Hege Bae Nyholt, stortingsrepresentant for Rødt og leder av utdanningskomiteen

På Stortingets siste dag markerte alle partiene på Stortinget, inkludert Rødt, at vi er blitt enige om å prøve å forhandle fram en ny barnehagelov høsten 2024.

Fagforbundet applauderte, pressen var invitert på is og halloi, og alle fikk si sitt. 

De borgerlige partiene elsker å påpeke at private barnehager legges ned i hopetall. Høyre, FrP og Venstre ynder å framstille dette som et endetidstegn for hele barnehagesektoren, og at det er kampen mot nye reguleringer som skal sikre barnehagetilbudet til småbarnsfamilier.  

Men sånn er det ikke. Hadde de borgerlige tatt på seg brillene og sett litt grundigere på tallene, hadde de måttet fortelle en annen historie.

Statistisk sentralbyrås (SSB) fakta om de nedlagte barnehagene forteller oss nemlig hvorfor vi faktisk trenger en ny barnehagelov: 

1. Nedlagte barnehager er i hovedsak ideelle

At en barnehage er ideell, betyr at den ikke drives med noe mål om overskudd til eierne. Det eneste formålet er å drive en god barnehage.

Av de barnehagene som ble lagt ned mellom 2016 og 2020, var den største andelen ideelle, eid av lag, foreninger eller stiftelser. Ideelle barnehager har i snitt høyere utgifter til personale fordi de har færre barn per ansatt og flere ansatte med høy utdanning. Kvalitet koster, men regelverket tillater ikke at det blir kompensert.

I dag er det faktisk sånn at det ikke finnes noe juridisk skille mellom ideelle og kommersielle barnehager. En ny barnehagelov må både ha dette skillet og verktøy som tillater at kommunene prioriterer ideell drift framfor kommersiell.  

2. Nedlagte barnehager er i hovedsak små

Tre av fire barnehager som ble lagt ned mellom 2016 og 2020, hadde plass til mindre enn 26 barn. Det er store økonomiske ulemper med å drive smått, både med bygg, utstyr og ansatte.

Samtidig kan det være gode grunner til å prioritere små barnehager, for eksempel fordi de har en bestemt beliggenhet eller pedagogisk profil. I dag har ikke kommunene noen hjemmel til å gi ekstra tilskudd til små barnehager. Tvert imot, hvis man ønsker å gi mer penger for å opprettholde en liten grendebarnehage, må man i dag gi den samme økningen til den store barnehagen som ligger rett ved pendlerknutepunktet.

Det er en oppskrift på sentralisering som en ny barnehagelov må stoppe.  

3. De kommersielle barnehagekjedene øker der det bor flest folk

At nettonedgangen i private barnehager ikke er større, skyldes at det er vekst i de kommersielle kjedene. I perioden 2016 til 2020 ble det faktisk 63 flere kommersielle barnehager.

De kommersielle utvider i byene der det bor flest folk og det er grunnlag for å drive barnehager med stordriftsfordeler. Mye av lønnsomheten i kommersiell barnehagedrift ligger i dag også i eiendommer med kunstig høye husleier. Disse pengene må nødvendigvis tas fra driftsmidlene som egentlig skal gå til ansatte, lekestativ og turbuss. Disse eiendommene finnes først og fremst i sentrale strøk. Denne utviklingen er et velferdssluk som vi må til livs.  

4. Barnetallene er på vei nedover

Det blir færre barnehager i Norge både private og kommunale. Det er fordi det blir født færre barn. Så enkelt er det faktisk.

Mange kommuner trenger nå å styre kapasiteten i barnehagene nedover, men opprettholde kvaliteten. Da kan vi ikke ha private aktører på innsiden av den offentlige velferden som har særrettigheter og ikke trenger å forholde seg til endrede behov og felles krav til kvalitet og innhold.

Det haster med å ta grep som sikrer fellesskapets kontroll over den viktige velferdstjenesten barnehagene er. 

Regjeringspartiene har allerede et naturlig flertall. Dette flertallet kan sikre innstramming på kommersielle, prioritering av ideelle, at man opprettholder barnehagetilbud der det er behov for det, samt fellesskapets kontroll over kvalitet og innhold.

Rødt står klare, spørsmålet er om regjeringspartiene tar oppfordringen.