KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

I en 6000 kvadratmeter stor bygning i Oslo er hyller og gulvflater proppfulle av forskjellige produkter myntet på barn og voksne med funksjonsnedsettelser, og ikke minst en aldrende befolkning. Hjelpemidler og teknologi som skal sørge for at flest mulig kan delta på skole, fritidsaktiviteter og i arbeidslivet. Eller som skaper trygghet og bidrar til mestring i hverdagen. Slik som senger, løftestoler og en lang rekke ulike produkter for varsling, hygiene, løfting, transport, gange, kommunikasjon, hørsel og syn, for å nevne noe. Langs en av reolene står eske på eske med tradisjonelle rullatorer stablet i høyden.

– Det er topproduktet vårt, opplyser avdelingsleder for lager og teknisk ved Nav Hjelpemiddelsentral Oslo, Rune Tønsberg mens han viser Fagbladet rundt i bygningen som en gang huset Standard telefon- og kabelfabrikk.

POPULÆRE: Rullatorer er det det går mest av hos Hjelpemiddelsentralen Oslo.

Kathrine Geard

Varige behov

Bare i 2021 leverte de ut 6900 rullatorer. De neste på topp tre-lista over største produktgrupper er elektriske rullestoler og scootere. Nav tar seg bare av kategorien varige utlån, definert som mer enn to år. Det er altså folk med permanente funksjonsnedsettelser, enten medfødt eller som følge av ulykke, sykdom og alder som får hjelpemidler herfra. Midlertidige behov, som typisk etter en operasjon, tar kommunene seg av.

– Mange blander oss med hjelpemiddelformidlingen, som er kommunalt drevet. Vi leverer hjelpemidler til personer som har et varig behov til kommunene, så er det kommunene som sprer dem ut til brukerne, sier Tønsberg.

{f1}

Det er kommunenes ergoterapeuter som bestiller hjelpemidler som innbyggerne har søkt om og fått innvilget hos Nav. Hjelpemiddelsentralen kjører så ut varene til de kommunale formidlingene, to til tre ganger i uka. Ergoterapeutene sørger også for tilbakelevering av hjelpemidler som går ut av bruk til hjelpemiddelsentralen.

LES OM TO SCOOTERBRUKERE HER

BARNEAPPELL: Forskjellige rullende hjelpemidler med størrelse og utforming myntet på barn.

Kathrine Geard

Behovet vokser

Hjelpemiddelsentral Oslo betjener både bydelene i hovedstaden og de gamle Akershus-kommunene på Romerike, i Follo og Bærum, og er den ubestridt største av landets 14 hjelpemiddelsentraler. Faktisk skjer en firedel av all hjelpemiddelformidling i Norge herfra. I fjor ble det satt ny rekord og levert ut til sammen 176.300 hjelpemidler. Men vekst er ikke noe mål i denne bedriften.

– Vi er i en særstilling og ønsker oss færrest mulig kunder, påpeker Tønsberg.

Men det er et ønske som neppe blir oppfylt. Hjelpemiddelsentralene har for alvor begynt å merke eldrebølgen. Antallet hjelpemiddelbrukere vokste med 5,5 prosent i løpet av fjoråret. Samtidig anslår Nav at formidlingen av hjelpemidler vil vokse med 45 prosent og 68.000 flere hjelpemiddelbrukere fram mot 2035. Navs omverdensanalyse for 2021 bygger på prognoser om at befolkningen vil aldres meget sterkt de nærmeste åra.

Eldreboom

Aldersgruppa over 75 år er ventet å øke med nær formidable 70 prosent, mens antallet innbyggere over 67 år vil øke med over 40 prosent. For Oslos del viser en framskrivning at antallet innbyggere over 80 år vil doble seg til 2040. En slik dramatisk økning i antallet eldre gjør naturligvis at hjelpemiddelsentralen og dens tjenester må utvikles for å holde tritt. For de gjør mer enn bare å levere ut hjelpemidler. En viktig del av virksomheten er vedlikehold og reparasjon av hjelpemidler. De har både teknikere som reiser ut og bistår brukerne, og teknikere som tar seg av returnerte produkter på et verksted i hjelpemiddelsentralen. Andre tjenestetilbud er tilpassing og formidling av biler med spesialutstyr, tolketjeneste, og ikke minst rådgivning og veiledning.

FLERE TJENESTER: Teknikere tar seg av returnerte produkter.

Kathrine Geard

Små hjelpemidler

Det siste foregår i hjelpemiddelsentralens utprøvingssenter og demo-rom i et moderne kontorbygg tvers over veien for lageret. Seniorrådgiver Helena Erstad jobber i seksjonen for veldig små dingser, det vil si sanserelaterte hørselshjelpemidler.     

{u1}

– Vi tilbyr utrolig mange forskjellige hørselshjelpemidler. Selve høreapparatdelen er et behandlingshjelpemiddel som folk får gjennom Nav Arbeid og ytelser. Men vi har for eksempel en rekke varslingsprodukter for at folk skal kunne høre hva som skjer hjemme. Den aller minste dingsen er nok en programmeringsenhet som ser ut som en sukkerbit og skal kobles til andre samtalehjelpemidler, sier Erstad, som bruker mye av sin tid på å informere samarbeidspartnere og å gi råd til brukere. Ofte handler rådene om hva seniorer selv kan gjøre for å mestre hverdagen når syn, hørsel og fysikk generelt svekkes.

– Sanseområdet er så usynlig, så vi jobber med å få folk til å huske at de skal ha riktige briller, de skal ha godt lys og de skal ha høreapparater, sier Erstad.

SANS FOR BALANSE: Seniorrådgiver Helena Erstad jobber med hørselsrelaterte hjelpemidler.

Kathrine Geard

Hørsel og demens

Hun peker på at hørsel er en grunnleggende viktig sans. Mange eldre sliter med dårlig balanse. Forskning viser at bruk av høreapparat faktisk gir bedre balanse og dessuten motvirker demens. Derfor er høreapparatet helt essensielt for at alle de gamle som skal bo hjemme kan fungere best mulig.

– Det er viktig være klar over sammenheng mellom hørsel og demens. Hjernen trenger stimuli gjennom både syn og hørsel. Derfor bør folk begynne med høreapparat tidlig og ikke vente til de blir 75. Det er en enkel og rimelig investering, sier Erstad, som mener alle har et ansvar for å ta vare på seg selv og forberede seg på alderdommen.

I en tid der øreplugger, propper og hodetelefoner florerer, har hun et håp om at nye typer høreapparater med lignende utforming, som er i kjømda, vil fjerne stigmaet og gjøre bruken enklere.

Rammeavtaler og sortiment

Hjelpemiddelsentralenes omfangsrike sortiment bestemmes på bakgrunn av sentrale anbud fra leverandører, og produkttesting av hjelpemiddelsentralenes fagfolk. Faktorer som pris, miljø, kvalitet, nytte og brukervennlighet avgjør rangering innen ett produktområde og hvilke leverandører kontoret for brukeranskaffelser inngår fireårige rammeavtaler med.

– Selv om det kommer noe veldig fancy, er det ikke alltid vi kan ta dette inn dersom en eksisterende rammeavtale har et produkt som dekker brukerens behov, sier Rune Tønsberg.

Over år har mange nye produkter kommet til og gamle forsvunnet ut. En årsak er at produkter som blir vanlige forbruksvarer ikke lenger defineres som hjelpemidler. For eksempel var elektriske tannbørster et hjelpemiddel for mange år siden. Tidligere var også elektriske sykler noe hjelpemiddelsentralen leverte.

– Nå selges slike sykler over alt og har falt ut av vårt sortiment. Derimot har vi elektriske trehjulssykler og andre typer spesialsykler, sier Tønsberg.

SORTIMENT: Elektriske trehjulssykler og andre typer spesialsykler på hjelpemiddelsentralens demosenter.

Kathrine Geard

Levende hjelpemiddel

En annen grunn til endringer i utvalget er at leverandører slutter å lage et produkt. Kanskje er teknologien litt gammel og det norske markedet for lite for produsenten. Mange produkter blir produsert i Asia. Motsatt har innovasjon og digitalisering brakt nye produkter i hus. Et levende hjelpemiddel er oppmøtetolk, videotolkning og bildetolkning for personer med nedsatt hørsel. Etterspørselen etter bildetolkning vokste kraftig under pandemien. En tolk sitter da i hjelpemiddelsentralen og tolker via skjerm, for eksempel en samtale mellom en bruker og dennes bankforbindelse, gjennom bruk av tegnspråk eller skrift.

TRANSPORT: Hjelpemiddelsentralen leverer ut til kommunene. Mens kommunene sørger for retur av utstyr.

Kathrine Geard

Gamle hjelpemidler med ny teknologi

Nede i lagerhallen stopper Tønsberg ved en samling rullestoler. Det er denne typen tradisjonelle produkter de driver absolutt mest med. Men digitaliseringen har medført mye nytt også på dette feltet. En del elektriske rullestoler kommer nå med sporingsfunksjon, som gjør det mulig å sjekke status og se hvor rullestolbrukeren befinner seg. Det vil forutsette samtykke fra brukeren, som dessuten kan velge å slå av sporingsfunksjonen.

– Men er brukeren på tur i Lillomarka og får driftsstans, kan sporingen slås på slik at vi ville kunne se hvor rullestolen er, og brukeren kan tilkalle hjelp. Men foreløpig er ikke dette systemet tatt i bruk på grunn av personvernet.

Reparasjon og gjenbruk

I et rom på verkstedet holder Tina Jensen på å stryke et stykke stoff. Teknikerstaben hos Nav Hjelpemiddelsentral Oslo teller til sammen 33 ansatte. Jensen er den eneste møbelskredderen blant dem. Hennes unike oppgave er å skreddersy og tilpasse hjelpemidler til den enkelte bruker. Tønsberg forteller at de var litt usikre på tilfanget arbeid da de opprettet stillingen.

– Men det viste seg at hun har mer å gjøre enn hun klarer å ta unna.

TEKNIKER: Møbelskredder Tina Jensen tilpasser hjelpemidler til unike brukere.

Kathrine Geard

I en annen del av verkstedet jobber tekniker Jostein Haagseth med å vedlikeholde og reparere en rullestol som er kommet i retur. Hjelpemidler er kostbare, og det er et krav at hjelpemiddelsentralen skal gjenbruke ca. 33 prosent av alt de leverer ut og får i retur. Før et hjelpemiddel leveres ut til en ny person må teknikerne sørge for at det er i god stand og ser nytt ut. I tillegg til gjenbruk lokalt sender hjelpemiddelsentralen mye brukt utstyr i gave til land som ikke har like strenge standardkrav som Norge.

– Gjennom et samarbeid med Hjelpemiddelfondet, har vi formidlet mye brukt utstyr til Uruguay og Argentina. Uruguay har etablert to hjelpemiddelsentraler og Argentina en, etter den norske modellen. I tillegg til å bidra med utrangerte hjelpemidler, har vi også holdt kurs i hvordan hjelpemidlene kan brukes. Vi er stolte av dette arbeidet, sier Tønsberg.

GJENBRUK: Tekniker Jostein Haagseth vedlikeholder og reparerer utstyr for videre bruk.

Kathrine Geard

Grenseløs hjelpemiddelbruk

Med alderen trenger mange et bredt spekter hjelpemidler for å kunne klare seg og fungere i eget hjem. Høreapparat, rullator, høyt sete til toalett, spesialkrakk til dusjen, trappeheis, varsling av ringeklokker, og telefon, lydforsterker til tv, rullator, arbeidsstol, rullestol, og skuter og så videre. Er det noen grenser for hvor mange hjelpemidler en person kan få?

– Ikke på forskjellige. Det er ikke sånn at fordi du har rullestol, så får du ikke et hørselshjelpemiddel. Du kan få en manuell rullestol, en elektrisk stol inne og en ute, men du får ikke en hjemme og en på hytta. Bortsett fra det er det ikke noe tak. Har du behov for et hjelpemiddel og fyller kriteriene, så får du det, sier Rune Tønsberg.

Erstad minner om at en av Nav hovedoppgaver er å få folk i arbeid.

– Det ville vært leit om vi måtte si nei du kan ikke komme deg på jobb nå, for vi har ikke midler til rullestol. Det er sunn økonomi å bruke 100.000 i året på å få et menneske i jobb.

Ros og ris fra brukerne

Hjelpemiddelbrukere er generelt fornøyd med dagens hjelpemiddelformidling, men klager på mangelfull informasjon og lang søkeprosess.

Alle som har varig og vesentlig nedsatt funksjonsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte, kan få stønad til hjelpemidler fra folketrygden. Det anbefales at brukere sender inn søknad til Nav Hjelpemiddelsentral for vurdering og vedtak i samarbeid med fagpersoner i bydeler eller kommuner. Men alle står fritt til å sende søknad uavhengig av faglige råd. Hovedregelen er at du får låne hjelpemidlene du trenger, men noen ganger kan du i stedet få et tilskudd til å kjøpe hjelpemiddelet du trenger.

GOD SCORE: Brukerne liker at de kan komme til Hjelpemiddelsentralen og prøve utstyr. De gir også ansatte som Helena Erstad godt skussmål for høy kompetanse.

Kathrine Geard

Gode testmuligheter

Ifølge en brukerundersøkelse Nav har gjennomført, er folk generelt fornøyd med hjelpemiddelformidlingen i dag. Brukerne peker på høy faglig kompetanse hos hjelpemiddelsentralens ansatte, og at de som oftest er serviceinnstilte og løsningsorienterte. På plussida er også gode muligheter til utprøving av hjelpemidler, og at det sjelden gis avslag på søknader. Og ikke minst mener brukerne det er en stor styrke at tilgangen til hjelpemidler er rettighetsbasert.

Nedsider

Men systemet får også minuser i boka. De største svakhetene sett fra brukerne er lang tidsbruk og mangelfull informasjon om både søknadsprosess og tilgjengelige hjelpemidler. Samtidig er det store lokale variasjoner mellom kommunene, blant annet knyttet til kompetanse og tilgjengelighet. Brukerne trekker også fram manglende digitale løsninger og manglende valgfrihet knyttet til hjelpemiddel, som sentrale svakheter ved hjelpemiddelsystemet. Yngre brukere er i mindre grad enn eldre brukere fornøyd med hjelpemiddelformidlingen.