Kronikk: Stein Guldbrandsen

Medlem av Fagforbundets Arbeidsutvalg

Håpløsheten blir så tydelig når du går gjennom gamlebyen i Hebron. Nettopp religionen drev fanatiske amerikanske jøder til å ta inn på et hotell i den palestinske byen for femti år sida. De sjekka aldri ut.

Flere kom til, okkuperte bygninger og jaga bort palestinere. I 1994 drepte en jødisk ekstremist 29 palestinere i Ibrahim-moskeen. Dette førte til at israelske styrker rykket inn for å beskytte okkupantene, men også til opprettelsen av den ubevæpnete, norsk-leda observatørstyrken TIPH (Temporary International Presence in Hebron), som skulle motvirke vold.

Maher Suker har en bosetting med 50.000 israelerer som nærmeste nabo. Bosettinga blir stadig større, men heldigvis har de slutta å slippe urensa kloakk ut på markene til Suker.

Kjell-Erik N. Kallset

Det var TIPH som før jul guida flere fra Fagforbundet rundt i Hebron, hvor det bor rundt 220.000 palestinere og 500-800 bosettere. Fire av våre Palestina-ambassadører, og vi andre, fikk se hvordan bosettere har okkupert andre og tredje etasje i store deler av gamlebyen. Palestinernes liv går sin gang på gateplan. De må stadig se opp, for okkupantene kaster avfall, urin og avføring ut av vinduene. Det er her «Hebrons Karl Johan», paradegata før massakren, er stengt for palestinere av en israelsk militærpost.

TIPH har ikke hatt lov til å gripe inn i konflikter, selv ikke når bosettere og israelske soldater utsetter palestinerne for trakassering og overgrep. Men TIPH har sett og dokumentert det som har skjedd. Nylig ble TIPHs rapporter lekket til en israelsk avis. De viser 40.000 slike hendelser de siste 20 åra, og slår fast at utviklinga har gått fra vondt til verre.

Israel tåler ikke at verden får vite om disse overgrepa. Derfor ville Israel kaste ut TIPH-styrken nå i januar, til protester fra FN og andre, og i strid med Oslo-avtalen. Utkastelse av TIPH vil gjøre livet enda farligere og mer håpløst for palestinere på Vestbredden.

Vinbonden Abo Bishara (t.v.) nektes av israelerne å bygge på sitt vel 20 kvadratmeters store hus, som har stått sia ottomanerne styrte Palestina. Hver uke tar droner bilder av gården hans, for å passe på at forbudet blir overholdt. TIl høyre er ordfører Abo Ibrahim.

Kjell-Erik N. Kallset

Fagforbundet har i flere år hatt et samarbeid med Norsk Folkehjelp, hvor vi støtter palestinske organisasjoners demokratibygging. Som en del av samarbeidet skal 25 av Fagforbundets tillitsvalgte være Palestina-ambassadører. De følger opp prosjektene, sprer kunnskap om palestinernes situasjon og jobber for å påvirke norsk politikk.

Ambassadørene som reiste før jul, fikk sterke inntrykk. Israel nektet oss innreise i Gaza, etter omfattende israelsk bombing. Derimot møtte vi FNs humanitære kontor, som med tørre og dystre tall beskriver den håpløse situasjonen til de 2 millioner palestinerne som er innesperret på Gaza.

Artikkelforfatter Stein Guldbrandsen ved muren i Øst-Jerusalem, her sammen med Fayrouz Sharqawi fra organisasjonen Grassroots og Palestina-ambassadør Jorunn Mikkelsen.

Kjell-Erik N. Kallset

Delegasjonen fra Fagforbundet fikk også se hvor vanskelig livet er for palestinerne på Vestbredden, og vi fikk se den raske utbyggingen av den enorme muren og de ulovlige bosetningene.

Likevel har palestinere du møter håp.

«Dattera mi heter Jaffa, for drømmen min er å komme til Jaffa for å se havet», sa ei av de unge kvinnene i studentorganisasjonen som får støtte fra Fagforbundet.

En av bøndene vi møtte opplevde at den gigantiske israelske bosettinga slapp kloakk ut på markene hans. Ved hjelp av vår samarbeidsorganisasjon reiste bøndene sak for israelsk rett – og de vant fram.

«Sjølsagt har vi håp for framtida», sa en av lederne i fisker- og småbrukerorganisasjonen UAWC. «Vi har ikke noe alternativ».