KUNSTNERISK: Vi skal realisere lysdesignerens visjon, sier Kvitnes.
Kathrine Geard
Endrer stemningen med lys
Are Skarra Kvitnes (44)
Lysmester og lysbordoperatør ved Trøndelag Teater
kathrine.geard@fagbladet.no
Are Skarra Kvitnes kom til Trøndelag Teater i 2014 etter å ha jobbet en årrekke i et Oslo-firma som leier ut lyd- og lysutstyr. Teaterets sju lysteknikerne som jobber skiftturnus veksler mellom oppgaven som lysbordoperatør og lysmester. Akkurat nå er Kvitnes lysmester for den kommende forestillingen Amadeus.
– Vi er en del av det kunstneriske teamet som lager forestillingen og skal realisere lysdesignerens visjon, sier Kvitnes.
KONTROLL: Are Skarra Kvitnes styrer lyset via data fra et eget rom bak i salen med god oversikt over scenen.
Kathrine Geard
I moderne scenografi presenterer en lysdesigner en skisse over hvordan lyskastere skal rigges for å få fram stemningen og uttrykket man er ute etter. Ut fra skissen vurderer lysmesteren hva slags utstyr som er tilgjengelig, hva som må kjøpes eller eventuelt lages.
– Lysmesteren har ansvaret for å produsere det som må produseres. Lage elementer, koble det, og se til at alt er tilgjengelig og på plass. Tre uker før premieren monteres alt av lys- og lydutstyr.
Så er det første prøve i salen med lysdesigner til stede, og da begynner arbeidet med å finstille uttrykket. Det sentrale redskapet kalles lysbord. Det er en datamaskin der man kan hente fram farger og posisjoner, sette sammen sekvenser og bestemme tida det skal ta å fade lyset opp og ned, og så videre. Alt programmeres inn i en liste som er operatørens kjøreplan under forestillingen. Lyset forandres for å skape stemningsendring ved sceneskift, men hvor ofte det skjer varierer kolossalt fra stykke til stykke.
– I noen forestillinger er lyset ganske statisk, og forandres bare 10–15 ganger på tre og en halv timer. I en musikal derimot kan det være 250 endringer. Det blir mye å holde styr på når lyseffektene også må være i takt med musikken.
SCENELYS: I noen forestillinger skiftes lyset på scenen stadig vekk, i andre stykker er lyset mer statisk, forteller Kvitnes.
Kathrine Geard
– Så selv om dere har programmert lysendringene kan det ikke skje automatisk?
– Nei, for vi kan ikke programmere skuespillerne og da er ikke automatisering helt trygt. Vi må følge med, høre replikkene og se hvor folk står.
– Når er du fornøyd?
– Jeg er vel fornøyd når alt klaffer. For etter premieren er det egentlig ikke rom for særlig endringer. Maskineriet går og vi er avhengig av at de samme replikkene kommer samme sted hver kveld.
Teknologien utvikler seg hele tida og lysteknikerne må følge med.
– Ofte er det ikke mulig å kjøpe produktene vi trenger og da må vi som regel lage dem selv. Men nye utfordringer er det som gjør jobben interessant for meg. Hadde jeg bare kjørt forestilling ville jeg stagnert.
– Hva er minst gøy?
– Når du har sett samme musikal 50 ganger og egentlig ikke liker musikken en gang. Det blir jo repetitivt for oss som kjører forestillingen.
OPPFINNSOM: Kvitnes liker at de ofte må lage produkter de trenger selv. - Hadde jeg bare kjørt forestilling ville jeg stagnert.
Kathrine Geard
VIKTIG BRIKKE: – Vi er en del av det kunstneriske teamet som lager forestillingen og skal realisere lysdesignerens visjon, sier Are Skarra Kvitnes.
Kathrine Geard
KUNSTNERISK: Vi skal realisere lysdesignerens visjon, sier Kvitnes.
Kathrine Geard
kathrine.geard@fagbladet.no
Are Skarra Kvitnes kom til Trøndelag Teater i 2014 etter å ha jobbet en årrekke i et Oslo-firma som leier ut lyd- og lysutstyr. Teaterets sju lysteknikerne som jobber skiftturnus veksler mellom oppgaven som lysbordoperatør og lysmester. Akkurat nå er Kvitnes lysmester for den kommende forestillingen Amadeus.
– Vi er en del av det kunstneriske teamet som lager forestillingen og skal realisere lysdesignerens visjon, sier Kvitnes.
KONTROLL: Are Skarra Kvitnes styrer lyset via data fra et eget rom bak i salen med god oversikt over scenen.
Kathrine Geard
I moderne scenografi presenterer en lysdesigner en skisse over hvordan lyskastere skal rigges for å få fram stemningen og uttrykket man er ute etter. Ut fra skissen vurderer lysmesteren hva slags utstyr som er tilgjengelig, hva som må kjøpes eller eventuelt lages.
– Lysmesteren har ansvaret for å produsere det som må produseres. Lage elementer, koble det, og se til at alt er tilgjengelig og på plass. Tre uker før premieren monteres alt av lys- og lydutstyr.
Så er det første prøve i salen med lysdesigner til stede, og da begynner arbeidet med å finstille uttrykket. Det sentrale redskapet kalles lysbord. Det er en datamaskin der man kan hente fram farger og posisjoner, sette sammen sekvenser og bestemme tida det skal ta å fade lyset opp og ned, og så videre. Alt programmeres inn i en liste som er operatørens kjøreplan under forestillingen. Lyset forandres for å skape stemningsendring ved sceneskift, men hvor ofte det skjer varierer kolossalt fra stykke til stykke.
– I noen forestillinger er lyset ganske statisk, og forandres bare 10–15 ganger på tre og en halv timer. I en musikal derimot kan det være 250 endringer. Det blir mye å holde styr på når lyseffektene også må være i takt med musikken.
SCENELYS: I noen forestillinger skiftes lyset på scenen stadig vekk, i andre stykker er lyset mer statisk, forteller Kvitnes.
Kathrine Geard
– Så selv om dere har programmert lysendringene kan det ikke skje automatisk?
– Nei, for vi kan ikke programmere skuespillerne og da er ikke automatisering helt trygt. Vi må følge med, høre replikkene og se hvor folk står.
– Når er du fornøyd?
– Jeg er vel fornøyd når alt klaffer. For etter premieren er det egentlig ikke rom for særlig endringer. Maskineriet går og vi er avhengig av at de samme replikkene kommer samme sted hver kveld.
Teknologien utvikler seg hele tida og lysteknikerne må følge med.
– Ofte er det ikke mulig å kjøpe produktene vi trenger og da må vi som regel lage dem selv. Men nye utfordringer er det som gjør jobben interessant for meg. Hadde jeg bare kjørt forestilling ville jeg stagnert.
– Hva er minst gøy?
– Når du har sett samme musikal 50 ganger og egentlig ikke liker musikken en gang. Det blir jo repetitivt for oss som kjører forestillingen.
OPPFINNSOM: Kvitnes liker at de ofte må lage produkter de trenger selv. - Hadde jeg bare kjørt forestilling ville jeg stagnert.
Kathrine Geard