De neste fire årene

Her er det mange fagre ord om valgfrihet og velferdsstat, kvalitet og kunnskap. Gjennom mindre byråkrati, regulering og lavere skatter vil regjeringen desentralisere makta. Men den har samtidig varslet at vi kan vente oss en kommunesammenslåing som ikke bestemmes av de kommunene det gjelder.

Regjeringen vil beholde faste ansettelser som hovedregelen i arbeidsmiljøloven, men samtidig legge til rette for et åpent arbeidsliv, blant annet gjennom å utvide normalarbeidstida og adgangen til å bruke midlertidige ansettelser. Mange kan med andre ord vente seg en tøffere arbeidshverdag.

Det er imidlertid ikke bare landets politiske ledelse som er på valg denne høsten. I midten av november samles nesten 450 delegater på Fagforbundets landsmøte i Oslo. Forbundsleder Jan Davidsen har varslet at han ikke tar gjenvalg. Valgkomiteens leder holder kortene tett til brystet, men uansett vil den nye lederen ha store sko å fylle etter forbundets første og eneste leder gjennom ti år.

Landsmøtet skal også stikke ut kursen for de neste fire årene. En rekke forslag er sendt inn, om pensjoner og retten til heltid, om privatisering og asylpolitikk. Det er også ventet at klima og miljø blir blant de store debattemaene.

Et annet viktig forslag er forlengelsen av samarbeidsavtalen med Norsk Folkehjelp om støtte til palestinerne. Spørsmålet skaper alltid stor debatt – ikke minst i Fagbladet. Mange går inn for at Fagforbundet skal jobbe for en selvstendig palestinsk stat med grenser fra 1967. Andre mener at forbundet bør bli mer israelvennlig.

I forbundet skal det være plass til mange meninger. Den aller viktigste kampen tror jeg de fleste kan enes om – å slå tilbake det ventede blåblå angrepet på velferdsstaten og arbeidsmiljøloven. Forbundets medlemmer og tillitsvalgte får sannsynligvis mer å henge fingrene i enn noen gang.