LIVAKTIG: Signe Dalsgaard med hunden hun laget til forestillingen "Assassins".
Kathrine Geard
kathrine.geard@fagbladet.no
– Jeg kan ikke tenke meg en bedre jobb, sier Signe Dalsgaard.
Med en master i arts and craft fra Konstfack i Stockholm, bachelor i produksjonsdesign fra Den norske filmskolen og frilansjobbing i filmbransjen på CV-en fikk hun drømmejobben som rekvisittmaker ved Den Nationale Scene (DNS) i Bergen for ett år siden. Å ta del i teaterets breie kreative fellesskap er voldsomt inspirerende, synes Dalsgaard.
– Her er det så mye kunnskap og sjenerøsitet. Teateret er en kreativ bank av folk med høy materialkunnskap.
FAGKUNNSKAP: Når rekvisittmaker Signe Dalsgaard lager dyr eller andre rekvisitter er valg av materialer som tåler bruken på scenen viktig.
Kathrine Geard
Som rekvisittmaker samarbeider hun tett med teatermalerne, snekkerne, og de andre verkstedene på huset. Og selvsagt rekvisittavdelingen, som har ansvaret for å kjøpe inn, skaffe, lage eller bearbeide rekvisitter. At teatret holder seg med egen rekvisittmaker gir større muligheter til å skape akkurat det forestillingen trenger, påpeker Dalsgaard, som under Fagbladets besøk er i ferd med å modellere et sauehode.
– Neste uke kan jeg lage en lampe i plast som må se ut som den er av glass. Oppgavene er veldig varierte.
Det er scenografen som bestemmer hvordan kulisser og rekvisitter skal se ut.
– Noen legger fram gode tegninger på skissemøtet, andre drodler mer fram noe de vil prøve ut.
Men selv om Dalsgaard utgår fra en nøyaktig tegning fører testing i praksis til at objekter ofte må endres underveis. Eller at materialer må byttes fordi rekvisitten skal brukes annerledes enn forutsatt.
– Kan vi slenge den i gulvet? Det er hele tida en utvikling og vi er aldri helt ferdig før produksjonen er ferdig, sier Dalsgaard, som innrømmer at jobben også er forbundet med en dose prestasjonsangst. Sånn er det når man inngår i en stor stab der alle må holde en høy standard for at forestillingen skal bli bra.
DRØMMEJOBBEN: Signe Dalsgaard stortrives med å jobbe sammen med så mange dyktige faggrupper ved Den Nationale Scene.
Kathrine Geard
– Når er du fornøyd med jobben du gjør?
– Jeg er fornøyd når scenografen er fornøyd og glad når det jeg lager bidrar til et fint resultat.
– Hva er mest utfordrende?
– Noen ting kan være teknisk vanskelig å få til. Og så jobber vi med stramme budsjetter og skal ikke sløse med ressurser.
– Hva er det beste ved jobben?
– Det er kreativiteten. Alle prosjekter er forskjellige og hele huset er fullt av dyktige kolleger jeg får samarbeide med. Det er alltid noe nytt å lære. Jeg vil heller jobbe i fellesskap mot et mål enn å være enslig kunstner. Å få være en del av den organismen et teater er, som gir så mye til mange mennesker, er helt fantastisk. Jeg nyter denne jobben.
EGET VERKSTED: Signe Dalsgaard er teatrets eneste rekvisittmaker, men også kollegene på rekvisittavdelingen lager og bearbeider enkelte ting.
Kathrine Geard
EGET VERKSTED: Signe Dalsgaard er teatrets eneste rekvisittmaker, men også kollegene på rekvisittavdelingen lager og bearbeider enkelte ting.
Kathrine Geard
LIVAKTIG: Signe Dalsgaard med hunden hun laget til forestillingen "Assassins".
Kathrine Geard
kathrine.geard@fagbladet.no
– Jeg kan ikke tenke meg en bedre jobb, sier Signe Dalsgaard.
Med en master i arts and craft fra Konstfack i Stockholm, bachelor i produksjonsdesign fra Den norske filmskolen og frilansjobbing i filmbransjen på CV-en fikk hun drømmejobben som rekvisittmaker ved Den Nationale Scene (DNS) i Bergen for ett år siden. Å ta del i teaterets breie kreative fellesskap er voldsomt inspirerende, synes Dalsgaard.
– Her er det så mye kunnskap og sjenerøsitet. Teateret er en kreativ bank av folk med høy materialkunnskap.
FAGKUNNSKAP: Når rekvisittmaker Signe Dalsgaard lager dyr eller andre rekvisitter er valg av materialer som tåler bruken på scenen viktig.
Kathrine Geard
Som rekvisittmaker samarbeider hun tett med teatermalerne, snekkerne, og de andre verkstedene på huset. Og selvsagt rekvisittavdelingen, som har ansvaret for å kjøpe inn, skaffe, lage eller bearbeide rekvisitter. At teatret holder seg med egen rekvisittmaker gir større muligheter til å skape akkurat det forestillingen trenger, påpeker Dalsgaard, som under Fagbladets besøk er i ferd med å modellere et sauehode.
– Neste uke kan jeg lage en lampe i plast som må se ut som den er av glass. Oppgavene er veldig varierte.
Det er scenografen som bestemmer hvordan kulisser og rekvisitter skal se ut.
– Noen legger fram gode tegninger på skissemøtet, andre drodler mer fram noe de vil prøve ut.
Men selv om Dalsgaard utgår fra en nøyaktig tegning fører testing i praksis til at objekter ofte må endres underveis. Eller at materialer må byttes fordi rekvisitten skal brukes annerledes enn forutsatt.
– Kan vi slenge den i gulvet? Det er hele tida en utvikling og vi er aldri helt ferdig før produksjonen er ferdig, sier Dalsgaard, som innrømmer at jobben også er forbundet med en dose prestasjonsangst. Sånn er det når man inngår i en stor stab der alle må holde en høy standard for at forestillingen skal bli bra.
DRØMMEJOBBEN: Signe Dalsgaard stortrives med å jobbe sammen med så mange dyktige faggrupper ved Den Nationale Scene.
Kathrine Geard
– Når er du fornøyd med jobben du gjør?
– Jeg er fornøyd når scenografen er fornøyd og glad når det jeg lager bidrar til et fint resultat.
– Hva er mest utfordrende?
– Noen ting kan være teknisk vanskelig å få til. Og så jobber vi med stramme budsjetter og skal ikke sløse med ressurser.
– Hva er det beste ved jobben?
– Det er kreativiteten. Alle prosjekter er forskjellige og hele huset er fullt av dyktige kolleger jeg får samarbeide med. Det er alltid noe nytt å lære. Jeg vil heller jobbe i fellesskap mot et mål enn å være enslig kunstner. Å få være en del av den organismen et teater er, som gir så mye til mange mennesker, er helt fantastisk. Jeg nyter denne jobben.
EGET VERKSTED: Signe Dalsgaard er teatrets eneste rekvisittmaker, men også kollegene på rekvisittavdelingen lager og bearbeider enkelte ting.
Kathrine Geard