Oscar Aaslund Hovin

Helsefagarbeider i hjemmesykepleie for barn og unge

Etter å ha jobbet i flere år med tjenester for mennesker med utviklingshemming har jeg endelig tatt fagbrev som helsefagarbeider. Kompetanse nytter, fikk jeg beskjed om. Nå er jeg plutselig ikke lenger kompetent til å jobbe med utviklingshemmede, ifølge FO.

• FO: 70 prosent av dem som jobber i tjenester for personer med utviklingshemming, skal ha en bachelorgrad og gjerne vernepleierutdanning.

Er ikke vi helsefagarbeidere og assistenter lenger ønsket i tjenestene til mennesker med utviklingshemming? Jeg blir bekymret når ledende tillitsvalgte ønsker å vrake helsefagarbeidere og assistenter i tjenestene til fordel for personer med treårig høyskoleutdanning.

Mål om 70 prosent

Fellesorganisasjonen (FO) har som mål at 70 prosent av de som arbeider i tjenester for mennesker med utviklingshemming, skal være vernepleiere eller ha en bachelor. En ny rapport som er gjort av FO og NAKU peker på at det i dag bare er 1 av 10 ansatte i tjenestene som har vernepleierutdanning, mens 3 av 10 har fagbrev. Nesten 4 av 10 er uten formell utdanning. Resten har andre utdanninger fra høyskoler innenfor helse- og sosialfag, samt pedagogikk.

Det betyr at 4 av 10 som arbeider innenfor tjenester for mennesker med utviklingshemming enten må ta en bachelorgrad eller finne seg noe annet å holde på med.

Ut med fagarbeidere og assistenter?

Et av tiltakene som ansvarlig for vernepleierne i FO, Marit Isaksen, skisserer, er at fagarbeiderstillinger omgjøres til miljøterapeutstillinger eller vernepleierstillinger. Assistentene i tjenestene skal oppfordres til å ta fagbrev, men hva skal man med et fagbrev når man uansett ikke har den ønskede kompetansen? Vil driften bli mer faglig forsvarlig ved å sette inn en sykepleier, sosionom eller barnevernspedagog med svært liten kompetanse på miljøarbeid for personer med utviklingshemming?

Bomskudd av FO

Jeg mener at dette er bomskudd fra FO. Det er også bekymringsfullt at FO ikke kjenner til kompetanseområdet til helsefagarbeidere. I mitt studieløp mot å bli helsefagarbeider ble jeg overrasket over hvor detaljert pensum var på målrettet miljøarbeid til nettopp personer med utviklingshemming.

Mer opplæring som ny på McDonald's

Her har også kommunene et ansvar. En kollega av meg fortalte en gang at han hadde begynt å jobbe i tjenester for utviklingshemmede. Han fikk halvannen opplæringsvakt før han ble sendt på nattevakt. Han hadde hatt mer opplæring hvis han hadde begynt å arbeide på McDonald's. Dette er bekymringsfullt. Men det er systemet det er noe feil med – ikke assistentene eller helsefagarbeiderne!

Og systemene ledes ofte av vernepleiere.

Tverrfaglighet lønner seg

Mennesker med utviklingshemming er ikke en ensartet, men en relativt kompleks og svært forskjellig gruppe. Mange utviklingshemmede har gjennomgripende vansker som gjør at de har behov for tett bistand i alle livets gjøremål. Dette gjør at det er viktig med høy grad av tverrfaglighet i tjenestene. For å skape gode tjenestetilbud har vi behov for både vernepleieren, helsefagarbeideren, barne- og ungdomsarbeideren og assistenten. En bachelorgrad vil ikke i seg selv føre til bedre tjenester.