ER ET TEAM: Som leder er Nina Seim faglig ansvarlig for arbeidet og hun har personalansvar for tre malere, samt tekstil- og rekvisittmaker.
Kathrine Geard
Maler fram illusjoner
Nina Seim (64)
Leder malersalen ved Den Nationale Scene
kathrine.geard@fagbladet.no
– Jeg ser meg selv mest som maler, sier Nina Seim, som har utdanning i både tekstilt kunsthåndverk og videreutdanning i teatermaleri. Men som leder for malersalen er hun også faglig ansvarlig for arbeidet og hun har personalansvar for tre malere, samt tekstil- og rekvisittmaker.
MODELL: Nina Seim foretrekker å ha en modell av scenekulissene som utgangspunkt for teatermalernes arbeid.
Kathrine Geard
– Vår fremste oppgave som teatermalere er å etterkomme scenografens visjoner for stykket. Vi er en serviceavdeling for å få et best mulig resultat på scenen. Hvor mye vi legger igjen av oss selv varierer. Noen scenografer har ferdige løsninger andre gir oss litt friere tøyler.
Seim liker best når scenografen presenterer en ordentlig modell i målestokk 1:25 av hvordan scenekulissene skal se ut. Digitale verktøy gjengir som oftest farger og materialitet litt feil.
– En modell gir bedre inntrykk av hvordan scenen skal være. Vi må ta hensyn til materialer, lys, og at malingen må tåle slitasje. Vi bruker spesiell teatermaling, forteller Seim, som har som stått på lønningslista til DNS helt siden 1988.
– Hva kjennetegner teatermaleri?
– Det mest spennende er illusjon og perspektiv. Illusjonsmaleri er for eksempel å male en stol som ser tredimensjonal ut på en flat vegg, eller få tre til å se ut som marmor. I perspektivmaling bruker vi blant annet knep for å få ting til å se langt unna ut.
FLYTTEFOT: Nina Seim og teatermaler Maria Hjelmeland i dagens malersal. Snart skal de flytte til større lokaler.
Kathrine Geard
– Hva er det mest utfordrende?
– Det mest frustrerende er iallfall hele logistikken. Malersalen i teatret vårt er så liten at vi må bruke veldig mye tid på å planlegge. Vi må gjøre ting i en bestemt rekkefølge, sånn at vi for eksempel ikke sperrer for transport opp og ned fra magasinet. Og det må passe inn med det som skjer på andre verksteder.
Nettopp plassmangel gjør at 40 ansatte på teaterets verksteder før sommeren flytter til et næringslokale på Laksevåg. Der får malerne tre ganger større plass, men taper samtidig noe ved at ikke alle lenger er under samme tak.
– Hva er det beste med jobben?
– Det er å få være kreativ. Å jobbe med farger og materialer og å føle seg som del av noe større. Teatret er befolket av mennesker med stor kjærlighet til yrket sitt. Det er et arbeidsfellesskap der vi er en del av en lang tradisjon, med gode kolleger og kunnskaper som det er veldig fint å være en del av.
Teatermalerne føler de er viktige brikker, men blir veldig sjelden nevnt i programmene.
– Vi er litt usynlige, og har mer distanse til sceneaktørene enn teknikerne som jobber direkte på forestillingene.
GLEDE: Å jobbe med farger og materialer og å føle seg som del av noe større er det beste med jobben, synes Nina Seim.
Kathrine Geard
Kathrine Geard
ER ET TEAM: Som leder er Nina Seim faglig ansvarlig for arbeidet og hun har personalansvar for tre malere, samt tekstil- og rekvisittmaker.
Kathrine Geard
kathrine.geard@fagbladet.no
– Jeg ser meg selv mest som maler, sier Nina Seim, som har utdanning i både tekstilt kunsthåndverk og videreutdanning i teatermaleri. Men som leder for malersalen er hun også faglig ansvarlig for arbeidet og hun har personalansvar for tre malere, samt tekstil- og rekvisittmaker.
MODELL: Nina Seim foretrekker å ha en modell av scenekulissene som utgangspunkt for teatermalernes arbeid.
Kathrine Geard
– Vår fremste oppgave som teatermalere er å etterkomme scenografens visjoner for stykket. Vi er en serviceavdeling for å få et best mulig resultat på scenen. Hvor mye vi legger igjen av oss selv varierer. Noen scenografer har ferdige løsninger andre gir oss litt friere tøyler.
Seim liker best når scenografen presenterer en ordentlig modell i målestokk 1:25 av hvordan scenekulissene skal se ut. Digitale verktøy gjengir som oftest farger og materialitet litt feil.
– En modell gir bedre inntrykk av hvordan scenen skal være. Vi må ta hensyn til materialer, lys, og at malingen må tåle slitasje. Vi bruker spesiell teatermaling, forteller Seim, som har som stått på lønningslista til DNS helt siden 1988.
– Hva kjennetegner teatermaleri?
– Det mest spennende er illusjon og perspektiv. Illusjonsmaleri er for eksempel å male en stol som ser tredimensjonal ut på en flat vegg, eller få tre til å se ut som marmor. I perspektivmaling bruker vi blant annet knep for å få ting til å se langt unna ut.
FLYTTEFOT: Nina Seim og teatermaler Maria Hjelmeland i dagens malersal. Snart skal de flytte til større lokaler.
Kathrine Geard
– Hva er det mest utfordrende?
– Det mest frustrerende er iallfall hele logistikken. Malersalen i teatret vårt er så liten at vi må bruke veldig mye tid på å planlegge. Vi må gjøre ting i en bestemt rekkefølge, sånn at vi for eksempel ikke sperrer for transport opp og ned fra magasinet. Og det må passe inn med det som skjer på andre verksteder.
Nettopp plassmangel gjør at 40 ansatte på teaterets verksteder før sommeren flytter til et næringslokale på Laksevåg. Der får malerne tre ganger større plass, men taper samtidig noe ved at ikke alle lenger er under samme tak.
– Hva er det beste med jobben?
– Det er å få være kreativ. Å jobbe med farger og materialer og å føle seg som del av noe større. Teatret er befolket av mennesker med stor kjærlighet til yrket sitt. Det er et arbeidsfellesskap der vi er en del av en lang tradisjon, med gode kolleger og kunnskaper som det er veldig fint å være en del av.
Teatermalerne føler de er viktige brikker, men blir veldig sjelden nevnt i programmene.
– Vi er litt usynlige, og har mer distanse til sceneaktørene enn teknikerne som jobber direkte på forestillingene.
GLEDE: Å jobbe med farger og materialer og å føle seg som del av noe større er det beste med jobben, synes Nina Seim.
Kathrine Geard