JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
INGEN DAG ER LIK: Selv om enkelte dager blir lange blir de aldri kjedelige synes arrangementskoordinator på Tysværtunet kulturhus, Håvard Rasmussen.

INGEN DAG ER LIK: Selv om enkelte dager blir lange blir de aldri kjedelige synes arrangementskoordinator på Tysværtunet kulturhus, Håvard Rasmussen.

Jan Kåre Ness

Arrangementskoordinator

Slik jobber en moderne kinomaskinist: Håvard eier ikke knappeangst

Håvard Rasmussens brennende interesse for film og kino førte til fast jobb på Tysværtunet kulturhus. Som leder i Haugesund filmklubb hadde Rasmussen det tekniske på plass da kulturhuset trengte en scenemester.

ingeborg.rangul@fagbladet.no

Tidligere måtte små kinoer vente lenge før de svære filmrullene kom til Bygde-Norge. Nå er det projektorer og servere og alle kinoer i bygd og by kan vise en premierefilm på lik linje med større kinoer.

Dette høres ut som en jobb for Håvard Rasmussen. I filmklubben kan han fortsatt dyrke interessen for filmruller og drive med nostalgivisninger, på Tysværtunet briljere med det høyteknologiske. Men han har fortsatt en forkjærlighet for gammeldags kinomaskinisme.

– Det er et håndverk som har gått tapt. Tidligere kinomaskinister gikk i faglære og en kunne se det på visningene om de var proffe. Jeg har jobbet her på Tysværtunet kulturhus som arrangementskoordinator siden 2013, så jeg har aldri jobbet med filmruller annet enn på fritiden.

Teknologi overalt

Mens foreldreløse Frøya kler seg ut som prinsesse for å redde tronarvingen, har Håvard Rasmussen i forkant dempet lysene i trappen og gangen inn mot den dunkle kinosalen slik at kinogjengernes øyne kan venne seg til mørket.

Rasmussen har også kontroll på billettluka i underetasjen. Da koronaen herjet, ble det også automatisk skanning av billettene, for å slippe kø og minske publikumskontakten.

– Det er jo trist, egentlig, at vi skal møtes og prate minst mulig. Men det er bra at vi tar i bruk teknologien som har kommet.

Rasmussen merker at det tar tid etter de mange restriksjonene før folk kommer tilbake. Hver gang de tenkte at nå er det over og gikk tilbake til gjeldende normalitet, så måtte ulike arrangement avlyses eller flyttes og huset stenges. Igjen.

– Det var trist den tiden det var stengt her. Vi hadde det travelt med vedlikehold, rydding og kasting, men det var ikke publikum her.

Selv om Tysværtunet kulturhus og alle arrangementer var stengt eller sterkt begrenset en periode, ble ingen permittert. Når folk ikke kunne komme til de bevegelige bildene, måtte bildene komme til dem. Rasmussen startet med å strømme alt fra konserter til møter, foredrag, kurs og debatter i kommunen og produserte musikkvideoer for lokale musikere.

Læringskurven var bratt, men alt av kompetanse ble tatt i bruk. Et program om å plante i pallekarmer ble fulgt av over 1000 stykker.

– Hageprogrammet var nok det mest uvanlige jeg gjorde på strømmefronten.

Vi vil få ting til

Kulturhuset i Tysvær er et allbrukshus og en arena for alle typer kulturarrangementer, festivaler, kino, møter, kurs, konferanser, selskap og fysisk aktivitet. Huset har også en idrettshall og et badeanlegg i tillegg til kafé og catering.

– Huset er på mange tusen kvadrat med drift hver dag. Da vi stengte ned, heiv vi oss over vedlikehold som ellers ikke er mulig, forteller kulturhusleder og kinosjef Øystein Simonsen.

Nummenheten han kjente da hele Norge stengte ned 12. mars for to år siden glemmer han ikke.

– Stengte dører strider imot alt vi jobber med og for. Jeg er glad vi ikke visste hvor lenge det skulle vare.

Han forteller at de har gjort ting på tross og trass, og at nedstengingen har vært dramatisk for økonomien. Utleiemarkedet kollapset, det samme gjorde billettsalget til kino og ulike arrangementer.

– Likevel har vi vært optimister. Vi som jobber her, er pragmatiske og er her for å få til ting. Selv om pandemien ga oss store utfordringer, var det viktig for oss å gjennomføre tross lite publikum. Publikums tilbakemeldinger har det vært mange av. De har savnet oss og er så takknemlige. Det gjør oss optimistiske på at publikum kommer tilbake, sier Simonsen.

Midler som skulle gått til festivaler ble omdisponert og gikk til digitale tilbud.

– Det var en bratt læringskurve for oss, men utrolig kjekt. Det var godt for oss å kunne tilby noe. Vi fikk ny kompetanse som igjen har gitt oss selvtillit til å tenke nytt. Vi har folkene på huset til å gjennomføre det.

Uten teknologiangst

Dagene på Tysværtunet kulturhus er varierte med rigging til kulturskolearrangementer, lyd og lys på konserter og arrangementer i de to salene. Rasmussen fungerer også som en slags vaktmester, som tar den siste runden og sjekker før han låser og går om kvelden.

Selv om Rasmussen ikke bærer på 40 kilos filmruller, som var vanlig før digitaliseringen, bærer han til gjengjeld på stiger, lyskastere og tunge høyttalere. Antall skritt opp og ned trapper i løpet av en dag er nærmest uendelige. Nå som kulturskolen endelig skal få ha forestilling, skal lyset stilles inn og treffe de forventningsfulle ungene som snart skal innta scenen.

Det nytter ikke å ha knappeangst som arrangementskoordinator. Rasmussen må forholde seg til jack-kabler, kabeltestere, spesialkabler og audiooverganger, spesial audio-/videokabler, XLR-kabler og salater med ledninger som alle har sin plass i forhold til posisjoner på huset.

Da er det godt det finnes flere måter å holde seg oppdatert på, rent kino- og filmfaglig. Rasmussen har tatt et sertifiseringskurs for teknisk personal gjennom bransjeorganisasjonen Film&Kino.

– Vi jobber veldig selvstendig, og med kinoteknikk kan alt skje. Selv om det ikke lenger er båndsalat på maskinrommet eller filmer som tar fyr, kan uforklarlige tekniske hendelser skje. I tillegg kan strømmen gå og vi må ordne opp i en stopp.

I en variert hverdag skjer det at tabber gjøres også.

– Jeg kan kjenne på at det er en gigantisk feil hvis lyd eller lys blir feil, men det er ikke alltid publikum merker det, selv om jeg merker det veldig godt selv.

Stopp og start på nytt

Utstyret på kulturhuset er over ti år gammelt, og ting skjer. Da blir det stopp og start på nytt, men det skjer at han må gi opp.

– Noen ganger klarer jeg å få tak i brukt av det som går i stykker her. Nå skal nytt utstyr etter hvert komme på plass. Det er et gigantisk prosjekt. Vi satser på laserteknologi som vil bedre bildekvaliteten betraktelig. Vi er flere kinoer som går sammen om et anbud for å få bedre pris og garantitilbud. Det er vanskelig å stå alene om en så stor utgift.

Rasmussen jobber i tillegg som frivillig på Haugesund, Grimstad og Tromsø filmfestival.

– Det er veldig lærerikt, og jeg treffer folk i bransjen.

Selv om det ikke lenger er bånd salat på maskinrommet eller filmer som tar fyr, kan uforklarlige tekniske hendelser skje

Håvard Rasmussen, digital «kinomaskinist


Håvard Rasmussen

YRKE: Arrangementskoordinator

BOSTED: Kopervik

Arrangementskoordinator

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy
NOK Å GJØRE: Ingen hverdag er lik. Her rigges det til kulturskolearrangement og lyd og lys må på plass.

NOK Å GJØRE: Ingen hverdag er lik. Her rigges det til kulturskolearrangement og lyd og lys må på plass.

Jan Kåre Ness

INGEN DAG ER LIK: Selv om enkelte dager blir lange blir de aldri kjedelige synes arrangementskoordinator på Tysværtunet kulturhus, Håvard Rasmussen.

INGEN DAG ER LIK: Selv om enkelte dager blir lange blir de aldri kjedelige synes arrangementskoordinator på Tysværtunet kulturhus, Håvard Rasmussen.

Jan Kåre Ness

ingeborg.rangul@fagbladet.no

Tidligere måtte små kinoer vente lenge før de svære filmrullene kom til Bygde-Norge. Nå er det projektorer og servere og alle kinoer i bygd og by kan vise en premierefilm på lik linje med større kinoer.

Dette høres ut som en jobb for Håvard Rasmussen. I filmklubben kan han fortsatt dyrke interessen for filmruller og drive med nostalgivisninger, på Tysværtunet briljere med det høyteknologiske. Men han har fortsatt en forkjærlighet for gammeldags kinomaskinisme.

– Det er et håndverk som har gått tapt. Tidligere kinomaskinister gikk i faglære og en kunne se det på visningene om de var proffe. Jeg har jobbet her på Tysværtunet kulturhus som arrangementskoordinator siden 2013, så jeg har aldri jobbet med filmruller annet enn på fritiden.

Teknologi overalt

Mens foreldreløse Frøya kler seg ut som prinsesse for å redde tronarvingen, har Håvard Rasmussen i forkant dempet lysene i trappen og gangen inn mot den dunkle kinosalen slik at kinogjengernes øyne kan venne seg til mørket.

Rasmussen har også kontroll på billettluka i underetasjen. Da koronaen herjet, ble det også automatisk skanning av billettene, for å slippe kø og minske publikumskontakten.

– Det er jo trist, egentlig, at vi skal møtes og prate minst mulig. Men det er bra at vi tar i bruk teknologien som har kommet.

Rasmussen merker at det tar tid etter de mange restriksjonene før folk kommer tilbake. Hver gang de tenkte at nå er det over og gikk tilbake til gjeldende normalitet, så måtte ulike arrangement avlyses eller flyttes og huset stenges. Igjen.

– Det var trist den tiden det var stengt her. Vi hadde det travelt med vedlikehold, rydding og kasting, men det var ikke publikum her.

Selv om Tysværtunet kulturhus og alle arrangementer var stengt eller sterkt begrenset en periode, ble ingen permittert. Når folk ikke kunne komme til de bevegelige bildene, måtte bildene komme til dem. Rasmussen startet med å strømme alt fra konserter til møter, foredrag, kurs og debatter i kommunen og produserte musikkvideoer for lokale musikere.

Læringskurven var bratt, men alt av kompetanse ble tatt i bruk. Et program om å plante i pallekarmer ble fulgt av over 1000 stykker.

– Hageprogrammet var nok det mest uvanlige jeg gjorde på strømmefronten.

Vi vil få ting til

Kulturhuset i Tysvær er et allbrukshus og en arena for alle typer kulturarrangementer, festivaler, kino, møter, kurs, konferanser, selskap og fysisk aktivitet. Huset har også en idrettshall og et badeanlegg i tillegg til kafé og catering.

– Huset er på mange tusen kvadrat med drift hver dag. Da vi stengte ned, heiv vi oss over vedlikehold som ellers ikke er mulig, forteller kulturhusleder og kinosjef Øystein Simonsen.

Nummenheten han kjente da hele Norge stengte ned 12. mars for to år siden glemmer han ikke.

– Stengte dører strider imot alt vi jobber med og for. Jeg er glad vi ikke visste hvor lenge det skulle vare.

Han forteller at de har gjort ting på tross og trass, og at nedstengingen har vært dramatisk for økonomien. Utleiemarkedet kollapset, det samme gjorde billettsalget til kino og ulike arrangementer.

– Likevel har vi vært optimister. Vi som jobber her, er pragmatiske og er her for å få til ting. Selv om pandemien ga oss store utfordringer, var det viktig for oss å gjennomføre tross lite publikum. Publikums tilbakemeldinger har det vært mange av. De har savnet oss og er så takknemlige. Det gjør oss optimistiske på at publikum kommer tilbake, sier Simonsen.

Midler som skulle gått til festivaler ble omdisponert og gikk til digitale tilbud.

– Det var en bratt læringskurve for oss, men utrolig kjekt. Det var godt for oss å kunne tilby noe. Vi fikk ny kompetanse som igjen har gitt oss selvtillit til å tenke nytt. Vi har folkene på huset til å gjennomføre det.

Uten teknologiangst

Dagene på Tysværtunet kulturhus er varierte med rigging til kulturskolearrangementer, lyd og lys på konserter og arrangementer i de to salene. Rasmussen fungerer også som en slags vaktmester, som tar den siste runden og sjekker før han låser og går om kvelden.

Selv om Rasmussen ikke bærer på 40 kilos filmruller, som var vanlig før digitaliseringen, bærer han til gjengjeld på stiger, lyskastere og tunge høyttalere. Antall skritt opp og ned trapper i løpet av en dag er nærmest uendelige. Nå som kulturskolen endelig skal få ha forestilling, skal lyset stilles inn og treffe de forventningsfulle ungene som snart skal innta scenen.

Det nytter ikke å ha knappeangst som arrangementskoordinator. Rasmussen må forholde seg til jack-kabler, kabeltestere, spesialkabler og audiooverganger, spesial audio-/videokabler, XLR-kabler og salater med ledninger som alle har sin plass i forhold til posisjoner på huset.

Da er det godt det finnes flere måter å holde seg oppdatert på, rent kino- og filmfaglig. Rasmussen har tatt et sertifiseringskurs for teknisk personal gjennom bransjeorganisasjonen Film&Kino.

– Vi jobber veldig selvstendig, og med kinoteknikk kan alt skje. Selv om det ikke lenger er båndsalat på maskinrommet eller filmer som tar fyr, kan uforklarlige tekniske hendelser skje. I tillegg kan strømmen gå og vi må ordne opp i en stopp.

I en variert hverdag skjer det at tabber gjøres også.

– Jeg kan kjenne på at det er en gigantisk feil hvis lyd eller lys blir feil, men det er ikke alltid publikum merker det, selv om jeg merker det veldig godt selv.

Stopp og start på nytt

Utstyret på kulturhuset er over ti år gammelt, og ting skjer. Da blir det stopp og start på nytt, men det skjer at han må gi opp.

– Noen ganger klarer jeg å få tak i brukt av det som går i stykker her. Nå skal nytt utstyr etter hvert komme på plass. Det er et gigantisk prosjekt. Vi satser på laserteknologi som vil bedre bildekvaliteten betraktelig. Vi er flere kinoer som går sammen om et anbud for å få bedre pris og garantitilbud. Det er vanskelig å stå alene om en så stor utgift.

Rasmussen jobber i tillegg som frivillig på Haugesund, Grimstad og Tromsø filmfestival.

– Det er veldig lærerikt, og jeg treffer folk i bransjen.