Sissel M. Rasmussen
Barneveileder
I januar skulle politisk rådgiver Camilla Huggins Aase representere Norges Handikapforbund på et møte i UD. Det gikk bare sånn passe.
Hun var invitert for å komme innspill til «Universal Periodic Review», en FN-høring om menneskerettigheter. Men mens UDs statssekretær og de andre inviterte var samlet i departementets største møterom, sto Camilla Huggins Aase fast i en trappoppgang fordi trappeheisen ikke virket.
Den første handlingsplanen for universell utforming kom i 2004. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft 1. januar 2009 og ble revidert i 2013. Både offentlig og privat virksomhet er pålagt å ha universell utforming av virksomhetens «alminnelige funksjon». Påbudet omfatter all virksomhet som er rettet mot allmennheten, uavhengig av hva virksomheten gjelder.
Likevel ble Huggins Aase forhindret fra å delta på et viktig møte i 2024.
Det er et alvorlig demokratisk problem at ikke alle kan delta på møter og være med på aktiviteter på lik linje med funksjonsfriske. Både på offentlige- og private steder opplever fortsatt mange at det ikke er tilrettelagt for mennesker med funksjonsnedsettelse. Dette gjelder alle med funksjonsnedsettelser, enten de er bevegelseshemmet eller de har nedsatt syn eller hørsel.
Rundt i kommunene er det mange gamle bygg som brukes til offentlige og private arrangement og møter. Mange er kanskje vernet eller fredet og dermed vanskelig bygge om. I min egen kommune, Elverum, har vi byens bibliotek i samme bygg som rådhuset, et stort murbygg i 4 etasjer som ble ødelagt under tyskernes invasjon i aprildagene i 1940 og gjenreist på den samme tomta midt på 1950-tallet. Bygget representerer en flott og sterk historie, men er samtidig gammelt og umoderne etter dagens krav til universell utforming.
Kommunen har forsøkt å finne løsninger, men kommer nok aldri helt i mål siden bygget er vernet. Biblioteket er møteplassen for mange, med aktiviteter, møter og arrangementer, men det er trangt og dårlig tilrettelagt med tanke på folk som har nedsatt hørsel og syn. Så da blir verken aktivitetene eller arrangementene for alle.
Slik er det fortsatt mange steder.
Universell utforming skal bidra til å sikre alle de samme mulighetene og ikke mist likestilling i samfunnet. Nå er det på tide å rydde opp og få på plass en plan for hvordan dette skal sikres innen 2030.
PÅ LIV OG DØD: Er det en risiko for pasienten hvis noen av oppgavene på operasjonssalen overtas av helsefagarbeidere? De lærde strides.
@gyn_dagkirurgi_ous
– Jeg vil ikke tilbake til offentlig sektor, sier Robert Kotcho.
Ida Bing
UTE AV KONTROLL: Frislippet i svensk hjemmetjeneste har ført til storsvindel. (Illustrasjonsfoto)
Sissel M. Rasmussen
TAKKET VÆRE FAGSKOLEN: - Jeg har fått bedre innsikt i blant annet hygiene og håndtering av medisinske instrumenter, sier Sanne Musum (t.h.). Hun har tatt videreutdanning i kirurgisk virksomhet. Her sammen med kollega Frida Catrin Vollum.
Foto: @gyn_dagkirurgi_ous
STALLTIPS: Omsorgsarbeider og nestleder i Fagforbundet Helene Harsvik Skeibrok fra Hamar nevnes som kandidat.
Martin Guttormsen Slørdal
Sjekk tabellen lenger ned i saken for å finne ditt yrke.
Erling Slyngstad-Hægeland/Tormod Ytrehus
Christina Beck Jørgensen
Werner Juvik
Sissel M. Rasmussen
Christina Beck Jørgensen
Werner Juvik
Barneveileder
I januar skulle politisk rådgiver Camilla Huggins Aase representere Norges Handikapforbund på et møte i UD. Det gikk bare sånn passe.
Hun var invitert for å komme innspill til «Universal Periodic Review», en FN-høring om menneskerettigheter. Men mens UDs statssekretær og de andre inviterte var samlet i departementets største møterom, sto Camilla Huggins Aase fast i en trappoppgang fordi trappeheisen ikke virket.
Den første handlingsplanen for universell utforming kom i 2004. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft 1. januar 2009 og ble revidert i 2013. Både offentlig og privat virksomhet er pålagt å ha universell utforming av virksomhetens «alminnelige funksjon». Påbudet omfatter all virksomhet som er rettet mot allmennheten, uavhengig av hva virksomheten gjelder.
Likevel ble Huggins Aase forhindret fra å delta på et viktig møte i 2024.
Det er et alvorlig demokratisk problem at ikke alle kan delta på møter og være med på aktiviteter på lik linje med funksjonsfriske. Både på offentlige- og private steder opplever fortsatt mange at det ikke er tilrettelagt for mennesker med funksjonsnedsettelse. Dette gjelder alle med funksjonsnedsettelser, enten de er bevegelseshemmet eller de har nedsatt syn eller hørsel.
Rundt i kommunene er det mange gamle bygg som brukes til offentlige og private arrangement og møter. Mange er kanskje vernet eller fredet og dermed vanskelig bygge om. I min egen kommune, Elverum, har vi byens bibliotek i samme bygg som rådhuset, et stort murbygg i 4 etasjer som ble ødelagt under tyskernes invasjon i aprildagene i 1940 og gjenreist på den samme tomta midt på 1950-tallet. Bygget representerer en flott og sterk historie, men er samtidig gammelt og umoderne etter dagens krav til universell utforming.
Kommunen har forsøkt å finne løsninger, men kommer nok aldri helt i mål siden bygget er vernet. Biblioteket er møteplassen for mange, med aktiviteter, møter og arrangementer, men det er trangt og dårlig tilrettelagt med tanke på folk som har nedsatt hørsel og syn. Så da blir verken aktivitetene eller arrangementene for alle.
Slik er det fortsatt mange steder.
Universell utforming skal bidra til å sikre alle de samme mulighetene og ikke mist likestilling i samfunnet. Nå er det på tide å rydde opp og få på plass en plan for hvordan dette skal sikres innen 2030.