Her har de ansatte svart belte i nattevask

KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

Miguel Ramirez fører moppen gjennom midtgangen og under seter med vante bevegelser. Kontrollpanelet i førerrommet, flater og skillevegger i passasjervogna er allerede vasket. Søppelkurvene er tømt i en plastsekk.

– Jeg har jobbet som renholder om natta i elleve år. Arbeidstida er ikke noe problem for meg, jeg sover bra om dagen, sier Ramirez.

DREVEN: Miguel Ramirez har jobbet som reinholder om natta i elleve år. Arbeidstida er ikke noe problem for han.

Kathrine Geard

120 millioner reisende

Inne i T-banen er det lyst, men ute er det nattemørke. Det er snart et par timer siden han og 25 andre renholdere startet skiftet ved Oslo Sporveiers hovedverksted på Ryen i Oslo.

T-banen frakter rundt 120 millioner reisende i året og her på basen arbeides det med vask, service og vedlikehold gjennom døgnet for å holde 115 vognsett og fem linjer i drift. Renholderne sørger for daglig renhold, fjerning av graffiti og ødelagte vindusfolier, samt kontroll og klargjøring av togsettene. De jobber bare om natta, men det plager altså ikke Ramirez. Han begynner vakta klokka 21, er hjemme rundt 07 og sover til 14-15-tida. Men hvordan påvirker det familielivet?

– Jeg har fri både fem og seks dager i trekk og er mye sammen med familien da. Det gjelder bare å planlegge å gjøre ting når jeg har fri.

Turnusharmoni

Renholderne har fem- seks ulike turnuser som alle innebærer 17 skift i måneden og maks fem netter i strekk. I skiftordningene inngår som regel jobb hver tredje helg, pluss én natt til lørdag. Til gjengjeld har renholderne friperioder på fire-fem eller seks dager, og lønna er bedre om natta.

TURNUSMAKER: Karl Magne Jensen er verneombud for reinholderne ved T-banens verkstedbase på Ryen.

Kathrine Geard

– Vi tillitsvalgte laget skiftplanen selv for seks, sju år siden. Den ble 100 prosent godkjent. Alle var enige, det har aldri skjedd før, opplyser verneombud Karl Magne Jensen.

Ramirez har fire voksne barn. Kona er hjelpepleier og jobber i eldreomsorgen. Nattarbeid var ikke alltid like greit mens barna var små, innrømmer han.

– De klaget på at pappa aldri var hjemme, eller sov når de ville ha leksehjelp eller bli kjørt til aktiviteter.

– Hva er den største ulempen nå?

– Det er at jeg kan gå glipp av viktige sosiale markeringer og tradisjoner sammen med venner og familie, fordi jeg jobber den kvelden og natta det skjer.

Må snu døgnet

En annen utfordring er overgangen fra nattarbeid til friperioder med normal døgnrytme. I begynnelsen fikk han ikke sove om natta. Det gikk ut over humøret og han måtte ty til sovepiller. Men etter hvert lærte Ramirez seg gode rutiner. Ved overgangen til fridager sover han mye kortere etter den siste vakta slik at han blir trøtt når kvelden lir på.

– Da sover jeg vanligvis hele natta og våkner klokka åtte.

VINDUSVASK: Alle flater i T-banevognene blir vasket og reingjort i løpet av natta.

Kathrine Geard

Nattarbeidet har heller ikke vært til hinder for et høyt aktivitetsnivå på fritida. Ramirez, som opprinnelig er fra Den dominikanske republikk, driver språkkafé for folk som vil lære spansk på Stovner bibliotek. Han er med og lager den flerkulturelle Eras-festivalen, som 25 frivillige innvandrerorganisasjoner står bak, og han sitter i familie- og oppvekstkomiteen i bydel Stovner for partiet SV.

– Det er fint å bli kjent i bydelen og bidra med noe. Jeg liker å være aktiv.

Effektiv rytme

De første timene går arbeidet slag i slag i hallen på Ryen. Renholderne vasker det ene togsettet etter det andre. Fire i arbeidsgjengen har C-sertifikat, som betyr at de kan føre togene inne på verkstedtomta. Når vognene er ferdig rengjort innvendig flytter førerne dem til en annen hall for utvendig vask, og kjører nye møkkete vognsett inn til renholderne, som opererer i lag på tre.

TRIO: Veteranene Morten Hansen, Berit Laspara Hansen og Karl Magne Jensen jobber i et fast lag. Mens de venter på et nytt vognsett benytter Berit gjerne tida til å strikke.

Kathrine Geard

Verneombud Jensen jobber som vanlig med sitt faste lag superveteraner. Selv har han 34 års fartstid i sporveien, de siste ni som nattarbeidende renholder. Men det holder ikke mot ekteparet Morten Hansen og Berit Kaspara Hansen. De har begge vært ansatt i 43 år, og Morten har faktisk jobbet natt i 40 av dem. Før nye vogner glir inn på perrongen rekker vi å spørre om deres syn på nattarbeid.

– Det er verre å jobbe treskiftsordning med vakter både dag, kveld og natt enn rene nattskift med mye fri innimellom, er veteranene skjønt enige om.

– Men klarer dere å sjonglere mellom dag og natt?

– Vi sover ikke mye da. Vi klarer oss med fem timers søvn, og har alltid vært sånn begge to, sier Berit om seg og ektemannen.

– Men du må være litt disiplinert for å jobbe natt. Hvis du kommer hjem, slår på pc-en og holder på til klokka 12-13, legger deg og står opp når du skal på jobb igjen … da går livet ditt fort. Vi sover til rundt 12 og har tid igjen til å få noe ut av dagen.

SUPERVETERAN: Morten Hansen har jobbet natt i 40 år.

Kathrine Geard

Gikk rundt

Tidligere jobbet hun noen år på trikken og hadde tidligvakter. Sto opp når ektemannen kom hjem. Han fulgte ungene til barnehagen og sov noen timer etterpå. Når hun var hjemme igjen gikk han på jobb.

– Men dere så hverandre ikke mye da?

– Nei, det er derfor vi fortsatt er sammen nå, skratter Morten.

Han tror du må være litt spesiell for å like nattejobbing.

– Her trenger vi ikke å være helt A4. Så er det jo deilig med mye fri innimellom, og alle liker lønna, da.

Berit legger til at det jobber mange her som kanskje ikke hadde hatt en annen jobb.

– For dette er en jobb som alle kan utføre. Flere har vært her i mange år.

KAMERATSKAP: Det er et godt miljø blant reinholderne som har mange ulike bakgrunnen, forteller Miguel Ramirez og Hassan Al-Tamimi

Kathrine Geard

Godt kameratskap og hyggelig miljø er selvsagt også viktig for å trives. En kilde til sosial hygge er panten fra tomflasker som folk har lagt igjen i vognene.

– Det er mye penger som blir kasta, altså. Vi samler inn tomflaskene og har brukt panten på blant annet julebord og koldtbord i kantina.

Akkurat nå er det stopp i flaskejakten på grunn av smittefare. Ikke er det så mange flasker for tida heller. Men straks Oslo åpner opp, tar de fatt igjen. Kanskje kan det bli en stor flaskepantefest til sommeren.

– Vi sitter på 20.000 kroner, men kan ikke gjøre noe sosiale akkurat nå, sier Berit.

SØPPEL: Pandemien har gjort at det er mindre møkk og mindre søppel på t-banene enn i vanlige tider, forteller Karl Magne Jensen

Kathrine Geard

Nattlig pause

Rundt 00.30 er alle vogner i første pulje rengjort. Mens de venter på plassering av nye tog som er på vei inn til basen har renholderne matpause. Det kan fort drøye halvannen time før de kommer i gang med arbeidet igjen. Men som regel rekker hver person å vaske seks-åtte vogner før vakta er omme klokka 06.15. Under pandemien blir de ofte ferdig før. Færre reisende gir mindre søppel og renere vognsett. Ikke minst i helgene når de i normale tider risikerer å måtte hanskes med både oppkast og avføring. Men Ramirez gjør ikke noe nummer av at det kan være en drittjobb.

– Jeg tar det med et smil om munnen. Vanskelige dager har man i alle jobber, understreker han.

Ellers er jobben tøffest vinterstid. Det er kaldt i verkstedet og grus og salt dras inn i vognene. For å få det vekk trengs mye mer vann og de må bruke nal.

– Det er mer krevende fysisk, det sliter på kroppen. Det er viktig å passe på ergonomien ellers kan du få vondt i skulder eller rygg, sier Ramirez.

Både veteranlaget og andre kolleger som stevner mot pensjonsalderen viser likevel at dette er en jobb man kan bli gammel i. Men Ramirez har en liten plan om å skifte spor.

– Her i sporveien er det muligheter til å gå videre. Jeg kan tenke meg å ta trikkeførerkort.

REINT: T-banen frakter ca. 120 millioner reisende i året og her på basen arbeides det med vask, service og vedlikehold gjennom døgnet for å holde 115 vognsett og fem linjer i drift.

Kathrine Geard