Meninger

Bemanninngskrise i helsetjenesten: Helsefagarbeiderne skal ikke være b-laget

2022010614584720220106145847

Frøydis Falch Urbye

– Vi kan ikke leve med at helsefagarbeiderne våre behandles som b-laget i helsevesenet. Når så mange helsefagarbeidere jobber ufrivillig deltid, har vi en stor ressurs som kan hentes ut om kommunene og helseforetakene faktisk inkluderer også helsefagarbeiderne i heltidspolitikken.

Stortingsrepresentant for Rødt i Helse- og omsorgskomiteen

 

Den siste tiden har det kommet en rekke forslag til hva som kan gjøres for å sikre oss mot en bemanningskrise i helsetjenesten. De handlet i all hovedsak om sykepleiemangel, og nødvendige løsninger som er nevnt, er flere studieplasser, høyere lønn og bedre arbeidsfordeling. Regjeringen har utnevnt en helsepersonellkommisjon som skal se på løsninger på krisen vi står overfor.

Vårt håp er at denne kommisjonen går løs på arbeidet med et bredere blikk enn media har gjort den siste tiden.

I kommunehelsetjenesten er det helsefagarbeiderne som utgjør den største delen av arbeidsstyrken, og også i sykehusene våre er helsefagarbeiderne en viktig arbeidskraft. De jobber mer ufrivillig deltid og ofte under dårligere arbeidstidsordninger med arbeid annenhver helg, enn andre arbeidstakere i de samme tjenestene.

 

Det finnes nesten 100 000 helsefagarbeidere i Norge. 60 000 av dem holder hjulene i kommunehelsetjenesten i gang. Vi trenger hver eneste en av dem, men sannheten er at mange av dem jobber på arbeidsvilkår som er så utrygge at vi skal prise oss lykkelige for hver dag de blir på jobb. SSB anslår at Norge vil mangle 18.000 årsverk av helsefagarbeidere i 2035.

 

Mange kommuner og helseforetak har formulert mål om en heltidskultur – dette ser sjelden ut til å komme helsefagarbeiderne til gode.

Mens Sykepleierforbundet viser til at 61 prosent av de utlyste sykepleierstillingene i 2021 var fulltid, viser Fagforbundet at dette bare gjaldt for 18 prosent av utlyste helsefagarbeiderstillinger. Mange har så lave stillinger at det ikke er nok å fylle opp med ekstra helgearbeid på egen arbeidsplass.

Fagforbundets deltidsstatistikk viser det det lyses ut like mange stillinger under 40 prosent som utlysninger over 70 prosent. Det er ikke jobber det går an å leve av.  De som ender i disse stillingene er faktisk avhengige av å jobbe flere steder for å få høy nok stillingsprosent til å få en lønn å leve av.

Senter for omsorgsforskning fant i sin undersøkelse av hvordan sykehjemmene har håndtert koronaen at selv under pandemien, selv under pågående smitteutbrudd i institusjonene, ble ikke stillingene til helsefagarbeiderne økt. Dermed måtte mange fortsatt jobbe på flere arbeidsplasser med stor risiko for å overføre smitte. Dette har åpenbart vært en tilleggsbelastning under pandemien.

Det er tungt å bære vissheten om at det kanskje var de som dro smitten inn på arbeidsplassen.

Det er ikke til å komme fra at helsefagarbeiderne jobber på arbeidsplasser som krever mye av dem. Fra Sintefs 2021-rapport om arbeidsmiljø i norsk arbeidsliv troner sykehjem og omsorgsinstitusjoner øverst som den arbeidsplassen med flest arbeidsmiljøfaktorer som gir risiko for muskel- og skjelettlidelser. 20% av de ansatte i disse tjenesten oppgir at de ikke tror de vil kunne stå i jobb til pensjon. I samme rapport topper pleie- og omsorgsarbeidere statistikken over langtidssykefravær. Koronaen har vært en ekstremt krevende tid, forskning viser at mange helsefagarbeidere har fått nye oppgaver i fanget, og ofte uten tilstrekkelig opplæring. Også helsefagarbeidere i kommunehelsetjenesten har gått hele vakter i tett smittevernutstyr.

I mange kommuner kuttes det i årsverk nå, selv om behovet og aktiviteten er større en noen gang. Ikke fordi de ikke trenger folk – men for å spare penger fordi kommunes helsebudsjetter er stramme. Dette øker belastningen for de ansatte.

Deltidsansatte smøres tynt ut ved å settes opp på kortvakter for å fylle de travleste tidene på døgnet – med den konsekvens at de mister pauser, tid til rapport og faglige avklaringer med kollegaer og ikke minst muligheten til faktisk å jobbe fulltid.

Et lavlønnsyrke preget av travelhet, slitasje og ufrivillig deltid – kanskje er det ikke rart at så mange helsefagelever hopper av utdanningen? For når vi vet at vi står overfor en eldrebølge som sammenfaller med en dramatisk mangel på helsepersonell, burde det vekke stor bekymring at så mange som to av tre elever som studerer helsefag på videregående skole hopper av før læretiden og aldri får noe fagbrev.

De gode nyhetene er at når så mange helsefagarbeidere jobber ufrivillig deltid har vi en stor ressurs som kan hentes ut om kommunene og helseforetakene faktisk inkluderer også helsefagarbeiderne i heltidspolitikken. Om helsefagelevene møter kollegaer som har trygge og gode arbeidsforhold og vilkår er kanskje sjansene også større for at de fullfører utdanningen.

Vi kan ikke leve med at helsefagarbeiderne våre behandles som b-laget i helsevesenet. Det er ingen grunn til at de skal holdes utenfor målet om fulle stillinger og bedre arbeidsvilkår til alle i helsesektoren. De må få stillinger som er til å leve av og å leve med – vi har ingen å miste. 

MEST LEST:
LAVERE REALLØNN: Hogne Hongset sier at han tror det blir lavere lønnsøkning og at økte strømpriser vil gjøre at vi får mindre penger å rutte med.

LAVERE REALLØNN: Hogne Hongset sier at han tror det blir lavere lønnsøkning og at økte strømpriser vil gjøre at vi får mindre penger å rutte med.

Jan-Erik Østlie

Han advarte mot strømsjokk. Nå advarer han om lavere lønninger

En av de tre tidligere velfersdirektørene skal ha disponert en båt av denne typen, ifølge tiltalen. Personene på bildet har ikke noe med saken å gjøre. (Illustrasjonsfoto)

En av de tre tidligere velfersdirektørene skal ha disponert en båt av denne typen, ifølge tiltalen. Personene på bildet har ikke noe med saken å gjøre. (Illustrasjonsfoto)

Pixabay

Tidligere velferdsdirektører: – Fikk penger, biler og luksusbåt. Nå går korrupsjonssaken for retten

BEROLIGER: Sjefanalytiker i Volue Insights, Tor Reier Lilleholt har studert strømprisene i 25 år: – Jeg ønsker å berolige strømkundene, det vi ser nå er en ekstrem situasjon og prisene vil gå ned og stabilisere seg.

BEROLIGER: Sjefanalytiker i Volue Insights, Tor Reier Lilleholt har studert strømprisene i 25 år: – Jeg ønsker å berolige strømkundene, det vi ser nå er en ekstrem situasjon og prisene vil gå ned og stabilisere seg.

Privat

Sjefanalytiker mener EU-avtale og utenlandskabler vil sikre oss stabil og rimelig strøm: – Dette er strømprisen du kan forvente

MÅ VÆRE EGNET: - Mangler du empati, betyr det svært lite hvilken formell kompetanse du kan vifte med, mener Robin Storevik.

MÅ VÆRE EGNET: - Mangler du empati, betyr det svært lite hvilken formell kompetanse du kan vifte med, mener Robin Storevik.

Eivind Senneset

Robin mistet jobben om og om igjen. Nå er han snart ferdig helsefagarbeider

– Vi mener ikke at de med høyere utdanning skal stjele fra dem med lavere utdanning. Vi vil ha en høyere ramme totalt, presiserer Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

– Vi mener ikke at de med høyere utdanning skal stjele fra dem med lavere utdanning. Vi vil ha en høyere ramme totalt, presiserer Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

Pressefoto

Konkurrerende fagforening vil ha med Fagforbundet på å bryte frontfagsramma

Benedicte Aas, opprinnelig fra Gjøvik men bosatt i Oslo, har fått det svært tøft på grunn av de høye strømprisene.

Benedicte Aas, opprinnelig fra Gjøvik men bosatt i Oslo, har fått det svært tøft på grunn av de høye strømprisene.

Privat

Single rammes ekstra hardt av strømsjokket: Barnehagepedagog Benedicte (36) lurer på hvordan hun skal få råd til mat

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy