Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Helse- og omsorgstjenesten i kommunene behandler stadig sykere brukere og mer komplekse tilstander, men utgiftene til sektoren lå i 2017 på samme nivå som i 2014, viser en rapport fra Vista Analyse for Norsk Sykepleierforbund (NSF). Rapporten «Ingen går i fakkeltog for pleie og omsorg» ble lagt fram på Arendalsuka tirsdag.

ph

– Det demonstreres mot bompenger, vindmøller og skolestruktur, men det er ingen som roper høyt om eldreomsorg. Det er mye som er bra og mye som er dårlig. Jeg vil ikke krisemaksimere, men denne rapporten viser at vi må rope et høyt varsko, sier forbundsleder Eli Gunhild By i NSF til FriFagbevegelse.

Ansvar nasjonalt og lokalt

Rapporten, som er basert på intervjuer med kommunalsjefer, hovedtillitsvalgte for NSF, enhetsledere og enkelte politiske ledere i åtte kommuner, slår også fast følgende:

• Kommunene har store utfordringer med å rekruttere og beholde sykepleiere

• Brukere som burde hatt sykehjemsplass, mottar tjenester hjemme

• Flere hele stillinger gir trygghet og kvalitativt bedre tjenester for brukerne.

• Summen av statlige føringer og pålegg går ikke opp med beløpet som samlet stilles til rådighet for kommunene

– Helse- og omsorgstjenestene har de siste årene fått mange flere oppgaver og pasienter med komplekse og sammensatte sykdommer, men de har ikke fått mer ressurser. Dette har både nasjonale og lokale politikere ansvaret for, påpeker By.

– Kommunene har gjort utrolig mye og fortjener honnør for det, men samhandlingsreformen fra 2012 er underfinansiert. Sykehjemmene er blitt sykehus, og mange oppgaver er overført til kommunene uten økonomisk kompensasjon, sier Ingeborg Rasmussen, ansvarlig for rapporten, til FriFagbevegelse.

Saken fortsetter under bildet.

Eli Gunhild By er forbundsleder i Norges Sykepleierforbund (NSF).

Leif Martin Kirknes

Frykt for todeling øker

Kommunene har fått flere og mer omfattende oppgaver enn tidligere uten at budsjettene er styrket nevneverdig. Det har blitt stadig flere yngre brukere i pleie og omsorg, og kommunene har fått et større ansvar for oppfølging av brukere med omfattende behov innenfor rus og psykiatri, viser rapporten.

ph

Det er også et problem, ifølge flere informanter, at tjenester må gis på et så lavt omsorgsnivå som mulig. Frykten er at det kan redusere behovet for kostnadskrevende tjenester på et høyere nivå.

– Vi blir dobbelt så mange eldre framover, men jeg kommer ikke til å få doble budsjetter, sier en kommunalsjef i Nord-Norge.

– Faren for en todelt helse- og omsorgstjeneste vokser i kommunene. Et kommunalt minimumsnivå vil verken gi forsvarlige eller likeverdige tjenester. Da kan de som har råd til det kjøpe tilleggstjenester. Det skal ikke være forskjell på rike og fattige i eldreomsorgen, påpeker NSF-lederen.

Dersom kommunebudsjettene ikke legger til rette for å behandle og følge opp stadig sykere pasienter, vil dette gjøre rekrutteringen av sykepleiere og annet nødvendig personell enda vanskeligere enn det er i dag. Utilstrekkelig finansiering og rekruttering vil kunne resultere i et minimumstilbud av tjenester i kommunene som på sikt legger til rette for en todeling av helse- og omsorgstilbudet. Likeverdigheten kan opphøre, heter det i rapporten.

Stort press på tjenesten

Mangelen på sykepleiere vil gjøre det stadig mer krevende å sikre forsvarlige og likeverdige helse- og omsorgstjenester, ifølge rapporten.

ph

– Det er ingen vei utenom. Det må ansettes flere sykepleiere, spesialsykepleiere og flere helsefagarbeidere. De som ønsker det, må få hele stillinger og et godt arbeidsmiljø. Uten oss stopper eldreomsorgen opp, sier By.

Brukere i kommunen har mer omfattende og sammensatte behov enn tidligere, og utfordringene er store i så vel små som i store kommuner over hele landet. Samtlige informanter beskriver et stort press på helse- og omsorgstjenesten.

– Det er store utfordringer i eldreomsorgen. Det er ikke noe som kommer til å skje en gang i framtida. Det skjer nå, sier Eli Gunhild By.