Og du trodde at brannfolk bare slokket brann?

KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

«Nå kommer endelig skolen for brannfolk» lød en gladmelding i høst. Etter tiår med press og prat om behovet for en offentlig fagutdanning for brann- og redningsetaten kom det til slutt penger på bordet. Med 139,1 millioner på statsbudsjettet for 2021 er det duket for snarlig byggestart, åpning i 2023, og et første kull ferdigutdannede brannkonstabler i 2025. Om alt går etter planen.

Åpen for alle

En som jubler over det er Bjørn Rønning, leder i Norsk Brannmannsforum, medlem i Fagforbundet og brannmann siden 1985. Fagmiljøet har jobbet for saken siden tidlig på 90-tallet, påpeker han.

– Men hva betyr det å få en ny skole?

– Det betyr at vi hever standarden på heltids brannfolk og får en helhetlig og lik utdanning over hele landet, sier Rønning, som selv jobber i Stjørdal.

Alle som har videregående skole eller oppfyller krav til realkompetanse vil kunne søke på den åpne fagskolen. Det vil gi bredere rekrutteringsgrunnlag til yrket og forhåpentligvis et større mangfold enn i dag, tror Rønning.

– Etaten yter tjenester for samfunnet. Derfor er det viktig at brannvesenet speiler samfunnet og har et mangfold av både flerkulturelle og kvinner i yrket, sier han.

Trangt nåløye

Dagens inngang til brannkonstabel-yrket er smalere og litt bakvendt. Du må først ha jobb i et brann- og redningsvesen for å kunne ta utdanning i yrket. De som tas inn til opptaksprøve for aspirantstillinger har ofte et fagbrev eller utdanning i et praktisk fag. Så får de intern opplæring og må gjennom et åtte uker langt grunnkurs for heltidsansatte ved den nåværende nasjonale kursinstitusjonen Norges brannskole.

Slik var det for Tommy Stefanac (41) brannkonstabel i Mosseregionen interkommunale brann og redning (MIB), som omfatter kommunene Moss, Råde, Vestby og Våler. Det vil si, han skilte seg ut med en bachelor i IT og ledelse i sekken da han i 2010 fikk sin første jobb i brannvesenet. Stefanac har tro på en fagskole som gir alle felles plattform.

– Nå drives opplæring i hvert enkelt brannvesen. Med fagskolen får alle en standardutdanning. Bare de blir enige om innholdet tror jeg det blir bra.

{f1}

Samfunnssikkerhet

Detaljene gjenstår men hovedtrekkene i studieplanen er blant annet utarbeidet på grunnlag av en rekke innspill fra bransjen om hva slags kompetanse framtidas brannkonstabel bør ha. Den toårige utdanningen vil inneholde teori og praksis i temaer som operativ beredskap, opplæring i arbeidsverktøy, nødalarmering, risikoforståelse og forebygging. Det er også planen at hver student skal få opplæring på tungt kjøretøy og utrykningskjøring dekket ved fagskolen. Brannfolk har allerede mange gjøremål, men framtidas brannfolk er tiltenkt en mer omfattende samfunnsrolle. De skal være sentrale brikker i beredskap og forebyggende arbeid i kommunene, og ivareta kritisk infrastruktur i en tid der store komplekse hendelser er ventet å inntreffe hyppigere som følge av klimaendringer og ekstremvær.

Den nye fagskolen blir et viktig redskap for å gi kompetansen som kreves. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har arbeidet med etablering av skolen, i tett samarbeid med fagmiljøene.

Bred og allsidig

Fagskole-prosjektet bygger på en offentlig utredning, NOU 2012:8 Ny utdanning for nye utfordringer, som slår fast at kompetansen i brannvesenet må være bredere og mer omfattende for å kunne ha oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet og beredskapsplanlegging. «Målet er at kompetansen de bringer med seg fra fagskolen skal redusere sårbarheten og øke samfunnssikkerheten til innbyggerne i den eller de kommunene de er ansatt» skiver DSB. Samtidig skal utdanningen fortsatt ivareta brannvesenets primære lovpålagte oppgaver knyttet til brannslokking, ulykker, brannforebygging, risikokartlegging og beredskapsplanlegging.

– Det er behov for brei og allsidig kompetanse, slår Bjørn Rønning fast.

Han ønsker at fagskolen også får et eget tilbud til dem som jobber deltid i brannvesenet. En modulbasert ordning som kan gi deltidsbrannfolk kompetanseløft i tråd med behovene i kommunen de tilhører. Langt de fleste brannfolk i Norge jobber deltid. Vi har cirka 9000 deltidskonstabler og rundt 3500 heltidsansatte brannkonstabler, fordelt på 275 brannvesen. Alle på deltid er i dag ansatt, om enn i svært små stillinger, fra 0,7 til 3 prosent.

UFORUTSIGBARE ARBEIDSDAGER: – Vi kan ha tre branner på en vakt. Andre ganger går det en måned uten brann, sier Tommy Stefanac. Også rolige dager er fylt med viktige gjøremål. Sjekk av utstyr og brannbil, trening og øvelser.

Kathrine Geard

Variert hverdag

Tommy Stefanacs IT-bakgrunn er kanskje uvanlig, men begrunnelsen for å søke seg til yrket klassisk:

– Jeg må nok kalle det en barnedrøm. Jeg har jo interesse for IT også, men da det åpnet seg en mulighet i brannvesenet grep jeg den.

Det er han glad for. Riktignok er det færre branner enn han trodde som gutt. Men variasjonen i hverdagen er stor.

– Vi kan ha tre branner på en vakt. Andre ganger går det en måned uten brann.

Også rolige dager er fylt med viktige gjøremål. Sjekk av utstyr og brannbil, trening og øvelser. Samtidig kan en rutinesjekk av en automatisk brannalarm plutselig vise seg å være en bygning i full fyr. Det var det som skjedde da alarmen gikk i Askos lagerbygning i Vestby for snart tre år siden. Trolig den største enkelthendelsen Stefanac har vært med på.

– Vi skjønte da vi kom nærmere at her måtte vi trykke på den store knappen og tilkalle flere ressurser. Det var en brann over lang tid som var vanskelig å slokke fordi den var så stor, sier han.

Heldigvis er det lenge mellom slike storbranner. Til gjengjeld rykker de ganske ofte ut på trafikkulykker og andre oppdrag der de bistår ambulansearbeidere. Stefanac har ingen statistikk å vise til, men føler at det er blitt stadig flere helseoppdrag.

OFTE FØRST PÅ PLASS VED TRAFIKKULYKKER: – Brannfolk er blitt viktigere fordi sentralisering har gjort at politi blir borte og ambulansestasjoner legges ned, sier leder av Norsk Brannmannforum, Bjørn Rønning. (Illustrasjonsfoto)

colourbox.com

Viktige «poteter»

Da Bjørn Rønning ble brannmann for snart fire tiår siden holdt de bare på med brann. Nå er brannvesenet en ressurs for helseområdet.

– Brannfolk er blitt viktigere fordi sentralisering har gjort at politi blir borte og ambulansestasjoner legges ned. Derfor kom det krav fra samfunnet om at brannfolk skulle bidra på flere typer hendelser, sier Rønning.

Han betegner dagens brannkonstabler som poteter. De brukes til alt og bistår like gjerne ved trafikkulykker som hjertestans.

– Helse er ikke vår hovedoppgave, men mange steder i distriktene er brannstasjonen den eneste nødetaten som er igjen. Den største utfordringen er at deltidsmannskaper blir stående lenge på skadesteder før de får hjelp av profesjonelle helseressurser, sier han.

Ikke alle brannfolk er komfortable med rollen som «first responder» på helseoppdrag, forteller Rønning.

– Men vi er en nødetat og kan ikke snu ryggen til om vi kommer til en trafikkulykke. Det gjelder å ha grunnkunnskaper i bunnen og bidra så mye vi kan.

{s1}

Mens de venter

Fagforbundet har vært tungt inne sammen med Norsk Luftambulanse for å skolere brannkonstabler til å gjøre helseoppgaver. Gjennom prosjektet «Mens du venter på ambulansen» har brannmannskaper i hele landet fått utvidede kunnskaper i livreddende førstehjelp, bruk av hjertestarter og hvordan de skal opptre i møte med mennesker i vanskelige situasjoner. Dessuten er de blitt utstyrt med hjertestarter, oksygen og førstehjelpsbag.

– De er ikke fullærte paramedics, men er i stand til å gjøre mange oppgaver, sier Rønning.

Men det er en ting som bekymrer ham: At helseressurser blir fjernet som følge av at brannfolk er til stede i et område.

– Da er vi ille ute. Jeg håper det ikke skjer.

Han har gjort seg noen tanker etter katastrofen på Gjerdrum.

– Hvis jordraset hadde skjedd på et sted uten så god beredskap som der, ville det ikke gått så bra som det gjorde. Alt ville tatt lengre tid. Vi kan ikke bygge beredskap for å takle absolutt alt, men dimensjonering fordrer at vi har et minimum av mannskaper, mener Rønning.

BEKYMRET: Bjørn Rønning frykter at helseressurser blir fjernet som følge av at brannfolk er til stede i et område. Han har gjort seg noen tanker etter katastrofen på Gjerdrum. – Hvis jordraset hadde skjedd på et sted uten så god beredskap som der, ville det ikke gått så bra som det gjorde, sier han.

Nedre Romerike brann og redningsvesen

Tett med ressurser

Stefanac og hans kolleger har årlig 600–700 utrykninger. Mange er helseoppdrag men i Mosseregionen er de heldigere stilt enn i grisgrendte strøk.

– Vi er litt bortskjemt her på østlandet. Brannfolk i distriktene er som regel først på stedet og må ta seg av pasienter over lang tid. Når vi får melding om hjertestans, og rykker ut for å bistå, kommer vi stort sett samtidig eller rett bak helsepersonell. Vi får ikke brukt det vi lærte på kurset like mye her hos oss, men det gir oss en ekstra trygghet, sier han.

Selv om brannfolk har mer kompetanse og gjør flere oppgaver enn før, trekker både Rønning og Stefanac fram noe annet når vi spør om viktige endringer i deres tid i brannvesenet. Nemlig at arbeidsplassen er blitt mye reinere. Det henger sammen med økt bevissthet om egen helse. Brannfolk er i kontakt med farlige stoffer som gjør dem mer utsatt for kreft.

– Da jeg var ny lukta det bål i hele vognhallen i en uke etter brann i en bygning. Nå er vi veldig opptatt av at det skal være reint.

Når brannen er slokket kler de av seg branntøyet og legger det i spesialposer som blir kjørt rett ned på vaskeriet i en egen bil. Før satte de seg rett i brannbilen iført tøyet de hadde røykdykka med. Og i riktig gamle dager var det status å være den mest møkkete. Det var om å gjøre at nytt tøy ble brukt og sotet til fortest mulig. Samtidig var det også dårligere muligheter til å vaske utstyr. Nå er det helt motsatt. Klær og utstyr skal være reinest mulig.

– Lukta er borte fra vognhallen. Hvis laget før oss har vært på brann så merker vi ikke det, sier Stefanac.