrolle i det langvarige biblioteksamarbeidet med Murmansk.

– Det begynte med at russiske sjømenn ville ha noe å lese, men mange synes det var mye gammelmodig som kom opp i kassene vi fikk fra Deichmanske. Da bestemte vi oss for å kjøpe inn selv og det har vi fortsatt med, sier Strimp.

{f1}

Forelsket i biblioteket

Sammen med stoff om Russland på andre språk utgjør russiskspråklig materiale rundt 30 prosent av utlånet ved Sør-Varanger bibliotek.

– Barna elsker for eksempel Dustefjerten. Generelt er skandinaviske eventyr veldig populære i Russland. De liker å lese om folk som lever så godt. Alle vil lære av vellykkede land, sier Strimp.

Hennes forelskelse i bibliotek startet allerede som 5-åring i Sovjet-tiden. 60 år senere er hun like forelsket og full av begeistring for norsk bibliotekvesen.

– Dere har verdens klokeste biblioteklov, den er basert på demokrati og ikke bare det som er politisk korrekt. Ytringsfriheten er viktig og alle blir hørt. I Russland har vi mange flotte bibliotek og de er godt besøkt, men ideologien styrer og det er klare regler på hva en kan gjøre, mener hun.

Livesendinger med moderne utstyr

I tredje etasje, på scenen med storskjerm som viser barnefilmer på flere språk, sitter Strimp sammen med biblioteksjef Dagfinn Gjerde. Herfra sendes også arrangementer live på nett. Slik har biblioteket funnet seg selv opp på nytt.

I dag har Sør-Varanger bibliotek 150 arrangement i året og 50 000 besøkende. De har investert i kamera, kabler, lys og sceneutstyr som gjør dem i stand til å strømme arrangementer og foredrag som legges ut i sann tid.

– Vi satte inn støtet da koronaen kom og arrangert 14 store produksjoner som opptil 5000 fulgte. Et kunstig høyt tall, men sammen gikk vi gjennom den verste korona-tiden i starten, forteller Gjerde.

Både 1. mai og 17. mai hadde de egen produksjon med utegående reportere på ulike arrangementer og satte sammen et ettermiddagsprogram. Litteraturfestival ble også laget på denne måten og lokalhistorisk forening kjører sine arrangementer fra biblioteket.

– Vi har vært veldig på og vi er relevante. Alle fra politikere til foreninger vil være våre venner og ha sendetid herfra. Vi har fått en maktposisjon og er hot igjen, sier Gjerde.

Det ulykksalige er at virksomheten genererer lite utlån. Stadig flere bøker kasseres på norske biblioteker for å frigjøre plass til publikum.

KAN SELV: Innlevering av bøker er denne treåringen vant til å gjøre selv på innleveringsautomaten på biblioteket. Denne gangen var det hefter av Alf Prøysen på russisk som var lest.

KAN SELV: Innlevering av bøker er denne treåringen vant til å gjøre selv på innleveringsautomaten på biblioteket. Denne gangen var det hefter av Alf Prøysen på russisk som var lest.

Lene Stavå Jensen

Sentralisering og nedlagte filialer

Gjerde flyttet til Kirkenes og startet som bibliotekar i 1986. Da var biblioteket lørdagsåpent og var oppe til klokka 19 hver hverdag. Kommunen hadde elleve biblioteksfilialer, populære eventyrstunder og nærvær på alle skoler.

I dag har kommunen på rundt 10.000 innbyggere hovedbiblioteket i Kirkenes, som er langåpent bare én dag i uken. Ellers kjøper den tjenester av bokbussen til biblioteket i Nesseby/Tana.

I det nye storfylket Troms og Finnmark er det noen store bibliotek, og, som Gjerde selv sier, et Atlanterhav av bittesmå filialer med et voldsomt spenn.

Unngår gimmick-bibliotek

Gjerde har erfaring som alt fra galleridriver til konsertarrangør. Men selv en utadvendt person som liker en dose kaos, savner det gamle biblioteket. Det kan bli mye brød og sirkus.

– Vi har gjort små forsøk på å låne ut ting, men det blir lett et gimmick-bibliotek for å gjøre oss selv relevante. Så det sluttet vi med. Tidligere var folk innom og ble en stund. De chillet og hadde tid. Med strekkoder og automater ordner publikum alt selv. Prisen er at det er mindre publikumskontakt.

Han er bekymret for bibliotekets framtid. Strimp, på sin side, er optimist.

– Nå er vi fire fagutdannede bibliotekarer her som utfyller hverandre for å tilfredsstille kravene til et moderne bibliotek. Selv om vi nå gjør mye digitalt og mye vi må lære oss selv, er antall besøkende på biblioteket selv i korona-tiden hyggelig høyt, sier hun.

Selv da biblioteket måtte stenge i mars i fjor, fortsatte utlånet. I form av tjenesten «De ringer, vi bringer».

{s1}

Fra skriftlig kultur til ny verden

Gjerde, som står foran tidligpensjon etter 35 år, er usikker på hvilke ferdigheter etterfølgeren vil trenge.

– Må framtidens ledere ha bibliotekfaglig bakgrunn selv om det står i loven? Vi må beherske lys og lyd og tv-produksjon og ledelse og ha et nettverk. Som musiker og billedkunstner har jeg et godt nettverk som jeg brukte da jeg kom tilbake til folkebiblioteket 2015 og skulle sette i gang ulike arrangementer. Dette er også kunnskap som blir viktigere. Men hvilken utdannelse er det?

Han vet ikke hvor veien går, men vet den vil bli interessant.

– Vi har beveget oss fra en skriftlig kultur til noe annet. Det er annerledes, men det er jo ikke sikkert at det er dårligere. En ting er i alle fall sikkert. Det er utfordrende.