Robert Steen, byråd for helse- eldre og innbyggertjenester, og Siri Follerås, leder

Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo

Høyres regjeringserklæringer er fine fordi de er så ærlige. I Sundvolden-plattformen slo de fast at «… produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester».

I Granavolden-plattformen skrev regjeringen at de skulle utvikle en ordning for fritt brukervalg etter modell fra Sverige.

Sverige skiller seg som kjent ut ved å ha et høyere innslag av kommersielle selskaper i velferden enn noen av de andre nordiske landene.

Under Erna Solberg har den kommersielle velferden i Norge vokst fra 12,3 % av sysselsettingen på velferdsfeltet til 14,2 %. Det er fremdeles et stykke opp til det svenske nivået på om lag 20 %, men det vil Høyre gjøre noe med.

• Til denne badebyen på Malta gikk omsorgspenger for hjemmetjenester i norske kommuner

Derfor har de foreslått å lage en ordning som vil gjøre det mulig å kommersialisere kommunale helse- og omsorgstjenester uten grundige prosesser i kommunene. Regjeringen ønsker å fjerne kommunenes mulighet til å velge om private samarbeidspartnere skal ha ideelle formål eller profittformål.

De vil åpne for at mer skattepenger kan ende i lommene til helseprofittører fremfor at det skal gå til å sikre velferd for innbyggerne.

Dette er en høyaktuell tematikk, da Regjeringens eget velferdstjenesteutvalg for noen uker siden la fram sin rapport, «Private aktører i velferdsstaten».

Her kom det fram at det innenfor kommunale helse- og omsorgstjenester er utenlandske konserner som står for om lag 2/3 av omsetningen til de kommersielle, og at disse har hatt en sterk vekst de siste årene.

• Slik har amerikanske multimilliardærer fått tilgang til norske skattekroner

Utvalget dokumenterer samtidig at disse aktørene i større grad enn andre løser oppgavene sine ved hjelp av innleie og underleverandører, mens det gjennomsnittlige lønnsnivået ligger 10 % under kommunens.

Regjeringen presser kvaliteten på omsorgen og fagarbeiderne

Helse- og omsorgstjenestene står overfor alvorlige utfordringer i kommune-Norge, med en aldrende befolkning og økende problemer med rekruttering av kvalifisert arbeidskraft som følge av at unge mennesker i større grad velger å bosette seg i sentrale strøk.

Kombinert med et stadig økende press for å redusere kostnader setter dette den kommunale omsorgen under et voldsomt press.

En erfaring fra håndteringen av pandemien er at Norge trenger flere helsefagarbeidere. Vi er i altfor stor grad avhengig av fagarbeidere fra andre land. Da må vi gjøre helse- og omsorgsyrkene attraktive og til å leve av.

Bare slik kan vi sikrer folk i hele landet gode og trygge velferdstjenester.

På tross av dette ønsker regjeringen å pålegge kommunene å betale kommersielle private aktørene samme satser som de betaler i sine egne tjenester.

Det er nesten så man mistenker at der Velferdstjenesteutvalget fant det for komplisert å avdekke om de utenlandske aktørene henter ut stor profitt, så ønsker regjeringen å sikre at de kan gjøre det.

Regjeringens forslag vil altså true rekrutteringen til helse- og omsorgsyrker, og true kvaliteten i helsetjenestene til folk ved å invitere kommersielle aktører til å høste stor profitt fra velferden vår.

Samtidig løfter regjeringen ikke en finger for at kommuner som ønsker å samarbeide med ideelle aktører, skal kunne legge til rette for det. Som sagt, det fine med regjeringens plattformer er at de er ærlige.