ØKT INFLYTELSE: Nestleder Mats Monsen i Fagforbundet Ung mener den nye valgordningen er positiv.
Kathrine Geard
kathrine.geard@fagbladet.no
Mange har tatt til orde for at valg av alle sentrale organer bør skje på landsmøtet. Og det blir nå en realitet etter at landstyrets innstilling ble vedtatt etter en kort debatt som siste punkt på dagsorden på landsmøtets første dag.
Vedtektsendringene får dermed virkning for dagens valg, slik nestleder Odd-Haldgeir Larsen påpekte da han la fram landsstyrets innstilling.
Med forslagsrett
Dermed skal landsmøtet velge forbundsstyre, forbundstyrets arbeidsutvalg, landsstyre, yrkesseksjonsstyrer, pensjonistutvalg og ungdomsutvalg.
Det siste gleder unge tillitsvalgte, som har etterlyst bedre innflytelse i styre og stell for aldersgruppene som har mesteparten av yrkeslivet foran seg. Tidligere ble ungdomsutvalget valgt på Fagforbundets ungdomskonferanse.
– Det er viktig at ungdomsutvalget velges på landsmøtet, fordi det betyr at utvalget får forslagsrett og større tyngde, sier nestleder i Fagforbundet Ung, Mats Monsen, og viser til at de unge tidligere måtte gå via fagforeninger og fylkesorganisasjon for å fremme forslag.
Leder i Fagforbundet Ung: – Pensjonister burde tre tilbake og gi plassen til neste generasjon
Riktig retning
De nye paragrafene innebærer ellers at forbundsstyrets arbeidsutvalg reduseres fra ti til ni personer, og at landsstyret skal settes sammen av de 21 medlemmene i forbundsstyret, 38 medlemmer fra regioner og yrkesseksjoner, samt nestlederne i ungdomsutvalget og pensjonistutvalget.
Siden lederne av begge utvalg har plass i forbundsstyret fra før betyr dette en dobling av antall medlemmer med stemmerett for disse gruppene. Også det et skritt i riktig retning, mener Fagforbundet Ung.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø