Meninger
Bedre yrkesskadedekning for psykiske lidelser
VANSKELIG: Mange sliter med psykiske helseproblemer. Det vil leserbrevskribentene gjøre noe med.
Colourbox
Folketrygdloven slår tydelig fast at psykiske belastninger over tid ikke skal godkjennes som yrkesskade. Slik kan vi ikke ha det.
Vidar Eriksen
Vold og trusler er utbredt innen helseyrker, politi, brann og redning og kriminalomsorg. LO har en rekke medlemmer som sørger for min og din sikkerhet, men som risikerer å rammes av blant annet posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Det er nødvendig å sikre bedre yrkesskadedekning også for psykiske lidelser, og i denne kampen står Arbeiderpartiet og LO sammen.
Flere undersøkelser og utredninger har de siste årene vist at det er mange som opplever gjentagende vold og trusler på jobb.
Dette handler både om voldsomme hendelser, mindre gjentagende hendelser og hverdagsbelastning. Hendelser som kan føre til kortvarige eller langvarige psykiske lidelser.
Lovverket må sees på
Trygderetten har godkjent posttraumatisk stresslidelse (PTSD) som yrkesskade dersom det har vært en alvorlig konkret hendelse, men ikke belastning fra flere hendelser over tid. Folketrygdloven slår tydelig fast at psykiske belastninger over tid ikke skal godkjennes som yrkesskade. Slik kan vi ikke ha det. Lovverket må sees på. Dette gir ingen mening.
Derfor skal regjeringen sammen med partene i arbeidslivet forbedre yrkesskade og yrkessykdomsdekningen. Vi har sammen gjort noen grep for å bedre yrkesskadeerstatningen på trening for politi, kriminalomsorgen og brann. Arbeiderpartiet og LO står sammen i å bedre hjelpe folk som blir psykisk syke på jobben.
Det er uakseptabelt å skyve belastningen fra vold, trusler og traumer over på den enkelte ansatte.
Hjelpe folk som blir psykisk syke på jobb
Altfor mange norske arbeidstakere blir psykisk syke av jobben, og får psykisk uhelse eller PTSD etter gjentatte belastninger eller ekstreme situasjoner med brukere, innsatte, pasienter eller publikum.
Det er på høy tid å anerkjenne at det i dag er psykososiale faktorer som bestemmer arbeidsmiljøet for mange yrker og at det er uakseptabelt å skyve belastningen fra vold, trusler og traumer over på den enkelte ansatte.
Det forventes også at Norge skal styrke beredskapsevnen de kommende årene. Samfunnet er avhengig av at folk er i stand til og har lyst til å jobbe i beredskapsyrker. Derfor trenger vi en endring som sikrer bedre yrkesskadedekning for psykiske lidelser.
FALLER UTENFOR: – Rusavhengige faller litt utenfor når de blir gamle. Mange har ikke evne til å bo på steder uten tilsyn hele døgnet, sier Ellen-Mari Olsson, spesialhjelpepleier med videreutdanning i psykiatri.
Kathrine Geard
Her kan beboere drikke alkohol og røyke hasj: – De får et litt annet liv
Helsefagarbeidere og hjelpepleiere, renholdere og sykepleiere har i dag særaldersgrense. Arbeidsgiverorganisasjonene Spekter og Virke mener denne ordningene ikke bør videreføres fullt ut.
Frøydis Falch Urbye
Har du rett til særaldersgrense? Nå vil arbeidsgiverne fjerne hele ordningen
OMSKOLERT: Rune Lundquist gikk fra bruker til medarbeider på Sagatun. – Jeg ble bedre av å hjelpe andre, sier han.
Werner Juvik
Rune skrev avskjedsbrev til barna: – Jobba bort både familie og venner
KOM TILBAKE: – Ja, jeg var syk, men jeg trengte å være blant folk, sier Katherine Carroza-Roos.
Tre ting hjalp Katherine tilbake på jobb: – Jeg må innrømme at jeg var skeptisk
MISNØYE: Sammen med sine kolleger står Inger Marie Hagen ved OsloMet bak Medbestemmelsesbarometeret. Den viser at mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen.
Kasper Holgersen
Hva er det største problemet på jobben? Jo, det er sjefen
PÅ BØLGJELENGDE: Dei to kollegaene Anne Gro Olesrud Rugaas (36) og Nina Helen Haugan Hansen (38) og er samde om det meste. Og viktigast for begge er at brukarane har gode dagar og opplever meistring når dei er på dagavdelinga.
Marianne Otterdahl-Jense
Full jobb og høgare vidareutdanning: Slik får helsefagarbeidarane Anne Gro og Nina kabalen til å gå opp
Vidar Eriksen
VANSKELIG: Mange sliter med psykiske helseproblemer. Det vil leserbrevskribentene gjøre noe med.
Colourbox
Vidar Eriksen
Vold og trusler er utbredt innen helseyrker, politi, brann og redning og kriminalomsorg. LO har en rekke medlemmer som sørger for min og din sikkerhet, men som risikerer å rammes av blant annet posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Det er nødvendig å sikre bedre yrkesskadedekning også for psykiske lidelser, og i denne kampen står Arbeiderpartiet og LO sammen.
Flere undersøkelser og utredninger har de siste årene vist at det er mange som opplever gjentagende vold og trusler på jobb.
Dette handler både om voldsomme hendelser, mindre gjentagende hendelser og hverdagsbelastning. Hendelser som kan føre til kortvarige eller langvarige psykiske lidelser.
Lovverket må sees på
Trygderetten har godkjent posttraumatisk stresslidelse (PTSD) som yrkesskade dersom det har vært en alvorlig konkret hendelse, men ikke belastning fra flere hendelser over tid. Folketrygdloven slår tydelig fast at psykiske belastninger over tid ikke skal godkjennes som yrkesskade. Slik kan vi ikke ha det. Lovverket må sees på. Dette gir ingen mening.
Derfor skal regjeringen sammen med partene i arbeidslivet forbedre yrkesskade og yrkessykdomsdekningen. Vi har sammen gjort noen grep for å bedre yrkesskadeerstatningen på trening for politi, kriminalomsorgen og brann. Arbeiderpartiet og LO står sammen i å bedre hjelpe folk som blir psykisk syke på jobben.
Det er uakseptabelt å skyve belastningen fra vold, trusler og traumer over på den enkelte ansatte.
Hjelpe folk som blir psykisk syke på jobb
Altfor mange norske arbeidstakere blir psykisk syke av jobben, og får psykisk uhelse eller PTSD etter gjentatte belastninger eller ekstreme situasjoner med brukere, innsatte, pasienter eller publikum.
Det er på høy tid å anerkjenne at det i dag er psykososiale faktorer som bestemmer arbeidsmiljøet for mange yrker og at det er uakseptabelt å skyve belastningen fra vold, trusler og traumer over på den enkelte ansatte.
Det forventes også at Norge skal styrke beredskapsevnen de kommende årene. Samfunnet er avhengig av at folk er i stand til og har lyst til å jobbe i beredskapsyrker. Derfor trenger vi en endring som sikrer bedre yrkesskadedekning for psykiske lidelser.