LO og NHO sine konfliktfond:

Slik har NHO tredoblet egenkapitalen. Nå har de tre milliarder mer enn LO

Det er ikke pengene det vil stå på for NHO-sjef Ole Erik Almlid hvis det blir konflikt. NHOs konflikfond er tredoblet i løpet av 18 år,

Det er ikke pengene det vil stå på for NHO-sjef Ole Erik Almlid hvis det blir konflikt. NHOs konflikfond er tredoblet i løpet av 18 år,

Nanna Aanes Wolden

Aksjeinvesteringer og lave erstatningsutbetalinger gjør at arbeidsgivernes konfliktfond har skutt i været

2019101107220020191014104241

torgny@lomedia.no

I 2001 hadde LO og NHO omtrent like store verdier. 18 år seinere har NHOs egenkapital blitt nesten tre milliarder kroner større enn LOs. Forklaringen er at NHO har gjort det bra på børs, og at det har vært få arbeidskonflikter der arbeidsgiverorganisasjonen har måttet betale ut erstatning.

Se hvor mye Fagforbundet har i streikekassa

7,3 milliarder kroner

Pengebingen på Majorstua har vokst. NHOs egenkapital ved utgangen av 2018 var på 7,3 milliarder kroner. Dette er tre ganger så mye som i 2001, og nesten dobbelt så mye hvis en korrigerer for prisstigningen.

NHOs penger er et konfliktfond. Arbeidsgivere som blir utsatt for streik eller lockout får erstattet noe av sine økonomiske tap. Store deler av konfliktfondet er plassert i aksjer. Det gjør at verdien av egenkapitalen følger børsens svingninger.

Da bunnen falt ut av aksjemarkedet under finanskrisa i 2008, tapte arbeidsgiverne over én milliard kroner. Nesten en firedel av egenkapitalen forsvant. Men bare to år seinere var egenkapitalen tilbake på samme nivå som før finanskrisa.

Saken fortsetter under grafen.

Øker mer enn LO

Hvis en sammenligner LO og NHOs økonomi, viser det seg at NHO i gjennomsnitt har hatt en høyere avkastning på sine investeringer enn det LO har hatt.

De 12 siste årene har arbeidsgiverne hatt en gjennomsnittlig økning i egenkapitalen på 4,6 prosent. LOs egenkapital har i samme tidsrom har økt med 3,8 prosent.

– Den positive utviklingen skyldes meget god finansavkastning i perioden fra 2001 og fram til i dag, kombinert med lave erstatningsutbetalinger, sier NHO-direktør Maria Dahlstrøm i en kommentar til tallene som FriFagbevegelse har funnet fram.

Færre konflikter

De lave erstatningsutbetalingene viser at det har vært lite streikevilje i fagbevegelsen de siste årene. Arbeidsgiversida har heller ikke vært særlig kamplystne.

Etter den famøse lockouten i 1986 har arbeidsgiverne nesten ikke brukt lockout som kampmiddel i det hele tatt. Det betyr at utbetalingene i konfliktfondet har vært svært lave, og fallende.

I perioden 1989 til 2002 betalte NHO ut i gjennomsnitt 73 millioner kroner i erstatning per år. For årene etter 2002 har det i gjennomsnitt vært utbetalt 25 millioner kroner per år.

Lavere kontingent

Fra ulikt arbeidsgiverhold har det vært hevdet at NHO-kontingenten er for høy, men Dahlstrøm avviser at det er årsaken til veksten i egenkapitalen.

– Kontingentsatsen for NHOs medlemmer er satt ned med 30 prosent fra 2001, sier Dahlstrøm.

I 2001 betalte en arbeidsgiver 1,75 promille av lønnsutbetalingene i kontingent til arbeidsgiverforeningen. Dette er gradvis redusert, og fra neste år er NHO-kontingenten satt til 1,22 promille.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy