INGEBORG VIGERUST RANGUL

ingeborg.rangul@fagbladet.no

På Fagforbundets landsmøte denne uka sitter 173 mannlige og 261 kvinnelige delegater i salen og bestemmer hva Fagforbundet skal mene de neste fire årene. Den yngste er 20 år og den eldste er 77 år. Marianne er 54 år og kvinne, og således temmelig gjennomsnittlig.

Fagbladet møtte den engasjerte og humørfylte kvinnen i Folkets hus i Oslo, der Fagforbundets landsmøte holdes denne uka.

– Skal ungdom kvoteres inn på Landsmøtet?

– Nei, jeg synes ikke vi skal kvotere inn ungdom. Det handler om at vi kjemper for en felles sak – arbeidsvilkår og rettigheter. Vi skal være en organisasjon som strutter av engasjerte tillitsvalgte spredt på kjønn, alder og geografi.

– Hva mener du om 6-timers dagen?

– Dette tror jeg er en viktig reform i samfunnet vårt. Jeg skulle ønske vi kunne starte med småbarnsforeldrene. Slik kunne de fått frigjort tid til en lettere hverdag, overskudd og tid til frivillig arbeid, fagbevegelse og politikk. Vi trenger alle i arbeid. Men det er tida for å vurdere en arbeidstidsreform.

– Bør det bores etter olje i Lofoten?

– Selvfølgelig må vi tenke på andre alternativ, men dette må skje i passe fart. Jeg har stor tro på forliket Ap har gått inn for, og som LO-kongressen gikk inn for. Sektoren må avvikles på sikt, men vi må tenke på arbeidsplassene og alternativer før vi sier blankt nei videre.

Jeg mener at det er naivt å tro at bare vi stenger kranene, får vi en bedre global verden. Det står andre nasjoner klar til å ta over der vi slipper.

– Hva mener du om EØS-avtalen?

– Oi, det er et vanskelig tema. Vi som fagbevegelse kan bli tydeligere på arbeidslivspolitikken. Isolere den mer og kreve tiltak mot sosial dumping og jobbe for å beholde rettigheten i de ulike landene man jobber for. Vi må bli tøffere i EØS-avtalene og på sikt inngå handelsavtaler istedenfor.

– Hvordan kan man øke rekrutteringen i Fagforbundet og fagbevegelsen?

– Vi må satse mer på de tillitsvalgte på arbeidsplassene. Vi må danne flere klubber slik at medlemmene føler nærheten til organisasjonen. Vi må jobbe mer eksternt ut mot medlemmene. Vi har sju vedtaksførende organer på hvert nivå. Det er for mye. Det blir for mye møter og internfokus istedenfor å jobbe mer eksternt ut mot medlemmene. Det er de tillitsvalgte som står i kampen for medlemmenes beste hver dag og det er de som må få bistand, støtte og oppmerksomhet! Derfor ønsker jeg meg flere rådgivere på kompetansesentrene og mer tid for fylkeskretsen til å bistå fagforeningene i oppfølging av medlemmer på alle tariffområder.

Fagforeningene må få større romslighet for å ivareta oppgavene de er satt til. Derfor er Fane2 viktigere enn noen gang. For å kunne være streikeklare, må vi vite hvor medlemmene er. Vi må vite hvor mange medlemmer vi har.

Vi må ha tid til å verve. Mange fagforeninger drives fremdeles fra kjøkkenbenken. Det blir uprofft i lengden. Får vi bedre rammebetingelser får vi flere medlemmer. Medlemmene er opptatt av nærhet til fagorganisasjonen sin. Da må vi skape de gode rammene.

– Når er Fagforbundet modige?

– Når vi mener noe som er kontroversielt. Når vi tar kampen opp og kjemper for dem i små og midlertidige stillinger.

Nå mener vi noe om velferdsprofitørenes griskhet. Vi står i det at det er det offentlige som skal drive velferdstjenester. Ikke de private.

Vi er modige når vi snakker om klasseforskjeller og reell fattigdom i Norge. Når forbundslederen refser Politikerne for en feil sykehuspolitikk og mangel på helhet innenfor helsetilbudet. Når vi kjemper for 6-timersdagen eller boikott av Israel. Da er vi modige.

– Hvilken debatt ønsker du deg på Landsmøtet?

– Jeg ønsker meg et fokus på fagforeningen. Jeg håper det kommer forslag på ivaretakelsen av dem der ute. Det viktigste vi har er medlemmene og de tillitsvalgte på arbeidsplassene. Det spiller ingen rolle hva vi i fylket eller organisasjonen gjør hvis ikke dette fungerer. Jeg håper 1543 vil skape disse mulighetene.

– Hvorfor har du et engasjement i Fagforbundet?

– Jeg husker at vi sommeren 1972 midt i Nei til EF-kampen kjørte rundt i min fars bil med Ja til EF-klistremerker på. Tradisjon tro skulle vi på vei til Øyfjell kjøpe en halv sau og en halv gris hos en bonde. Dette året fikk vi ikke kjøpe. Bonden ville ikke selge kjøtt til mine foreldre som ikke forstod bøndenes kamp, og foreldrene mine var oppgitt over at bøndene ikke ville forstå samfunnsutviklinga.

Da begynte jeg å tenke over hva som gjør at vi tenker så ulikt og mener så ulikt.

En skal ikke måtte stå med lua i hånda i 2017 og oppleve urettferdighet i arbeidslivet. Det er det grunn til å kjempe mot. Jeg har vært tillitsvalgt i 17 år. Drivkraften er at jeg ser at fagbevegelsen er de som virkelig kan gjøre en forskjell.

– Hva er hjertesaken din?

– Småbarnsreformen og 6-timersdagen.

Dette har vi fremmet på tariffkonferansen i Telemark. Men tankene må modnes. Jeg har to barn som har hvert sitt barn. Snart er jeg farmor til tre. Termin tirsdag, og her sitter jeg og skulle kanskje heller vært hjemme og hjulpet til. Men det er viktigere at jeg er her og deltar i kampen for et bedre samfunn for barn og barnebarn.

Klasseforskjellene som bare øker er skremmende. Det handler om å kunne skape seg et verdig liv for alle. Boligprisene øker, skatte- og avgiftsnivået tilpasses dem med mye fra før. Mens faste avgifter som vei, barnehage og lisenser bare øker.

– Skal du på talerstolen?

– Det er jeg ikke sikker på. Jeg har ingenting planlagt. Jeg sitter i Landsstyret og skal sitte "rolig i båten".

– Hva er det morsomste med landsmøtet?

– Debattene, innleggene og kulturinnslagene. Jeg setter pris på å treffe fagforeningskamerater og å få være sammen med delegasjonen min. Det er fine dager som gir mye inspirasjon og engasjement.

– Hva er det kjedeligste?

– Sitte time etter time på samme stol gir en viss smak bak.

– Får du nok søvn?

– Det går greit. Litt mindre enn vanlig og ingen tid til veldig utagerende adferd. Men vi skal kjenne at et landsmøte sitter i kroppen. Det er en del av moroa.

– Hva gjør du fredag?

– Da synker jeg ned i sofaen og ser på gullrekka på NRK. Kanskje jeg ikke orker å prate så mye med mannen min etter mange svært sosiale dager her i Folkets Hus.

– Hva husker du best fra talen til Mette Nord?

– Ha ha ha. Dette var et slemt spørsmål.

Jeg synes hun var innom de fleste temaene som en viktig aktør som Fagforbundet skal. Forbundslederen hadde klare målsetninger for de neste fire årene. Hun fikk mye klapp underveis. Det var en god tale. Jeg er jo også stolt over at hun er fra Telemark.