KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

Sist helg var 57 kulturarbeidere samlet i prøvesal 3 i Den Norske Opera og Ballett for å dra i gang Verktøykassa - et etterlengtet faglig forum og læringsarena for kulturarbeidere ved de harde verkstedene i landets teatre, i Operaen og andre scenekunstinstitusjoner. Det vil si verkstedledere, teatermalere og arbeidere fra smie- og snekkerverksteder.

• Her treffer du alle de som jobber bak kulissene i et teater – klikk deg rundt

I spissen for det hele sto medlemmene i arbeidsgruppa som har vært i sving siden den ble nedsatt av Fagforbundet Teater og Scene i mai i fjor. Per Arne Johansen, smed ved Trøndelag teater, Marita Skogen, teatermaler ved Rogaland teater, Joost van Vliet, teatermaler i Operaen og Maria Hjelmeland, teatermaler ved Den Nationale Scene. (Gruppas femte medlem,Timo Helmers, snekker ved Kilden teater og konserthus, var ikke til stede).

STOR OPPSLUTNING: Ansatte fra harde verksteder over hele landet var med på samlingen i Operaen

Kathrine Geard

– Dette er en historisk dag, slo Maria Hjelmeland fast, og pekte på at det er en gammel drøm som nå blir virkelighet.

Veteranen Joost van Vliet har jobbet nærmere 30 år ved Operaen.

– Hele tida har vi snakket om hvor viktig det er å dele kunnskap og lære av hverandre. Dette er en viktig dag som jeg gleder meg stort over.

De myke verkstedene for kostyme- og maskefagene har hatt en egen læringsarena i 20 år allerede, som går under navnet Prøverommet.

– Da Prøverommet ble etablert så vi med misunnelse på det de fikk til. Det ville vi også ha. Vi trengte en dytt i ryggen for å komme i gang, og det fikk vi av Fagforbundet, sier van Vliet.

• Lær mer på Fagbladets Jobbtema

Drar veksler på Prøverommet

 Koordinator for Prøverommet, Per Ragnar Karlsen, var til stede på rundebordskonferansen og fortalte om hvordan de jobber med kurs, seminarer, hospiteringsordninger og erfaringsutveksling.

– Vi finner ikke opp hjulet på nytt, men drar veksler på erfaringen de har gjort, påpeker Hjelmeland, som la til at det også var viktig at så mange tekniske sjefer var med på møtet.

– De har jo ansvaret for avdelingene vi representerer og er ofte en del av ledergruppa. Vi er avhengig at dette arbeidet blir anerkjent fra arbeidsgiversiden og derfor er dette en flott begynnelse på det som har vært et behov og ønske fra faggruppene sjøl i mange år.

Anerkjennelse blir ikke vanskelig, skal vi tro Operaens tekniske direktør Karl Hanseth. Han sa seg nemlig glad og stolt over at så mange hadde prioritert å komme på samlingen.

– Arbeidet som gjøres av verkstedene, får alle forestillingene til å skinne. Jeg er fagarbeider sjøl og veit hvor viktig kunnskap og overføringen av det er. En arena der man kan lære av hverandre er kjempeviktig.

FAGFORBUNDETSTØTTE: Maria Hjelmeland og Joost van Vliet i samtale med Fagforbundetleder Mari Røsjø

Kathrine Geard

I støpeskjeen

Arbeidet er i støpeskjeen, men målet med Verktøykassa er at det skal bli en læringsarena som kan dekke behovet for etter- og videreutdanning, være et forum for diskusjon og faglig utvikling og et nettverk mellom kolleger innen de ulike fagene.

– Det blir et faglig forum der vi kan dele kunnskap og få påfyll. Samtidig kan vi ta opp større temaer, slik som på denne første samlingen der en dag er viet miljø, bærekraft og materialvalg. Vi vil bli bedre på dette, men da trenger vi kompetanse, sier Hjelmeland, som understreker at de heller ikke vil vente på et initiativ fra ledelsen.

– Hva er å sette bærekraft først, hvordan skal vi demontere og resirkulere. Det har ikke vært løftet fram. Vi vet at også ledelsen synes det er viktig, men det har ikke vært hovedfokus for å si det sånn.

{s1}

De ønsker også å sette fokus på å ta inn lærlinger på arbeidsplassene og bidra til nødvendig opplæring av nytilsatte.

– En snekker som har et vanlig fagbrev, trenger å lære det spesifikke som gjelder på scenkunstfeltet. Når du bygger et hus, er gjerne gulvene så og så tjukke for å vare i hundre år. På teateret må man gå ned på grunn av vekten og fordi kanskje bare skal stå i to-tre måneder. Da er det en helt annen byggeskikk som trengs, sier Per Arne Johansen.

Små, men særegne fagfelt gjør at man ikke trenger utdanne hele årskull, men desto viktigere er det å lære av hverandre.

– Tanken er å ha kurs på ulike steder. Nettopp for å oppsøke hverandre og fordi det finnes kompetanse et sted, for eksempel i det samiske teatret Beaivváš, som ikke noen andre har.

ILDSJELENE: Per Arne Johansen, Marita Skogen, Maria Hjelmeland og Joost van Vliet i arbeidsgruppa som har jobbet for å etablere Verktøykassa

Kathrine Geard

Stor interesse

Fagforbundet har vært inne med moralsk støtte og finansiering. Leder i Fagforbundet Teater og Scene, Mari Røsjø, er glad for at arbeidet for å meisle ut et faglig forum nå bærer frukter.

– Det er viktig for oss å bidra til at fagene holdes ved like. Det er jo mye spesialisert kompetanse i ganske små fagmiljøer. Vi ser at det er behov for å holde ved like og utvikle den kompetansen og sørge at det ivaretas. Det finnes ikke noe eget fagbrev for teatermaling for eksempel.

Arbeidsgruppa er på sin side svært fornøyd med den store interessen for Verktøykassa.

– Responsen har vært overveldende. Det meldte seg på ansatte fra hele landet, og folk er superglade. Det er et sug der ute etter kurs- og faglig utvikling, sier Maria Hjelmeland.