Ole R. Berg

Leder i Fagforbundet Buss- og Sporveisarbeidernes Forening

Sist uke fikk jeg melding om at det kommer en pakke til meg fra et klesfirma. Da skjønner jeg at det er uniformen som er på vei. Den må jeg kjøre til postkontoret for å hente. På min fritid.

Omtrent hver dag får jeg en SMS om at det mangler folk og at det er ledige skift. Ettersom den kommer fra min arbeidskjøper, så føler jeg at jeg må åpne og lese den.

Forrige uke fikk jeg en epost fra min arbeidskjøper, som hadde en lengre avhandling om ny pålogging på billettmaskinene, som jeg da bruker min fritid til å lese. Så kom det en E-post om en holdeplass som er stengt, med et kart liggende ved, som jeg da må studere for å ikke kjøre feil. Ny E-post om en omkjøring på grunn av veiarbeid.

Så ville ikke nettbrettet mitt fungere en morra – det hadde hengt seg opp. Nettbrett er et arbeidsverktøy for oss sjåfører i en del selskaper. Da måtte jeg kontakte teamleder for å få fikset brettet når jeg var ferdig med skiftet mitt. Selvsagt på min fritid.

Og skal jeg følge med om det kanskje blir en ledig stilling i firmaet, så må jeg innom intranettet, eller workplace, for å sjekke hva som skjer. Stadige krav om av jeg må innom hjemmesiden til bedriften for å holde meg oppdatert. Det er den «moderne» utgavene av oppslagstavlene som vi tidligere hadde ved utgangsdøra og kunne gløtte på for å se om noe var nytt siden i går.

Men intranettsidene er fulle av alt mulig annet, som jeg slett ikke trenger å vite, men som bedriften synes det er kjekt å fortelle oss. Så det tar mye lengre tid å sjekke på det «moderne» intranettet enn den gammeldagse oppslagstavla. Som selvsagt skjer på min fritid.

Så får jeg en melding om at jeg må stikke innom teamleder (altså min sjef) fordi det er kommet en klage. Selvsagt på min fritid. Eller jeg har vært uheldig og skrapet opp bussen i en av de mange veiarbeidsområdene som dukker opp hele tida, og da må jeg inn til en forbedringssamtale, må vite. 

Eller da det ble innført et nytt billettsystem som er mye mer tungvint å bruke og logge seg på enn det gamle, så må jeg møte et par minutter tidligere på jobb for å få logget meg på det nye systemet. Tidsstudier av det nye systemet er selvsagt ikke gjennomført, og når de blir gjennomført, så tar det månedsvis før det blir lagt inn i oppmøtetida. Og dersom jeg vil gjennomføre en skikkelig sikkerhetssjekk av bussen før jeg kjører ut, så er det heller ikke satt av tid til dette.

Og sist uke ble jeg kalt inn til et sjåførmøte, altså et slags informasjonsmøte, der bedriften vil fortelle oss noe som de sikkert mener er viktig. Men det er frivillig å møte opp, så derfor er det selvsagt ingen betaling for dette møtet heller. Så har min arbeidskjøper vært kreativ og definert vanlige dagskift som delte vakter. Da slipper de å betale for pausetid over en halv time (som er spisepausen vår), og dersom de holder pausen under en time, så slipper de å betale for deltskiftet også.

Sånn kunne jeg fortsatt. I bussbransjen må vi bruke fritida vår til å holde oss oppdatert, til å sikre at bussen er i forsvarlig stand og til diverse møter med bedriften. I tillegg snyter de oss for opp til en halv time pause på en vanlig dagvakt.

Hvorfor gjør jeg dette på fritida mi, spør du kanskje? Jo, fordi min arbeidsdag er tidsstudert ned til siste minutt, så jeg har ingen mulighet til å gjøre dette i arbeidstida. Og skal jeg ha mulighet til å utføre jobben min på en god måte, så må jeg faktisk lese disse epostene, SMS-ene og intranettene og delta på disse møtene. Og vi yrkessjåfører er nå engang litt ærekjære og vil gjerne sørge for at våre passasjerer kommer trygt og sikkert fram dit de skal til riktig tid.

Så akkurat når jeg er i ferd med å avslutte denne artikkelen, så kommer det en melding om at jeg i neste uke må endre alle passordene som er knyttet til firmaet. Det tar bare et par minutter, står det. Et par minutter her og et par minutter der – det blir fort timer av slikt!

Men nå er det på tide at vi får satt av tid til alt dette i vår normale arbeidsdag. Den er dårlig nok betalt om jeg ikke i tillegg skal bruke min fritid for å få utført jobben min. Kravet er reist til tariffoppgjøret i 2022.