Språkets riddere
FREDSMEGLERE: Språkrådet får mange spørsmål om språk. Noen ganger skriver folk at de har en diskusjon og trenger hjelp for å avverge håmdgemeng. Arkivleder Vigdis Nilssen (tv) og Jan Hoel jobber i Språkrådet
Ole Palmstrøm
Språk vekker så sterke følelser at de ansatte i Språkrådet noen ganger må avverge håndgemeng.
katharina@lomedia.no
Fra tid til annen er det noen som spår at det norske språket vil endres dramatisk, kanskje dø ut. Det trues fra flere hold. Vi importerer engelske ord og uttrykk, og ungdommer bruker låneord fra nyere innvandrerspråk. Når unge mennesker skriver meldinger og kommuniserer på sosiale medier, skriver de som de snakker. Hadde det vært en skolestil, ville rødpennen glødet.
I en grønn stol i de luftige lokalene til Språkrådet i Oslo sitter Jan Hoel tilbakelent. Seniorrådgiveren lar seg ikke vippe av pinnen av at noen sier LOL eller schpaa*).
– Innvandrerspråkene er ingen reell trussel for det norske språket. Det er ikke noe nytt at ungdommene utfordrer foreldregenerasjonen, sier Hoel med 14 års fartstid i Språkrådet.
Noen ganger lykkes de. For 30-40 år siden var kul ungdomssjargong. I dag mener bestefar at noe er kult.
Språk speiler historien
Jan Hoel arbeider med terminologi og faguttrykk i Språkrådet og følger blant annet nøye med på bruken av engelsk i akademia. På masternivå er mye av undervisningen og litteraturen på engelsk. 40 prosent av studentene skriver masteroppgaven på engelsk.
– Vi jobber mye med å styrke norsk språk i akademia. Jeg tror ikke at engelsk truer det norske språket, men vi er redde for at engelsk kan komme til å skyve ut norsk i høyere utdanning, sier Hoel som er leder for NTL Språkrådet.
Det norske språket er ikke så norsk som vi tror. I en vanlig stor norsk ordbok har 30-40 prosent av oppslagsordene opprinnelse fra andre språk. Ord som begynner på an- og be- og ord som slutter på -else og -het kom til Norge med hanseatene i senmiddelalderen. På 1900-tallet utdannet mange ingeniører seg i Tyskland. Det satte spor i teknisk språk. Etter andre verdenskrig er språket i stor grad påvirket av engelsk, mest fra USA på grunn av landets stilling i verden.
– Levende språk har alltid vært i utvikling og kommer alltid til å være det. Språkhistorien gjenspeiler historien ellers. Påvirkningen på det norske språket forteller hvilke land og kulturer som har vært dominerende gjennom historien, sier Hoel.
Ektefeller krangler
Språkrådet er underlagt Kulturdepartementet og arbeider for å styrke det norske språket og språkmangfoldet. Som statens fagorgan i språkspørsmål har Språkrådet både det brede publikum og virksomheter som målgruppe. En viktig funksjon er svartjenesten. De ansatte er delt inn i lag, og hver uke mottar fire språkrøktere rundt 150 spørsmål om det norske språket. Til vanlig jobber Gunnhild Wiggen med målloven og passer på at statlige virksomheter bruker minst 25 prosent nynorsk og bokmål. De fleste synder mot nynorsken, men innimellom arresterer hun ivrige nynorskbrukere. Denne uka svarer Wiggen også på spørsmål fra publikum.
– Flere skriver at vi må avverge håndgemeng. De har pågående krangler med ektefeller eller kolleger om språkrelaterte tema. De trenger vår hjelp, smiler Wiggen.
– Jeg er ofte i tvil, og det synes jeg er ok. Folk føler at de stiller dumme spørsmål og blir glade når vi også må ha betenkningstid. Det er tegn på kvalitet at vi ikke er så skråsikre, sier hun.
Smilefjes
En annen som svarer på spørsmål er NTL-medlem John Erik Bøe Lindgren. Han er nettredaktør og erkjenner at det er en utsatt posisjon.
– På sett og vis er jeg Språkrådets tekstlige ansikt utad, der vi blottstiller våre evner til å kommunisere og dele fagkunnskap, sier Lindgren og understreker at alle i Språkrådet lar en kollega lese korrektur på all tekst som publiseres, selv twittermeldinger.
– Det er fort gjort å glemme et mellomrom eller et punktum.
Men Språkrådet følger også med i tiden og bruker emoji (se faktaboks).
– Vi har dristet oss til en forsiktig bruk av smilefjes på Facebook. Vi vil jo gjerne være hyggelige, sier Lindgren.
*) ’LOL’ er internettsjargong for ’laughing out loud’. ’Schpaa’ betyr både fin og deilig om utseende og at noe er fint og gøy.
Ti på topp nyord
Hver høst kårer Språkrådet og Norges Handelshøgskole «Årets ord». Rangerte resultat fra 2014:
1. Fremmedkriger (nordmenn som reiser til krigsområder for å delta i krig)
2. Viral (noe som sprer seg raskt
på nettet)
3. Emoji (små symbol brukt i sms og sosiale medier)
4. Pøbelgran (en gran plantet utenfor ditt vekstområde)
5. Stordata (big data)
6. Gittercelle (nerveceller som har
betydning for vår stedsans)
7. Mobilnakke (plager av å sitte mye bøyd over mobilen)
8. Luseskjørt (et oppheng som skal verne oppdrettslaks mot lakselus)
9. Ståhjuling (Segway)
10. Deleøkonomi (deling av tjenester og ting direkte mellom folk på Internett)
Kilde: Språkrådet og Store norske leksikon
På godt norsk
For å unngå utenlandske ord foreslår Språkrådet avløserord for importord:
Byline – navnestripe/signatur
Catwalk – motemolo
Greenkeeper – golfgartner
Hashtag – emneknagg
Babyboom – babybølge
Brain drain – hjerneflukt
Hit-and-run – ram og røm
Lipgloss – leppeglans
Mindfullness – oppmerksomt nærvær
Språkrådet
Ble opprettet i 2005,
Før den tid eksisterte Norsk språkråd (opprettet i 1972) og Norsk språknemnd (opprettet i 1952).
Statens rådgivende organ i spørsmål som gjelder bokmål og nynorsk
31 ansatte
6 ansatte i Stedsnavntjenesten som holder til ulike steder i landet
Jobber også med norsk tegnspråk og minoritetsspråk som kvensk, romanes og romani samt nyere innvandrerspråk
Har konstituert direktør fra Kultur¿departementet etter at Arnfinn
Muruvik Vonen sa opp midt i
åremålsstillingen.
Vi har dristet oss til en forsiktig bruk av smilefjes på Facebook. Vi vil jo gjerne være hyggelige. John Erik Bøe Lindgren, nettredaktør