Kronikk

– Er penger alt som skal til for å motivere de ansatte?

2018013012211120180130124355
Flere forskningsartikler har vist at betaling faktisk kan føre til dårligere  innsats. (Illustrasjonsfoto)

Flere forskningsartikler har vist at betaling faktisk kan føre til dårligere innsats. (Illustrasjonsfoto)

PxHere

Økonomer har ofte stått for et kynisk syn på arbeidslivet: Arbeidstakerne er slappe og krever penger for å jobbe, skriver Mathias Ekstrøm i denne kronikken.

Arbeidsgiverne på sin side vil ha de ansatte til å yte maksimalt mot minst mulig betaling. En beskrivelse som langt fra alltid stemmer.

Årets nobelprisvinner i økonomi, Richard Thaler, er en av de viktigste bidragsyterne innenfor det relativt nye fagfeltet adferdsøkonomi. Adferdsøkonomi bruker psykologisk innsikt for å bedre forstå økonomiske beslutninger – for eksempel hva som skal til for at vi skal stå på ekstra i jobben.

Så hva har vi de siste 30 årene lært fra atferdsøkonomien når det gjelder arbeidsforhold?

1. Penger kan fortrenge indre motivasjon. Flere forskningsartikler har vist at betaling faktisk kan føre til dårligere innsats. Hva skyldes det? Jo, det virker som bruken av penger endrer folks fokus.

Ta denne kronikken som eksempel. Jeg skriver den uten å få betalt for den. Hvorfor? Fordi jeg ble spurt, og dermed både får anerkjennelse og problemer med å stå imot; fordi jeg liker å skrive om dette temaet; og for å bidra med forskerens tredje oppgave – formidling.

Hva med om jeg i tillegg fikk 100 kroner for oppdraget? I prinsippet skulle jo dette beløpet bare legges til de tidligere motivene, og gjøre at jeg skriver både raskere og bedre. Men det virker ikke å være tilfelle – små beløp tar vekk indre motivasjon uten å øke ekstern motivasjon. Dermed skulle jeg mest sannsynlig meddelt at Fagbladet får lete etter en annen skribent.

Så hva med om de hadde tilbudt 10.000 kroner? Da hadde jeg selvsagt takket ja – men det er ikke sikkert teksten hadde blitt bedre! Høy prestasjonsbasert betaling for oppgaver som krever tankevirksomhet leder til unødvendig press og til slutt et dårligere resultat.

2. Gaver av lav verdi gir bedre motivasjon enn tilsvarende pengebeløp. Interessant nok finnes det ett enkelt virkemiddel for arbeidsgivere som trenger mer innsats, men ikke kan eller vil betale skikkelig for det: Å forvandle pengene til en gave.

En vinflaske verd 100 kroner hadde selvfølgelig ikke fått meg å takke nei – tvert imot! Hvorfor denne forskjellen? Jo, fordi gaven viser at det ligger mer tankevirksomhet bak fra arbeidsgiverens side, noe arbeidstakerne belønner med økt innsats.

3. Folk misliker å tape, mer enn de liker å vinne. De fleste bonuser og andre typer insentiver er utformet som gevinst i tillegg til den normale lønna. En av de viktigeste innsiktene fra adferdsøkonomi viser imidlertid at folk blir mer motivert av å unngå ”tap” enn av å ”vinne” tilsvarende beløp.

For å få ansatte til å øke innsatsen er det derfor bedre å begynne med å betale hele lønna inklusive bonus, og heller ta tilbake bonusen om arbeideren ikke oppfyller kravene.

For eksempel viste en studie at lærere presterte bedre med denne type «taps-kontrakt». Andre studier har også vist att ansatte foretrekker slike ordninger. Ikke fordi de forstår at de skal yte mer– de tiltrekkes bare av det høyere grunnbeløpet.

Hva bør sjefene gjøre? La oss nå tenke oss en sjef på et sykehus, eller en annen arbeidsplass som krever at folk kommer på jobb i helgen, noe bare de færreste har lyst til. Hva kan denne sjefen gjøre for å fylle helgevaktene?

Det mest åpenbare er å åpne lommeboken. Folk trenger fritid, og fritid er som regel mer verdifull når man er sammen med andre. Derfor bør ekstra helgevakter også gi skikkelig betaling (mens en liten bonus kan som nevnt ovenfor ha direkte motsatt effekt).

Sjefens budsjett er naturlig nok ikke like entusiastisk for dette forslaget. I tillegg kan forskjeller i lønn som oppstår slik oppfattes som urettferdige. Det kan være mange forskjellige – og tilfeldige - grunner til at ansatte kan og vil jobbe helg. Tilfeldige årsaker til for lønnsforskjeller er en garantert suksessoppskrift for å få demotiverte medarbeidere og disharmoni på arbeidsplassen.

Et billigere, og kanskje også bedre, alternativ er å finne en «gave» som gjør helgevakten mer attraktiv. Hva denne gaven må være er ikke helt opplagt og vil selvsagt variere fra arbeidsplass til arbeidsplass.

En tanke er en skikkelig hotelltype frokost servert i arbeidstiden på arbeidsplassen. Dette vil ikke koste altfor mye per arbeidstaker, og er noe de fleste av oss assosierer med en god helg. I tillegg vil det bidra til å styrke båndene mellom medarbeiderne som er på jobb. Gitt folks taps-aversjon blir denne frokosten så klart enda mer attraktiv om den oppfattes som noe man går glipp av når man ikke jobber helg.

En annen idé kan være at arbeidsgiverne betaler en liten, men irriterende, kostnad som følger av helgevakten. For eksempel kan mange ansatte vare nødt til å kjøre bil til jobben i helgen på grunn av manglende offentlige transportmuligheter. Parkeringsbilletter liker de færreste av oss å betale – så å tilby fri helgeparkering kan vare den lille gaven som gjør det lettere å takke ja til en helgevakt.

Til slutt bør det poengteres at gaven ikke nødvendigvis trenger å få alle til å juble over helgevakter umiddelbart. Så lenge flertallet lar seg påvirke, kommer ofte resten etter så småningom. Den siste lærdommen fra adferdsøkonomi er nemlig at folk flest er som sauene – vi følger gjerne etter andre.

Kilder:

Pay enough or don’t pay at all (Gneezy and Rutichini) og Crowding out in blood donation (Mellström and Johannesson)

The currency of reciprocity (Kube et al)

Enhancing the Efficacy of Teacher Incentives through Loss Aversion: A Field Experiment (Fryer et al)

Gaver av lav verdi gir bedre motivasjon for å jobbe enn tilsvarende pengebeløp.

MEST LEST:
Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Per Flakstad

Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Arkivfoto: Ole Palmstrøm

De vasker tøy for sykehus og sykehjem – nå får de 1000 kroner mer i lønnstillegg enn helsearbeiderne

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september.  Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september. Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Per Flakstad

Lønnsoppgjørene står i kø: Her kan du se når din lønn skal forhandles i høst

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Titti Brun

Kvinne jobbet ulovlig som helsefagarbeider i nesten ett år – løy om utdannelse i jobbintervju

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Anna Granqvist

Her er alle de nye satsene: Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Karin Svendsen

Nytt fagskoletilbud: Snart kan disse helsefagarbeiderne jobbe sammen med kirurgene

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy