Hvem skal betale når utgiftene i kommunene hoper seg opp? KS advarer mot regjeringens kutt
KS krever prinsipiell diskusjon om bærekraften i helse- og velferdstjenestene. Vi er med, svarer regjeringen.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Styreleder Gunn Marit Helgesen i KS, kommunenes interesseorganisasjon, mener at de økonomiske rammene for norske kommuner blir stramt i 2020.
p
Men hun er spesielt kritisk til at regjeringen for femte år på rad foreslår å svekke finansieringen av tjenestene til de aller svakeste.
Én milliard kroner i kutt
Helgsen mener staten pålegger kommuner og fylkeskommuner å oppfylle rettigheter staten vedtar, men følger ikke opp med tilstrekkelige midler. Hun trekker fram at staten nå kutter den statlige delen av kostnadene til innbyggere med psykisk utviklingshemming, nedsatt funksjonsevne, med alvorlige rusproblemer eller psykiske lidelser.
Siden 2016 er det her strammet inn med over en milliard kroner, ifølge KS.
– I stedet for å fortsette med slike årlige inngrep som er små for staten, men store for enkeltkommunene, trenger vi nå en stor prinsipiell diskusjon om bærekraften i helse og velferdstjenestene, sier Helgesen ifølge en pressemelding.
Slik svarer regjeringen
Og det er en diskusjon statssekretær Lars Jacob Hiim i Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjerne tar. På årets budsjett er det satt av 10,8 milliarder kroner til denne gruppen med ressurskrevende brukere.
Selv om staten dekker nesten to tredeler av ekstrakostnadene til det rettighetsstyrte tilbudet, så ser han at belastningen på kommunene også blir stor.
p
– Vi har nå satt i gang et forskningsbasert prosjekt i regi av Telemarksforskning som blant annet skal se på ressursbruk, regelverk, rapportering, innovasjon og hvordan vi kan sikre kvaliteten. Når rapporten foreligger i begynnelsen av desember, tar vi gjerne debatten med KS, sier statssekretær Hiim til LO-Aktuelt.
