JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fra grasrota

Alt vi burde prøve å få til, og alt vi skal. Hva tror du blir gjort først?

2024090209184820240902091848

Colurbox.com

Ord skal vi ikke kimse av, og slett ikke undervurdere. For måten ting blir sagt på, legger på en måte føringen for hva som skal skje videre.

Hovedverneombud i Kvinnherad kommune

 

«Det er bare ord»

Dette kommer tydelig frem i et eldre Tedx(*1) klipp fra et foredrag av Henrik Aase.

foredrag av Henrik Aase.

Han tar her for seg begrepene «burding, prøving og skalling».

Som representant for vernetjenesten må jeg si at jeg kjente meg svært godt igjen. For hvor ofte opplever vi ikke at gode forslag kommer frem, og så blir de møtt med «Det burde vi gjøre … Det må vi prøve å få til en gang ...» Min påstand er at forslagene som kom frem slett ikke havner øverst på utføringslisten nettopp på grunn av ordene at «burde» og «prøve» ble brukt.

Utsettelser

Min påstand er at når disse ordene brukes, så gir vi oss selv en legitim utsettelse som ingen kan ta oss på. Vi har jo ikke sagt at det ikke vil skje. Vi var jo ikke negative til forslaget som kom – heller tvert om. Men samtidig ble det ikke sagt noe om når eller hvordan …

Jeg har opplevd flere ganger når prosedyrer skal skrives eller nye rutiner skal innføres at det ofte brukes «burde og prøve». Her er et eksempel: «Det bør være to tilstede under utøvelse av denne handlingen … «Prøv å sikre deg ved å plassere deg nærmest utgangen …» Tanken og intensjonen er god, men om det skulle skje noe og man går tilbake til prosedyren om hvordan ting skulle ha blitt gjort, så står det ikke spesifikt at man skulle være to på oppgaven. Det står at man burde være to, eller at man skulle prøve å plassere seg nærmest utgangen. Det stod ikke at man skulle.

Ansvarliggjøring

Ved å bruke ordet «skal» oppleves et utsagn eller forslag straks mer forpliktende. For det gis ikke noe valg. Vi kan ikke velge å la være å gjøre det, for det er sagt at det skal gjøres. Vi ansvarliggjør oss selv og andre, og det tror jeg noen ganger er virkelig nødvendig. Bare tenkt deg forskjellen på å si «Jeg bør bruke sikkerhetsbeltet hver gang jeg kjører bil» kontra «Jeg skal bruke sikkerhetsbeltet hver gang jeg kjører bil».

Vi mennesker er enkle sjeler, og vi søker ofte de enkle løsningene når oppgaver skal løses, enten det er i arbeidslivet eller på privaten. Ting som ikke er pålagt eller som vi ikke pålegger oss selv, har en tendens til å bli skjøvet bakover i køen av gjøremål, for vi har jo ikke forpliktet oss sånn på ordentlig. Vi har sagt at de bør gjøres eller at vi skal prøve å gjøre dem, men ikke noe mer.

Derfor er det min mening at vi i vernetjenesten må være mer på vakt når disse ordene brukes, Vi må våge å si at det vil ha større gjennomslagskraft om vi fjerner ordene «burde» og «prøve» og erstatter det med «skal». For vi i vernetjenesten har et ansvar for å påpeke ting, siden vi har en på-se rolle i arbeidslivet.

Oppfordring

Det tar tid å endre på inngrodde rutiner ved bruk av ord, men vi må begynne med oss selv. Jeg kan her bruke meg selv som et eksempel: Jeg har i flere uker sagt:  «Jeg bør skrive et nytt Grasrotinnlegg … Jeg må prøve og finne tid til det en ettermiddag denne uken …» Lite har skjedd før jeg i går morges tok meg selv i nakken og sa: «I kveld skal jeg sette meg ned og skrive dette». Jeg forpliktet meg selv, og forpliktelser tar jeg alvorlig.

Jeg oppfordrer med dette vernetjenesten rundt om til å sette seg ned og gå gjennom for eksempel prosedyrer og lete etter ordene «bør» og «prøve», og levere inn forslag om å endre dem til «skal» ved neste revisjon av prosedyrer og rutiner.

Det kan virke som en ubetydelig bagatell i den store haugen av arbeidsoppgaver, men et sted «skal» vi begynne.

*1  TED er en årlig, amerikansk konferanse. Målet er å spre ideer ved hjelp av foredrag og opptredener innenfor blant annet forskning, kunst, teknologi, utdanning, design, politikk, økonomi, kultur, forretningsvirksomhet og underholdning. Mange av foredragene finner du på YouTube.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy
Gunhild M. Kvåle

Gunhild M. Kvåle

Atle Helland

Colurbox.com

Gunhild M. Kvåle

Gunhild M. Kvåle

Atle Helland

Hovedverneombud i Kvinnherad kommune

 

«Det er bare ord»

Dette kommer tydelig frem i et eldre Tedx(*1) klipp fra et foredrag av Henrik Aase.

foredrag av Henrik Aase.

Han tar her for seg begrepene «burding, prøving og skalling».

Som representant for vernetjenesten må jeg si at jeg kjente meg svært godt igjen. For hvor ofte opplever vi ikke at gode forslag kommer frem, og så blir de møtt med «Det burde vi gjøre … Det må vi prøve å få til en gang ...» Min påstand er at forslagene som kom frem slett ikke havner øverst på utføringslisten nettopp på grunn av ordene at «burde» og «prøve» ble brukt.

Utsettelser

Min påstand er at når disse ordene brukes, så gir vi oss selv en legitim utsettelse som ingen kan ta oss på. Vi har jo ikke sagt at det ikke vil skje. Vi var jo ikke negative til forslaget som kom – heller tvert om. Men samtidig ble det ikke sagt noe om når eller hvordan …

Jeg har opplevd flere ganger når prosedyrer skal skrives eller nye rutiner skal innføres at det ofte brukes «burde og prøve». Her er et eksempel: «Det bør være to tilstede under utøvelse av denne handlingen … «Prøv å sikre deg ved å plassere deg nærmest utgangen …» Tanken og intensjonen er god, men om det skulle skje noe og man går tilbake til prosedyren om hvordan ting skulle ha blitt gjort, så står det ikke spesifikt at man skulle være to på oppgaven. Det står at man burde være to, eller at man skulle prøve å plassere seg nærmest utgangen. Det stod ikke at man skulle.

Ansvarliggjøring

Ved å bruke ordet «skal» oppleves et utsagn eller forslag straks mer forpliktende. For det gis ikke noe valg. Vi kan ikke velge å la være å gjøre det, for det er sagt at det skal gjøres. Vi ansvarliggjør oss selv og andre, og det tror jeg noen ganger er virkelig nødvendig. Bare tenkt deg forskjellen på å si «Jeg bør bruke sikkerhetsbeltet hver gang jeg kjører bil» kontra «Jeg skal bruke sikkerhetsbeltet hver gang jeg kjører bil».

Vi mennesker er enkle sjeler, og vi søker ofte de enkle løsningene når oppgaver skal løses, enten det er i arbeidslivet eller på privaten. Ting som ikke er pålagt eller som vi ikke pålegger oss selv, har en tendens til å bli skjøvet bakover i køen av gjøremål, for vi har jo ikke forpliktet oss sånn på ordentlig. Vi har sagt at de bør gjøres eller at vi skal prøve å gjøre dem, men ikke noe mer.

Derfor er det min mening at vi i vernetjenesten må være mer på vakt når disse ordene brukes, Vi må våge å si at det vil ha større gjennomslagskraft om vi fjerner ordene «burde» og «prøve» og erstatter det med «skal». For vi i vernetjenesten har et ansvar for å påpeke ting, siden vi har en på-se rolle i arbeidslivet.

Oppfordring

Det tar tid å endre på inngrodde rutiner ved bruk av ord, men vi må begynne med oss selv. Jeg kan her bruke meg selv som et eksempel: Jeg har i flere uker sagt:  «Jeg bør skrive et nytt Grasrotinnlegg … Jeg må prøve og finne tid til det en ettermiddag denne uken …» Lite har skjedd før jeg i går morges tok meg selv i nakken og sa: «I kveld skal jeg sette meg ned og skrive dette». Jeg forpliktet meg selv, og forpliktelser tar jeg alvorlig.

Jeg oppfordrer med dette vernetjenesten rundt om til å sette seg ned og gå gjennom for eksempel prosedyrer og lete etter ordene «bør» og «prøve», og levere inn forslag om å endre dem til «skal» ved neste revisjon av prosedyrer og rutiner.

Det kan virke som en ubetydelig bagatell i den store haugen av arbeidsoppgaver, men et sted «skal» vi begynne.

*1  TED er en årlig, amerikansk konferanse. Målet er å spre ideer ved hjelp av foredrag og opptredener innenfor blant annet forskning, kunst, teknologi, utdanning, design, politikk, økonomi, kultur, forretningsvirksomhet og underholdning. Mange av foredragene finner du på YouTube.