Innlegg: SAGA-MARTE NESTEBY KORSMO, VG2 HELSEFAG

Dette er ikke nok et #metoo–opprop, men et ønske om å snakke om vanskelige situasjoner med seksuelle undertoner.

I Sykepleiens spørreundersøkelse oppgir nærmere 3000 at de har vært utsatt for seksuell trakassering fra pasienter eller brukere det siste året. Det har også kommet frem at mange ikke tør å snakke høyt om det hvis de opplever seksuell trakassering.

Er #metoo bare en elite-greie?

Åpenhet

Jeg har selv opplevd ubehageligheter knyttet til seksualitet på jobben, men jeg har til gjengjeld alltid sagt ifra om det. Ved siden av å ta helsefag på videregående arbeider jeg med utviklingshemmede. Der har jeg opplevd ubehagelige møter med brukere.

Det er viktig å understreke at dette er brukere som ikke er bevisste på handlingene sine. Poenget er derfor ikke å beskylde brukere. Poenget er å skape en åpenhet rundt seksuelle undertoner.

Ansatte må tørre å si ifra hvis de opplever noe ubehagelig. Og går en ansatt faktisk til det steget og varsler, er det svært viktig at vedkommende blir møtt med støtte og forståelse.

Tradisjonell tankegang

To av mine medstudenter ble møtt med negative kommentarer da de skulle melde ifra til personalet om noe ubehagelig de hadde opplevd mens de var i praksis. Noen av de eldre responderte med å si: «Å, er det den dagen i dag?» Og så lo de.

Er det virkelig slik at helsepersonell skal akseptere å bli befølt eller å få slengt trakasserende kommentarer etter seg fordi de har valgt et tradisjonelt kvinnedominerende yrke?

Før i tiden var det kvinnens jobb å ta vare på de syke og svake i samfunnet, mens mannen forsørget familien. På den tiden hadde ikke kvinnen noen rett til å tale. Hun skulle innrette seg. Hun skulle godta.

Noen ganger kan jeg få et inntrykk av at den tradisjonelle tankegangen sitter igjen hos flere kvinner. Baksiden ved det er at kvinner kan ende opp med bare å akseptere i stedet for å si ifra om ubehageligheter.

Skam

Er du ung og ny i et yrke hvor du ikke kjenner de ansatte så godt, kan det være vanskelig å skulle si ifra om ubehagelige hendelser. Jeg er derimot fem år eldre enn de andre i klassen min og er derfor tryggere på egen kropp og seksualitet. I tillegg var jeg godt kjent med og trygg på de andre på jobb da jeg opplevde disse hendelsene. Det gjorde det enklere for meg å si ifra.

Når ens verdier og grenser med tanke på kropp og intimitet blir brutt, skyller skam gjennom kroppen. Finnes det da ingen arbeidskultur som legger til rette for at man skal være åpne om ubehagelige hendelser, kan skammen utvikle seg ytterligere.

Bekjempe normalisering

Noe av det viktigste vi som jobber i helsevesenet kan gjøre, er å skape en felles enighet om hvordan vi skal håndtere seksuell trakassering på arbeidsplassen. Oss kollegaer imellom må også være flinke til å snakke sammen, da det kan bidra til å lette ubehaget og skammen.

Det er også viktig at vi sammen bekjemper normaliseringen av uønsket seksuell oppmerksomhet.

Vi burde ikke finne oss i at vi skal holde slike hendelser for oss selv. Tiden er inne for at helsevesenet prioriterer tematikken i større grad.

Hvor langt har vi egentlig kommet?

Å jobbe med mennesker gir deg ofte magiske, nære og fine øyeblikk. Et smil eller et blikk kan gi mye varme. Og berøringen, ikke bare av en skulder eller en hånd, men berøringen av et hjerte, er essensielt. Latteren man deler. Det er dette som gjør det å jobbe med mennesker, så vakkert. Enda vakrere blir det hvis kvinner slutter å godta krenkelser på jobb. Det er ikke «bare en del av jobben».

Mange tenker kanskje at vi har kommet langt i likestillingskampen i Norge. Men har vi egentlig det når det fortsatt er flere som forblir tause selv etter #metoo-kampanjen?