Renholderne på sykehuset er blitt kløppere på ny teknologi

Marte Bjerke

marte.bjerke@fagbladet.no

Renholdsyrket anno 2021 krever langt mer enn å håndtere en mopp. Maskiner og digitale verktøy har effektivisert og lettet hverdagen. Likevel er det en annen endring renholderne på Sykehuset Østfold Kalnes er vel så opptatt av: Fra å være en nær usynlig yrkesgruppe blir de nå sett og verdsatt. Det har blant annet pandemien sørga for.

Marivic Johansen viser at moppen fortsatt er i bruk, selv om utstyrsparken til renholderne har vært under utvikling de siste årene.

Ida Christin Foss

– Vi har opplevd å få veldig mye respekt. Folk setter pris på oss og legger merke til når vi ikke er på plass. Det viser seg at renhold er viktig, sier renholder Marivic Johansen.

Det siste året har også renholdsseksjonen på sykehuset merket en økning i antall arbeidssøkere. Hver dag får de henvendelser fra folk som ønsker seg jobb.

Koronaturnus og økt smittevask

Marivic og kollegene sitter i en brakkerigg med munnbind på smittetrygg avstand. Sykehusets hovedbygning ligger en liten gåtur unna – en festning mot viruset, bevoktet av gjengen rundt bordet som bedriver kontinuerlig smittevask. I oktober oppretta renholdsseksjonen en egen koronaturnus.

– Vi har fått flere oppgaver under pandemien. Nå har vi noen som tar kontaktpunktene på hele huset hver dag, forteller seksjonsleder Hilde Cathrine Wernersen.

Seksjonsleder Hilde Cathrine Wernersen har vært i renholdsyrket siden 1997 og har sett den teknologiske og maskinelle utviklingen på nært hold.

Ida Christin Foss

I fjor hadde renholderne på Kalnes rundt 6200 smittevask. I et normalår ligger tallet på mellom fire og fem tusen.

– Men nå er det nesten ikke noen annen smitte enn korona, påpeker seksjonsleder Marianne Holme.

Smittevask er en viktig del av jobben på et sykehus, selv i et år uten pandemi, minner hun om.

Praphit Yoksaeng er klar for smittevask.

Ida Christin Foss

Avdelingen har flere beredskapsplaner for ulike scenarioer, for å kunne snu seg fort om noe skjer. Koronakohorten på akuttmottaket har økt bemanning på renhold, og i psykiatrisk helsevern og garderober er renholdet økt til en frekvens på sju dager i uka. Dessuten smittevaskes koronatestsenteret på sykehuset hver dag.

Flere oppgaver innebærer også flere nye renholdere på engasjement. Totalt er det 67 renholdere ansatt på sykehuset, fordelt på 57,6 årsverk.

{f1}

Fra skureklut til iPad

En vanlig arbeidsdag for en renholder på Kalnes sykehus kan fortone seg omtrent slik: Du går til moppevaskeriet etter å ha tatt på deg arbeidstøy. Her finner du arbeidslista der det står hvor du skal jobbe. Så finner du tralla, gjør den klar med mopper, kluter og annet utstyr, og tar den med til det området du skal rengjøre. Du plukker med deg en iPad og en telefon, spriter ned tralla i dampvasken eller steamer den med damp. Til slutt sjekker du at du har alt utstyret. Nå er du klar.

{s1}

– Ja, det har vært litt av en utvikling i faget, konstaterer Lisbet Dahlin.

Hun har vært i yrket i 42 år, alltid som renholder på sykehus.

– Da jeg begynte, hadde vi en tralle og to hvite kluter, de skulle vi bruke hele dagen, forteller Lisbet, som er syk og derfor bidrar over telefon.

Den erfarne renholderen husker at hun i starten av karrieren sto litt betutta med langkosten i hånda og ikke ante hvordan hun skulle klare å bli ferdig med området hun hadde fått tildelt.

– Jeg fikk ikke vaska og tørka ferdig før noen hadde tråkka det ned. Etter hvert gikk vi over til en slags sabel som ble brukt til spesialrenhold av gulv, en vaskekost med mange tråder som du klemte vann ut av, erindrer Lisbet.

– Å, en sånn du ser på film fra Amerika, sier Marianne, som var to år da Lisbet starta som renholder.

{h0101}

Renhold gjennom tidene

---

Vanlig yrke:

Fra 1900 til 1946 var hushjelp det vanligste yrket for kvinner. Og redskapene? Ja, de så ganske annerledes ut enn i dag.

Kilde: Boka «Renhold – grunnmoduler» av Else Liv Hagesæther, Solum Bokvennen forlag

---

Svaber:

Her rengjøres det med en svaber – en slik som Lisbet Dahlin forteller at hun brukte for å rengjøre sykehuset i Fredrikstad i starten av karrieren.

Kilde: Boka «Renhold – grunnmoduler» av Else Liv Hagesæther,

Solum Bokvennen forlag

---

Enkel rengjøringstralle:

Eksempel på en enklere rengjøringstralle som brukes i dag.

Kilde: Boka «Renhold – grunnmoduler» av Else Liv Hagesæther,

Solum Bokvennen forlag

---

Rengjøringstralle på Kalnes:

Ida Christin Foss

Eksempel på renholdstralle som brukes på Sykehuset Østfold Kalnes.

Foto: Ida Christin Foss

---

Maskinvask 1:

Liten gulvvaskemaskin som kan overta for våtmopping.

Kilde: Boka «Renhold – grunnmoduler» av Else Liv Hagesæther,

Solum Bokvennen forlag

---

Maskinvask 2:

Ida Christin Foss

Eksempel på en av de store rengjøringsmaskinene på Sykehuset Østfold Kalnes.

Foto: Ida Christin Foss

---

{/h}

Men også Marianne har opplevd at arbeidshverdagen har endra seg siden hun gikk inn i yrket på begynnelsen av 2000-tallet.

– Da var det ikke mulig å regulere utstyr etter høyde for eksempel. Jeg husker at jeg ble gæren i ryggen av det korte stativet, sier seksjonslederen, som er 1,85 høy.

– Jeg kaller det en slags GPS

Det er liten tvil om at renholdsyrket har gjennomgått en digital og maskinell revolusjon siden Lisbet førte sin første klut over gulvet på det tidligere sykehuset i Fredrikstad. Hjelpemidlene har ført til høyere effektivitet, bedre renhold, enklere administrering og færre belastningsskader, mener renholderne.

iPad er et viktig hjelpemiddel. På Kalnes brukes programmet Clean Pilot:

{w1101111}

I tillegg til maskinene som rengjør større områder og overflater, er iPaden et sentralt verktøy. På Kalnes er det programmet Clean Pilot som brukes til planlegging og rapportering.

– Jeg kaller det en slags GPS. Den forteller meg hvor jeg skal gå og hvor mange rom jeg har på dagen. Det er et kjempegodt verktøy for oss. Det motiverer og hjelper oss til å lede oss selv, mener Marivic.

– Vi er i grunn blitt helt avhengige av det, supplerer Lisbet.

Det digitale verktøyet har også gjort det enklere for lederne å holde oversikt over hvilke områder som er rengjort, og å legge planer for framtidig renhold. Å gjøre alt på papir var en tidkrevende kabal.

Robotteknologi og miljøvennlige produkter

Renholdsseksjonen på Kalnes sykehus har satset aktivt på ny teknologi, og ser på alt som kan lette arbeidshverdagen som positivt.

Eksempel på en maskin som vasker store områder på Kalnes:

{w1101111}

– Vi har også lukta litt på robotteknologi, og har testa ut en maskin som kjørte på egen hånd. Men den levde sitt eget liv. Den var på vei inn i heisen, selv om den ikke var programmert til å kjøre der, forteller Marianne.

Når alle barnesykdommene er borte, skal den testes igjen.

Bransjen er også blitt mer bevisst på ergonomi og miljøvern. På Kalnes bruker de kun svanemerkede produkter, der det er mulig.

– Vi vurderer også å gå over fra mikrofiberkluter til bambus, så det ikke blir så mye utslipp av mikroplast i naturen. Men det er ikke så veldig fart i denne produksjonen ennå, det er vel én produsent som holder på med det. Jeg håper det kommer noe mer snart, sier Marianne, som har testa ut kluten hjemme.

– Den er veldig fin, sier hun.

Drømmen er en statusheving

Men til tross for en aldri så liten digital og maskinell revolusjon – teknologien har ikke overtatt for hendene i renholdssektoren. Likevel er det færre renholdere ansatt på sykehuset i dag, enn da Marianne starta for 20 år siden. Men viktigere enn økt bemanning, er statusen til yrket, mener hun:

– At vi opplever et likeverd i samfunnet som vi faktisk fortjener. Jeg framsnakker renhold i alle fora, det er blitt en slags misjon, sier seksjonslederen.

Marianne Holmes drøm:

{w1101111}

Marivic har nettopp tatt videreutdanning i service og logistikk, og fem andre kolleger på Kalnes tar for tida fagbrev.

Den nye læreplanen i renholdsoperatørfaget i videregående skole legger for øvrig enda større vekt på teknologi, digitalisering og bærekraft.

– Utdanning er kjempeviktig, framholder Marivic.

Renholdsyrket handler ikke bare om rene gulv, men også service, minner hun om.

– Du kan være en god renholder, men gi dårlig service. På skolen lærer man mer om hva yrket innebærer og da klarer man å reflektere mer rundt det.

En annen faktor som påvirker status er lønn. Den må opp, hvis renholdsyrket skal klatre i hierarkiet, tror Marianne.

– Men en morsom ting er at vi som jobber her på sykehuset er veldig stolte av jobben vår. Jeg vet ikke hvorfor. Vi opplever at det er høyere status å arbeide som sykehusrenholder enn renholder i andre sektorer, selv om det er samme bransje, sier Marianne.