Oscar Aaslund Hovin

Helsefagarbeider

«Nu går alt så meget bedre», sa den kjente skuespilleren Henrik Scheele da han parodierte tidligere statsminister Kåre Willoch. Om det blir så meget bedre når vi nå snart går inn i år 2023, tviler jeg sterkt på. Vi er nå inne i vårt tredje annerledesår – det som startet med en verdensomspennende pandemi, har utviklet seg til å bli noe langt større.

Ingen vet når vi igjen får en hverdag fri for ekstraordinære bekymringer. Det kan ta tid, og jeg er redd for at vi på langt nær er ferdig ennå.

Bootcamp i solidaritet

Selv med en oppgang i smitte denne jula, har nok store deler av befolkningen lagt koronapandemien bak seg. Likevel er det fortsatt en stor del av hverdagen for mange av de godt over 400.000 medlemmene i Fagforbundet. Sist uke rapporterte Folkehelseinstituttet at dødeligheten har økt over 7 prosent. Vi er vi også inne i en tid med økning i RS- og influensasmitte.

Smitteøkning er bare en av utfordringene vi lever med. Dyrtid er også noe som går utover folk flest, og setter press på allerede pressede ressurser. Utfordringer som går utover vanlige folk i vanlige jobber med vanlige inntekter. Om vi klarer å stå han av, avhenger av oss alle. Dette kan nesten beskrives som en bootcamp i solidaritet.

Takk for det dere gjør – heia oss!

Gjennom dette året har jeg vært så heldig å få møte store deler av laget som Fagforbundet organiserer. Alt fra kommunedirektører til helsefagarbeidere, frisører, bussførere og portører, for å nevne noen. Alle er viktige elementer i folk sin hverdag. Viktige for samfunnet, på en eller annen måte. Når de snakker om jobbene sine, er de stolte over fagene sine og deler mer enn gjerne sin entusiasme for jobben de gjør.

Yrkesaktive er med på å gi forbundet makt i forhandlinger. Noe som er minst like viktig, er den politiske makten Fagforbundet har med sine godt over 400.000 medlemmer. Blant disse er det også en del medlemmer som er pensjonister eller uføre. Mange av dem bruker av sin tid på å hjelpe andre gjennom frivillige organisasjoner og andre tiltak i lokalmiljøet.

Alle er med på å utgjøre det store laget som gjør Norge til et godt sted å være. Samfunnsviktige på hver vår måte. Takk for det dere gjør – heia oss!

– En krise som må tas på alvor

Det er også dette laget dyrtiden går utover. Blant annet helsefagarbeideren i en liten deltidsstilling som nettopp har kjøpt seg ny leilighet og opplever en stor renteøkning, pensjonisten som må velge mellom mat på bordet og varme. Da hjelper det ikke med en vente-og-se-holdning og virkemidler som i det store og hele ikke møter vanlige folk. For det var vel vår tur nå, ikke sant?

Mens flere av landets rikeste flykter til skatteparadis til Sveits for å slippe å bidra til å finansiere vår felles velferd, og laksebaroner som protesterer på grunnrenteskatt, vokser køene på landets matsentraler og flere opplever fattigdom. Det er en krise som må tas på alvor.

På vegne av hele laget, bør Fagforbundet ha store forventninger til at regjeringen arbeider aktivt med å utjevne forskjellene i samfunnet. Om de klarer det, er vanskelig å si. De har ikke klart å overbevise vanlige folk, om vi ser på den rekordlave oppslutningen til regjeringspartiene. Om de lykkes med å snu skuta, gjenstår å se.

2022 skulle være håpets år

At vi skulle se krig i Europa, var langt ifra min tanke da året 2022 tikket inn for snart ett år siden. 2022 skulle være håpets år. Håpet ble raskt slukket da vi fikk bildene fra sønderbombede bygninger i Ukrainas hovedstad, Kyiv. Den normale tilværelsen jeg hadde håp om, kommer nok ikke i løpet av dette året heller.

Alt i samfunnet påvirkes av situasjonen vi står i. Dessverre tror jeg heller ikke at lønnsoppgjøret i 2023 blir noen fet fest. Dyrtiden påvirker ikke bare vanlige folk, den påvirker også bedrifter og virksomheter. Statistisk sentralbyrå har allerede anslått at vi vil få en liten reallønnsnedgang i 2023. Heller ikke LO-leder Peggy Hessen Følsvik kan love noe ekstra høyt oppgjør dette året.

Alt handler om prioriteringer. Selv hvor store ønsker vi har, har vi ingen utømmelig kilde av penger å ta av. Klarer vi å se helheten og kompleksiteten, skjønner vi det. Da blir det kanskje også litt enklere å skjønne hva Mette Nord mente da hun i februar snakket om at årets lønnsoppgjør ville bli en knallhard øvelse i solidaritet.

Dersom noen får mer, vil noen få mindre. Når vi nattevakter i kommunal sektor fikk økt tillegg i årets lønnsforhandlinger, betyr det at det er mindre penger til noen andre.

Med det beste laget på saken

Årets nyttårsønske er at flere våger å engasjere seg og ta del i samfunnsdebatten. Du skal aldri tro at du ikke har noe å komme med. Når jeg som en helsefagarbeider på 28 år fra en liten kommune i Distrikts-Norge kan bidra i debatten med mine perspektiver, kan du også. Det er altfor få av såkalte vanlige folk som deltar i samfunnsdebatten. Ditt perspektiv er viktig for å skape et bedre samfunn.

I starten av pandemien tegnet barn og unge over hele landet tegninger med teksten «Alt blir bra». Det kan ta tid før vi ser lyset i enden av tunnelen og alt faktisk blir bra. La oss likevel ikke miste håpet og troen. Dette er og blir en bootcamp i solidaritet, og heldigvis er det beste laget satt på saken.

Godt nytt år!