Kronikk: ANNE-BERIT MELKEVIK, barne- og ungdomsarbeider

Dette innlegget ble først publisert på barnehage.no. Det er foretatt redaksjonelle endringer i etterkant.

Det stormer rundt barnehager, skole og helse for tiden. Klart det! Det handler om deg og meg og vi vil jo det beste for våre barn, for våre eldre og oss selv.

Vi er privilegert i dette landet. Vi har penger. Vi har demokrati. Men hvor skal det satses? Hvor og hvordan får vi mest ut av midlene våre for å sikre best mulig vekst og best mulig levekår for alle?

SKEPTISK: Barnehageansatt Anne-Berit Melkevik, er skeptisk til vedtaket om pedagognorm som skal tre i kraft 1. august, 2018.

Privat

De små

Jeg mener vi må satse på fremtiden. De små menneskene. Og det er akkurat det jeg vil si noe om akkurat nå. For det er noen forslag som rammer noe av det jeg brenner aller mest form, nemlig jobben min; barnehagen og alle menneskene der. Først og fremst de små menneskene, men også de store menneskene.

Ja takk til flere faglærte

Vi har fått ny rammeplan i barnehagene. Det er et styrende dokument for hva barnehager i Norge skal inneholde. En kvalitetssikring. Det som skiller den nye fra den gamle er tydeligheten i hva barnehager skal gjøre og inneholde, framfor hva de bør gjøre. Jeg applauderer.

Fagarbeiderne ikke nevnt i barnehagenes nye «grunnlov»

Vi nærmer oss med stormskritt en bemanningsnorm i barnehager. ENDELIG! Dette har vi ventet på. Samtidig er en skjerpet pedagognorm blitt vedtatt. Fantastisk! Ja, takk til flere faglærte i barnehagen.

Men hvordan blir disse endringene i praksis. Hvordan skal endringen gjennomføres og hvordan vil de påvirke de små menneskene der? Hvordan vil de påvirke de store ufaglærte og faglærte menneskene der?

Komplekst

Under en fagdag om barns psykiske helse, hadde jeg gleden av å lytte til professor Arne Holte.

Han holdt et foredrag som ikke kan beskrives som annet enn et fyrverkeri i statistikk og forskning om psykisk helse og de sju helserettighetene. Plutselig stod han i midtgangen med sitt hyperengasjerte selv og en mikrofon kloss oppi ansiktet mitt og spurte: «Trenger vi flere pedagoger i barnehagen?»

Jeg svarte nei, og på det neste spørsmålet klarte jeg bare stotre frem at det er litt mer komplekst. Hva han sa etter det aner jeg ikke, da amygdaladelen av hjernen min var gått rett i «fight-flight-freeze»-modus ved synet av denne mannen og en mikrofon langt utenfor min komfortsone. Min primitive del av hjernen valgte «freeze» akkurat der og da.

Mister jobben

Kjære professor Arne Holte og kjære kunnskapsminister.

Jeg svarte nei til flere pedagoger inn i barnehagen fordi det i praksis ikke vil bety flere hender, fang, ører og øyne inn i barnehagen. Det vil bety færre. Det vil bety at en pedagogisk medarbeider mister jobben sin.

Akkurat nå er det ingenting som tyder på at den nye normen har en plan for hvordan en skal satse på de ufaglærte og hvordan man skal tilby disse videreutdanning.

Ved at en pedagogisk medarbeider blir byttet ut, mister barnet og barnegruppen fire timer i uken med faktisk voksen tilstedeværelse. Dette er det som skjer i praksis ved 50 prosent pedagogdekning. Det er i hvert fall slik jeg leser vedtaket.

For lite planleggingstid

Slik barnehagehverdagen er i dag, har vi ikke fire timer med voksen tilstedeværelse i uken å miste. Det betyr ikke at jeg er imot den ubundne tiden som kommer med denne jobben. Tvert imot.

Jeg mener faktisk at det er for lite planleggingstid. I realiteten er det slik at en pliktoppfyllende barnehagelærer bruker sin fritid for å kunne overholde de krav som blir stilt dem, og som en stadig økende stillingsinstruks resulterer i. Det gjør så visst også pedagogiske medarbeidere og fagarbeidere. Overtid er ikke noe som det praktiseres mye av i barnehager. Det er det ikke penger til.

Full pedagogisk dekning

Vedtaket om skjerpet pedagognorm går ut på å heve den pedagogiske dekningen til 43 prosent i første omgang. Sju barn per barnehagelærer på små barn og 14 på store barn. Bemanningsnormen betyr at det skal være tre barn per voksen på små barn og seks barn på store barn. På sikt skal dekningen ligge på 50 prosent. I tillegg jobbes det for full pedagogdekning i deler av barnehageverdenen.

For styrerne betyr det nye regnestykker og mer logistikk.

Visste du at du faktisk må være multikunstner for å være styrer? Det står mellom linjene i stillingsinstruksen. De fungerer som vaktmestere, vikarer, psykologer, innkjøpsansvarlige, trafikkonstabler, mentorer, sykepleiere og sjåfører. Så de skal nok fikse dette også.

Ikke de store endringene

Å skulle være multikunstner tar derimot bort tiden de har til oppfølging og veiledning i det pedagogiske arbeidet i barnehagen.

Barnehagene er store bedrifter i dag. For å holde en bedrift gående er det pengene som styrer. Da blir det regning på prosenter hit og dit med tanke på areal og antall barn, og man ser på helhet på huset for å vurdere bemanningsnorm og pedagogtetthet.

Jeg skal ikke begi meg ut på å forklare hvordan dette regnestykke fungerer, da det er utenfor mitt område. Jeg er jo bare en fagarbeider. Men jeg er redd det ikke blir de store endringene annet enn at barna får litt mindre voksen tilstedeværelse.

«Praksissjokk»

Vi som jobber med barn og unge vet at det ikke er antall voksne som utgjør kvalitet i barnehagen. Det er hvordan den voksne virker. Jeg trenger ikke forskning for å uttale meg om dette. Derfor sier jeg også «Ja!» Ja, takk til flere faglærte i barnehagen.

Faglærte sitter på kunnskap. Men kunnskap er ikke synonymt med at du virker i barnehagen. Det trengs erfaring. Å få teori til å fungere i praksis krever ofte trening og veiledning. Ofte mer trening og veiledning enn man får gjennom studiene.

I jobben vår erfarer vi barnehagelærere som får «praksissjokk» på grunn av tidspress og arbeidsmengde. Fulle av liv og engasjement, klare for å være til stede for barna de har studert så lenge, for så å møte veggen. Hardt og brutalt. Stabilitet er viktig for barna, så slike «praksissjokk» må forebygges.

Reell bemanningsnorm

Det er ikke et enkelt ja eller nei fra meg om hvor vidt vi trenger flere pedagoger i barnehagen. For det er så mange elementer som er koblet sammen og som utgjør et godt system. Elementer som faktisk forebygger og fremmer barns psykiske helse i barnehagen. Og den psykiske helsen til dem som jobber med disse barna.

Løsningen er ikke enkel. Det må på plass et bedre vetak og en reell bemanningsnorm for at vedtaket om pedagogtettet skal være til det beste for de små menneskene i barnehagen. Og de store.

Må ha plass til flere i fanget

Slik jeg leser vedtaket til tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, vil normen bety en større arbeidsmengde på meg i perioder av dagen. Og arbeidet må trolig gjøres når jeg er alene med gruppen min. For det er ikke enkelt å melde seg ut når man jobber med mennesker.

Der jeg jobber har vi i dag 45 minutter midt på dagen der alle de voksne er fysisk til stede sammen med barna samtidig.

Dette vil ikke forandre seg ved en lovfestet bemanningsnorm. Blir det mer ubunden tid, må jeg i praksis se, mate, skifte på, legge, trøste og veilede flere barn. Jeg må ha plass til flere i mitt fang i en større del av dagen.

Jeg har ti fingre, to føtter en rygg og et hode. Hele kroppen blir brukt når jeg setter meg ned på gulvet for å være tilstede for barna.

Jeg er «bare» en fagarbeider

Ved siden av lek, nærhet og konflikthåndtering, må jeg også fange opp signaler som kan fortelle meg at et barn ikke har det så bra. Det er alles plikt å melde fra om mistanke om misbruk. Men det er spesielt min plikt, som jobber så tett på disse barna over en så lang periode hver dag.

Med mine over 14 år som fagarbeider, 17 års erfaring i arbeid med barn, og snart 35 års erfaring med å være medmenneske, er jeg per dags dato kvalifisert. Om tre til fem år er det kanskje ikke bruk for min kompetanse lenger. Da er det på tide å bytte meg ut.

For jeg er jo «bare» en fagarbeider. Jeg er blitt mindre kvalifisert med årene. Jeg blir ikke sett på som like kvalifisert lenger.

Håper jeg har misforstått

Er det til det beste for barna? For familiene? For samfunnet? Jeg tror ikke det. Hadde jeg trodd det, måtte jeg sluttet i jobben min umiddelbart.

Jeg kan ha forstått vedtaket om pedagognorm feil. Det til tross for at jeg har kunnskap om barn og deres utvikling, relasjon og tilknytning. Med den kunnskapen i bunn håper jeg at jeg har misforstått.

Et skritt tilbake

Jeg startet min karriere i barnehage nettopp fordi jeg tror på forebygging. Det er barnehagene som legger det grunnlaget.

Jeg tror på mennesket som selvstendige tenkende individer i et demokratisk samfunn.

Jeg tror på barnet.

Med pedagog- og bemanningsnormen tar vi et skritt frem. Men med måten det skal settes i verk på vil det i realiteten ende opp med at vi går et skritt tilbake.