Jubler for økte stillinger og mer ansvar på rekordtid

KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

Kampen for heltid og større stillinger har stått på dagsordenen i mange år. Til tross for at partene i kommunesektoren er enige, og mange kommuner har vedtatt tiltak for å redusere deltidsarbeid, går det i hovedsak svært sakte framover. Men det må ikke være sånn. Da det endelig ble tatt grep i Lesja fikk de på plass større stillinger, nærmest i en fei.

GJENNOMSLAG: Ansatte ved Lesja helsehus er glade for at de endelig fikk større stillinger. Fra v Tove Iren Skaug, Tove Lovinda Gundersen, Ann Sillibakken Riis, Elin Baukhol, Anne Håkenstad, Ruth Borgny Karlsen, Berit Kleiven Kronberget og Marita Aaheim.

Kathrine Geard

Lang forhistorie

Tove Lovinda Gundersen er hjelpepleier på skjerma avdeling ved sykeheimen i Lesja kommune og plasstillitsvalgt for Fagforbundet siden juni i fjor. Større stillinger hadde i årevis vært et uttalt ønske blant mange av kollegene. Da den gamle sykeheimen ble utvidet med en ny moderne avdeling og inkludert i nye Lesja helsehus i oktober, mente Gundersen det var en gyllen anledning. Med friskt mot tok hun opp medlemmenes behov for mer fast arbeid. Den gangen fikk hun et nei.

Kort etter ble det imidlertid lederskifte. Marita Aaheim tok permisjon fra sin faste stilling som leder for tjenesteområdet helse- og rehabilitering i Lesja kommune, og ble sjef for helsehuset. Det ble starten på et fruktbart samarbeid.

– Jeg kontaktet ny leder med en gang det var snakk om å lyse ut en deltidsstilling, og sa fra at vi var mange i avdelingen som ønsket større stilling, forteller Gundersen når Fagbladet møter henne, kolleger og kommunale ledere i det nye helsehuset. Det er en fornøyd gjeng som deler historien om hvordan de på rekordtid lyktes med få på plass større stillinger.

Klar for aksjon

Gundersen fikk nemlig gehør for budskapet om å bruke prosentene på allerede fast ansatte.

Aaheim var fra før tilhenger av heltid, og så samtidig at det måtte gjøres noe med turnuser, deltidsstillinger og kompetansebehov, etter mange år med lite utvikling på sykeheimen.

– Jeg har alltid irritert meg over at det er så mye ufrivillig deltid i kvinnedominerte yrker, sånt finnes ikke på typiske mannsarbeidsplasser, sier Aaheim.

En effektiv prosess og et tett samarbeid mellom leder, tillitsvalgte og teamleder ble dratt i gang. Kommunesektorens arbeidsgiverorganisasjon, KS, var også med.

– KS sitter på mye erfaring og kunne gi råd og innspill, og sparket oss litt i gang i desember i fjor, sier Aaheim.

De aller fleste ansatte på sykeheimen er organisert i Fagforbundet, og Aaheim framhever at hun har hatt særlig god dialog med plasstillitsvalgt Tove Gundersen.

– Hun har gjort en enorm innsats med å kartlegge og holde dialog med sine medlemmer.

FERSKINGER: Tillitsvalgt Tove Gundersen med de to unge og fornøyde helsefagarbeidere, Silje Bjørnvolden og Malin Elisabeth Moen.

Kathrine Geard

Alle ble hørt

Blant de 27 i turnusen på sykeheimen var det mange med små deltidsstillinger. Noen hadde så lav som 15 prosentstilling, men de fleste arbeidet i stillingsbrøker på over 50. En sykepleier og elleve helsefagarbeidere ville ha økt stilling, i et spenn fra fem til 60 prosent. Alle fikk ønskene sine oppfylt.

– Nå har alle ansatte mellom 75 og 100 prosents stilling, sier Aaheim, som opplyser at småprosentene summert utgjorde 185 prosent.

Med andre ord er grunnbemanningen økt med 1,85 stilling. Dessuten skal stillinger heretter som hovedregel lyses ut som heltidsstillinger. Hittil har det skjedd med fire stillinger.

Kostnadene til stillingsutvidelsene for fast ansatte er foreløpig dekket ved bruk av vikarbudsjettet. For å fylle turnusen har sykeheimen alltid leid inn mange vikarer, pluss at fast ansatte har jobbet ekstra og fått overtidsbetalt. I dag er vikarbruken betydelig redusert.

– Det er blitt mer forutsigbart for oss som arbeidsgiver og for de ansatte. De har en fast turnus, i stedet for å måtte shoppe vakter, sier Aaheim, som vedgår at det kan bli en budsjettsmell.

– Men jeg tror ikke det blir så voldsomt. Dessuten dreier dette seg om langtidstenkning også. Det er vanskelig å rekruttere i distriktene og vi holder ikke på gode folk om de bare får små stillinger.

Støtte fra administrasjonen

Dette og at Lesja kommune tidligere hadde brukt beskjedne midler på helsesektoren, var noe Aaheim la vekt på da hun la fram endringene for politikerne.

– Jeg rakk ikke spørre politikerne om lov, men har informert i etterkant og fått stående applaus.

Men de ledende kommunebyråkratene har vært koblet på hele veien. Kommunedirektør Frank Westad sier at kommunen støtter arbeidet for større stillinger.

– Dette er supert og skulle bare mangle. Dette er god arbeidsgiverpolitikk. I det lange løp tjener vi på det og det er gunstig for samfunnet og innbyggerne.

– Hva med den økonomiske siden av dette?

– Alt henger sammen med alt. Om gode løsninger over tid koster litt, så har det andre effekter for organisasjonen, ledelsen, ansatte og samfunnet.

– Dette er en kostnad dere bør ta?

– Ja jeg tenker det. Vi må gå foran og vise vei. Faste hele stillinger, kompetanseheving, inkludering og medvirkning. Det er viktige stikkord for kommunen. Flere større stillinger gjør at folk kommer hit, tar med familien og bosetter seg. Det igjen vil påvirke rammetilskuddet, sier han til Fagbladet.

Nye helsearbeidere og innbyggere

Helse- og utviklingssjef, Therese Hole, er opptatt av at kommunen må forvalte ressursene de har på en god måte.

– Nå var det et generasjonsskifte med ny leder og en anledning til å prøve noe nytt. Også når det gjelder å se potensialet i folk og løsrive seg fra tradisjonell oppgavefordeling, sier hun, med henvisning til at helsehuslederen er tilhenger av å jobbe teambasert og har delegert flere oppgaver til ansatte. Ansvaret for å lage ny grunnturnus fikk to hjelpepleiere.

– Det var en overgang å skulle lede et helt helsehus og ikke kunne jeg noe om turnus heller. Derfor var godt samarbeid nødvendig, sier Marita Aaheim, som konstaterer at resultatet er blitt en veldig god og tilrettelagt turnus som tar hensyn til de ansattes ulike livsfaser og behov.

Ikke langvakter

Hjelpepleier Anne Håkenstad var ikke vanskelig å be da helsehusjefen trengte turnushjelp.

– Jeg har sittet med ønsketurnusen klar i mange år, smiler hun.

Forskere mener langvakter er en del av løsningen på deltidsproblemet, ikke minst for å få helgene til å gå opp. Flere steder er det prøveprosjekter med dette. Langvakter har så langt ikke vært aktuelt på Lesja.

– Vi så på det, men følte vi fikk så få goder av det. Folk vil gjerne ha lange friperioder eller noe annet tilbake, men det fikk vi ikke til, forklarer Håkenstad.

Fast ansatte går vanlige vakter og jobber hver tredje helg. Det betyr at de fortsatt må ty til innleide vikarer i helgene.

– Ideelt sett burde vi vært flere ansatte, men da ville vi vært overbemannet i ukedagene, sier Håkenstad.

Gode vikarer må altså til. Dessuten tar ansatte en ekstra vakt på en lørdag om det trengs.

Fagforbundets tillitsvalgte peker på at det ble enklere å få folk til å ta et tak når de fikk større stillinger og et større ansvar.

– Før var det mange som ikke ville gå nattvakt, men nå er miljøet et helt annet. Det gjør at vi ser på arbeidsplassen på en annen måte. Vi stiller opp og gjør en innsats, sier Tove Gundersen.

FJELLKOMMUNE: Større stillinger er viktig for rekrutteringen mener Ruth Borgny Karlsen, Berit Kleiven, Tove Gundersen, Malin Elisabeth Moen, Ann Sillibakken Riise, Elin Bankhol og Silje Bjørnvolden

Kathrine Geard

Større trygghet

Et annet aspekt er at det før var veldig mange ufaglærte som jobbet ved sykeheimen. Flere større stillinger sikrer også større faglig og psykologisk trygghet, framhever Aaheim.

– For en sykepleier med ansvar for et sykehjem er det noe annet å bare ha ufaglærte assistenter rundt seg på jobb, enn faglærte kolleger man kan sparre med. Det er ingen sykepleier som klarer å gjøre jobben aleine uten helsefagarbeidere, sier hun.

Da Aaheim tok over var det enormt mange avvik, som for en stor del skyldtes personalmangel. En effekt av omleggingen er også at dette er betydelig redusert.

– Nå er det alltid faglærte på jobb og den faglige kvaliteten på arbeidet har økt. Vi er i en god prosess. Jeg opplever at det er blitt en ny giv og en ny motivasjon blant de ansatte, sier Aaheim, og trekker fram at flere hadde jobbet ufrivillig deltid i årevis.

Stanget i tolv år

Tove Gundersen fikk skjøtet på stillingen sin fra 75 til 90 prosent, og er veldig fornøyd med det. Enda gladere er kanskje Berit Kleiven Kronberget, som gikk opp fra 50 til 100 prosent. Hun hadde prøvd å skaffe seg en større stilling i tolv år.

– Full stilling er kjempeviktig. Det lønner seg når det gjelder pensjon og på alle måter. Jeg er aleine med to unger. Nå har jeg bedre og forutsigbar økonomi, og slipper å jakte på ekstravakter hele tida.

Ann Sillibakken Riise har økt med beskjedne 75 til 80 prosent, og var egentlig fornøyd med å ta ekstravakter ved behov.

– Men så fant jeg ut at det var dumt å drive med ekstravakter. Det var bedre få det fast på papiret, for pensjonen og slikt, sier hun.

De to yngste i flokken, Silje Bjørnvolden og Malin Elisabeth Moen, gikk begge fra 25 til 85 prosent stilling. Det er begge tilfredse med.

– Det gir trygghet. Før tok jeg ekstravakter, men det var uforutsigbart. Du måtte være tilgjengelig hele tida og det ble mye helgejobbing, sier Bjørnvolden.