Hilde Lende Aune

Hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Askøy

Det er ikke bare å senke skuldrene og gire opp igjen. Folk trenger hvile. Jeg er i utgangspunktet bekymret for mine tidligere kolleger som kanskje ikke kan klare å stå i jobben fram til pensjonsalder. Hvordan skal de klare det nå?

Senk skuldrene, men gi jernet

Første torsdag i desember, sa helseminister Ingvild Kjerkol at vi har behov for et høyt tempo på vaksineringen, og at det er viktig at kommunene prioriterer vaksinearbeidet. Det hun sier videre er at vi nå må vi brette opp ermene, og fyre løs med ny giv. Hun skjønner at folk er slitne. Det kan sammenfattes som: Senk skuldrene, men gi samtidig jernet.

Det er ganske provoserende. Det er ikke bare å senke skuldrene og gire opp igjen. Folk trenger hvile.

Vi hører ikke at helseministeren erkjenner at helsetjenestene i kommunene er på bristepunktet, og at hodet så vidt er over vann noen steder

Slitne av å stå i beredskap

Ansatte og ledere forteller at de gråter på jobb. De gråter fordi de ikke rekker å ha en samtale med en pasient som behøver det eller trene med en pasient som må gjenvinne funksjon etter skade. Dette er bare noe av det det burde ha vært tid til, men som ikke finnes rom for.

Helsepersonell er slitne etter å ha stått i en kontinuerlig beredskap de siste to åra. Det er nærmest umulig å få tak i kvalifisert fagkompetanse til tjenestene våre – både personell til fast arbeid og vikarer. Helsetjenester på ulike nivåer har i stor grad fisket i den samme dammen etter fagkompetanse.

Mangel på fagkompetanse

Støre sa til Stortinget 30. november at «å leve med covid-19 i samfunnet krever at vi beskytter helsetjenesten og sykehusene, og hindrer overbelastning.» Regjeringen er orientert om den alvorlige tilstanden i helsetjenesten med mangel på fagkompetanse, og høyt sykefravær.

Man kan ikke si annet enn at dette er en varslet krise. Det er mange år siden jeg hørte snakk om at det ville bli stor mangel på fagkompetanse i helsetjenesten. Mangelen på fagkompetanse er et kronisk problem. Det er tidligere anslått fra SSB at det, i 2035, vil mangle 28.000 sykepleiere og 18.000 helsefagarbeidere. Det er skremmende kort tid til 2035.

Nå er det, i stor grad, blitt slik at økonomien til den enkelte kommune bestemmer hvor stor bestikkelsen kan være for å rekruttere og beholde personell med riktig fagkompetanse. Foreløpig er det kun sykepleiere og vernepleiere som mottar disse bestikkelsene, som ligger på alt fra et par titusener til hundretusener av kroner.

Tre år i beredskap

Askøy kommune ble kjent i hele landet under det som lokalt kalles «vannkrisen» i 2019. Siden den gangen har kommunens helsetjeneste, i større eller mindre grad, stått i beredskap. I snart tre år har ansatte og ledere vært i beredskapsmodus og satt familie og fritid til side, og stilt opp for arbeidsgiver, brukere og kolleger.

Da koronasmitten igjen økte, økte også presset på mange av kommunens tjenester. I den siste tiden, har vi hatt økt smitte, og vi har slått to rekorder vi ikke vil slå. Vi har fått ny døgnrekord med 45 påviste smittetilfeller. I uke 48, hadde vi en ukerekord med totalt 154 påviste smittetilfeller. I skrivende stund, har vi hatt 1230 smittede siden starten av pandemien.

En leder har mellom 40 til 70 ansatte

Sektorsjefene i Askøy har fulgt helsepersonellets arbeidssituasjon tett. De prøver å gi avdelingsledere det de trenger for å holde hodet over vannet, noe også avdelingslederne prøver å gjøre for sine ansatte. Det er ikke sånn at ledere eller ansatte i disse tjeneste kan slippe det de har i hendene og bare fokusere på korona. Korona kommer i tillegg til turnusarbeid, oppfølging av sykmeldte, administrativt arbeid, samarbeidsmøter, faglig oppfølging, prosjektarbeid og ansettelser – dersom det i det hele tatt er noen som har søkt.

I tillegg skal det gjennomføres medarbeidersamtaler mellom leder og hver enkelt ansatt, og i den sammenhengen er det viktig å påpeke at ledere i helse- og omsorgssektoren ofte har ansvar for mellom 40 og 70 ansatte.

Drøfter tiltak

Hjemmesykepleien er presset til det ytterste, og tidvis er halvparten av vaktene på ei enkel vakt ledig.

Ansatte og ledelse trenger hvile etter år med beredskap og omfattende ekstraoppgaver. Ingen vet når tjenesten ligger med knekt rygg. Sektorsjefer og tillitsvalgte drøfter ulike tiltak, som forhåpentligvis vil lette for avdelingene hos oss som har hatt den største belastningen.

Som tillitsvalgt er jeg glad for at vi har sektorsjefer som er genuint opptatt av sine ledere og ansatte og som ikke vil sette helsa deres på spill. Det er ingen som tjener på at ledere og ansatte jobber seg i hjel. Det må tas grep i hele landet, før tjenestene kollapser.

Må prioritere bort egne behov

Sykefraværet er nå på sitt høyeste i landet siden 2009. Denne gangen er sykefraværet preget av koronapandemien. Mange samfunnskritiske yrker kjenner det ekstra på kroppen, men vi vet at sykdom ikke bare går ut over den fysiske helsa til folk, men også den psykiske.

Belastningen over tid er en av grunnene til at jeg er redd for at det vil bli enda verre før det igjen kan bli bedre, en bekymring jeg også tror at mange i vernetjenesten deler med meg.

Kan ikke vente på neste pandemi

Siden før jeg i det hele tatt var påtenkt, har ansatte i helsetjenestene gitt beskjed om at det er så travelt at de må prioritere bort egne grunnleggende behov. Selv om denne pandemien på et tidspunkt vil slippe taket, må politikere tørre å ta grep for å bedre arbeidshverdagen i tjenestene. Det nytter ikke å vente på neste pandemi. Tjenestene må rustes opp, grunnbemanningen må økes og det må bli slutt på såkalt helgebemanning i heldøgns helsetjeneste.