Tori Aarseth

tori@lomedia.no

Konsernsjefene i Norges 100 største selskaper tjente i snitt oppunder 6,5 millioner i 2017, eller nesten 25.000 per dag.

– Det er jo en enormt høy lønn. I noen tilfeller kan det være riktig, men i andre selskaper kan det være alt for høyt. Det kommer helt an på hva slags selskap det er, og hva lønnsnivået er i sammenlignbare selskaper, sier leder av Stortingets arbeids- og sosialkomiteen, Erlend Wiborg (Frp), til FriFagbevegelse.

• Se hele lista her: Dette tjener konsernsjefene i Norges 100 største selskaper

Han mener likevel det er viktig at toppsjefene viser moderasjon, spesielt i de selskapene der staten er på eiersiden.

– Jeg tror at den enkelte konsernsjef må være klar over den symboleffekten deres lønn har. Hvis den blir urimelig høy, så vil den provosere mange vanlige folk, sier Wiborg.

Saken fortsetter under bildet.

Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Erlend Wiborg (Frp), oppfordrer til moderasjon blant topplederne.

Sissel M. Rasmussen

– En grotesk nedvurdering av arbeidsfolk

SV-leder Audun Lysbakken er betydelig skarpere i sin vurdering av toppsjefenes lønnsnivå.

– Denne typen lønnsforskjeller er en grotesk nedvurdering av arbeidsfolk som faktisk skaper verdiene, sier SV-leder Audun Lysbakken til FriFagbevegelse.

– Året har ikke kommet skikkelig i gang, og allerede har toppsjefene tjent en vanlig årslønn. Mens vanlige folk sliter med å betale strømregningen, husleien eller barnehagen, så har de på toppen mer enn de noensinne kunne trenge, fortsetter han.

• «Kaksedagen»: Norske toppsjefer har allerede tjent en gjennomsnittlig årslønn

Han mener det er mange små og store ting som må gjøres for å hindre de som sitter på lønnstoppen i å dra ifra de på bunnen, blant annet et skattesystem der folk flest får mer, et tryggere arbeidsliv og et bedre boligmarked.

– Det er derfor vi må få byttet ut de rikes regjering med en regjering som faktisk fører en politikk for de mange. De på toppen må stramme inn livreimen og ta mer av regningen, sier Lysbakken.

Også Frp mener det kan ligge løsninger i skattesystemet. De ønsker å redusere skattene for de med de laveste inntektene, ifølge Wiborg.

– Det er der det er mest behov for skattelette, sier Wiborg.

– Men dere er også for skattelette for de høyest lønte?

- Ja, vi er for skattelette generelt. Det er viktig for oss å redusere både skatter og avgifter.

– En dag for å bli sint

Også i Rødt reageres det på at konsernsjefene i Norges 100 største selskaper tjener tolv ganger så mye som folk flest.

– Dette er en dag for å bli sint. I alle fall hvis du jobber i dagligvare, hotell, oppdrett eller er oljearbeider, sier nestleder Marie Sneve Martinussen i Rødt til FriFagbevegelse.

På lista over de 100 største selskapene er en rekke norske og internasjonale oljeselskaper, som Equinor, ExxonMobil og Shell, flere oppdrettsselskaper, som Marine Harvest og Salmar, og selskapene til hotellmagnater som Olav Thon og Petter Stordalen, samt dagligvarekjempene Reitangruppen, Norgesgruppen og Coop.

– Kaksedagen viser hvor stor forskjell det er på de som skaper verdier på gulvet og de som høster verdier på toppen av landets største selskaper. Ei dagslønn på 25.000 kroner hører ingen steder hjemme, spesielt ikke i sektorer hvor de ansatte er blant landets lavest lønte.

Martinussen mener at løsningen ligger i fagbevegelsen.

– Hvis hardt arbeid hadde lønt seg ville det vært de som rer senger på hotellene, løfter ungene i barnehagene og tar vare på våre eldre som kunne tatt fri resten av året, og likevel hatt ei normal årslønn, sier Martinussen.

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt

• Følg oss på Facebook