Analyse
Derfor er det viktig hva Mette Nord mener om Jonas Gahr Støre
I BEDRE TIDER: Blikkontakt mellom Ap-leder Jonas Gahr Støre og Fagforbundets leder Mette Nord på landsmøtet i 2017.
Håkon Mosvold Larsen / NTB
Mette Nord leder et forbund med over 400.000 medlemmer – Norges største. Samtidig sitter hun i Arbeiderpartiets sentralstyre. Da veier hennes ord tungt. Når hun velger å bruke dem.
Jo Straube
Redaksjonssjef i Fagbladet
«Ingen kommentar.»
Det er kommentaren Fagforbundets leder Mette Nord foreløpig har til stormen som har blåst opp rundt Arbeiderpartiets leder og Norges statsminister Jonas Gahr Støre.
Støres problem: Plutselig begynte alle medier i Norge å skrive om kritikk internt i partiet. Hovedsakelig med anonyme kilder foreløpig, men noen lokallagsledere og en stortingsrepresentant har vært så sikre i sin sak at de har stilt seg bak kravet med fullt navn: Støre må gå.
Det kommer i kjølvannet av katastrofale målinger for partiet og flere fylkesårsmøter med ganske opprivende personstrider og vraking av store navn.
Ryktebørsen, formidlet fra kommentatorer både her og der, vil også ha det til at samlingen på LO Stats kartellkonferanse skal ha vært en slags aha-opplevelse for mange sentrale LO-aktører: Det var faktisk mange av dem som mente tiden hadde kommet for å bytte ut Støre.
Noen har snakka sammen, med andre ord. Visstnok.
Men Mette Nord tier. Iallfall offentlig.
Hvorfor er det viktig?
Kort forklart: Hun er leder i Fagforbundet, som har over 400.000 medlemmer. Hun leder LOs største forbund.
Hun har betydelig kjøttvekt bak det hun sier når hun snakker på forbundets vegne.
Det ledervervet er også årsaken til at Arbeiderpartiets landsmøte har valgt henne inn i partiets sentralstyre.
Sentralstyret har 21 medlemmer. Tre av dem er Nord, LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Jørn Eggum, som leder LOs nest største forbund, Fellesforbundet.
De tre er fagbevegelsens stemme innad i Arbeiderpartiet. Det de sier, veier tungt.
Et eksempel: De tre sammen gikk ut i forkant av et sentralstyremøte og krevde svar fra daværende arbeidsminister Hadia Tajik om spørsmål knyttet til hennes pendlerboligbruk tidligere i karrieren. Det var avgjørende for at Tajik valgte å gå av.
Foreløpig sier de tre ingenting om Jonas Gahr Støre.
Iallfall ikke offentlig.
Og det at de ikke sier noe, er nok til å lage en sak på for mange medier. Som Dagens Næringslivs sak med ingressen «LO-leder Peggy Hessen Følsvik gir ingen støtteerklæring til en presset Jonas Gahr Støre.»
For det kan faktisk ha noe å si at de ikke har noe å si.
Men på et eller annet tidspunkt må de si noe. Også offentlig. Bak lukkede dører er det all grunn til å tro at mye er sagt allerede, selv om vi i Fagbladet med hånden på hjertet kan si at vi ikke vet nøyaktig hva.
For Mette Nord går veien til dette offentlige utsagnet i hovedsak gjennom mye kontakt med sine sentralstyremakkere Følsvik og Eggum. For å sikre maks gjennomslag, må de mene det samme når de først mener noe offentlig.
Men Nord må også arbeide internt.
Ikke formelt. Hun sitter i sentralstyret som direktevalgt representant fra Ap-landsmøtet. Hun kan derfor ikke formelt instrueres av Fagforbundet. Men siden hun sitter der for å tale forbundets sak, er det viktig at hun har forbundet med seg i det hun sier og gjør.
Derfor er det viktig for henne å få avklart hva forbundet – både de som sitter høyt på toppen i tillitsvalgtapparatet og de som jobber på grasrotnivå – faktisk mener.
Først må hun vite det. Så må hun vite hva hun kan oppnå: Skal man kaste en leder, må man være sikker både på at det er riktig og at det er mulig. Og man må vite at alternativet er bedre.
Ellers kan det være like greit å vente.
Men når Mette Nord bestemmer seg for å mene noe, for å gå hardt ut (selv bak lukkede dører) og faktisk mene noe, vil det veie tungt. Hun har tross alt 400.000 arbeidsfolk i ryggen.
BLOKKERT: Bildet er tatt i en kommunal bolig et sted i Midt-Norge.
Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Brannkonstabel og vernepleier Emma: – Det er vanskelig å se folk som sliter
YRKESVALG: – Det er vanskelig å få unge mennesker til å velge bussyrket. Nå må snart arbeidsgiverne ta inn over seg at lønn og arbeidsbetingelser er en viktig årsak til disse problemene, sier Marit Sauge.
Werner Juvik
Bussførerne frykter store lokale lønnstillegg: – En tilnærmet katastrofe
VIL SIKRE: Peggy Hessen Følsvik og LO ønsker en lavlønnsmodell som treffer bedre enn dagens modell. Her fra kravoverrekkelse med NHO.
Håvard Sæbø
LO har fremmet krav om en ny modell for å sikre de lavlønte
DØDSHJELP: – Det er på tide å utrede dette i en bredt sammensatt kommisjon, mener Gro Nylander (82), som er pensjonert fødselslege.
Kristin Svorte
Amme-legen kjemper for aktiv dødshjelp: – Vi er mange leger som er for dette
FORTVILELSE: Mange er fortvilte etter at de fikk brev med krav om å betale tilbake deler av lønna si fra Skien kommune - her representert ved rådhuset.
Werner Juvik
Kommunen betalte ut for mye i lønn: Nå kreves de ansatte for 13 millioner kroner
FORKJELL PÅ FOLK: I noen få jobber er månedslønna over 185.000 kroner.
Gorm Kallestad / NTB
Dette er den vanligste lønna i Norge
Jo Straube
I BEDRE TIDER: Blikkontakt mellom Ap-leder Jonas Gahr Støre og Fagforbundets leder Mette Nord på landsmøtet i 2017.
Håkon Mosvold Larsen / NTB
Jo Straube
Redaksjonssjef i Fagbladet
«Ingen kommentar.»
Det er kommentaren Fagforbundets leder Mette Nord foreløpig har til stormen som har blåst opp rundt Arbeiderpartiets leder og Norges statsminister Jonas Gahr Støre.
Støres problem: Plutselig begynte alle medier i Norge å skrive om kritikk internt i partiet. Hovedsakelig med anonyme kilder foreløpig, men noen lokallagsledere og en stortingsrepresentant har vært så sikre i sin sak at de har stilt seg bak kravet med fullt navn: Støre må gå.
Det kommer i kjølvannet av katastrofale målinger for partiet og flere fylkesårsmøter med ganske opprivende personstrider og vraking av store navn.
Ryktebørsen, formidlet fra kommentatorer både her og der, vil også ha det til at samlingen på LO Stats kartellkonferanse skal ha vært en slags aha-opplevelse for mange sentrale LO-aktører: Det var faktisk mange av dem som mente tiden hadde kommet for å bytte ut Støre.
Noen har snakka sammen, med andre ord. Visstnok.
Men Mette Nord tier. Iallfall offentlig.
Hvorfor er det viktig?
Kort forklart: Hun er leder i Fagforbundet, som har over 400.000 medlemmer. Hun leder LOs største forbund.
Hun har betydelig kjøttvekt bak det hun sier når hun snakker på forbundets vegne.
Det ledervervet er også årsaken til at Arbeiderpartiets landsmøte har valgt henne inn i partiets sentralstyre.
Sentralstyret har 21 medlemmer. Tre av dem er Nord, LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Jørn Eggum, som leder LOs nest største forbund, Fellesforbundet.
De tre er fagbevegelsens stemme innad i Arbeiderpartiet. Det de sier, veier tungt.
Et eksempel: De tre sammen gikk ut i forkant av et sentralstyremøte og krevde svar fra daværende arbeidsminister Hadia Tajik om spørsmål knyttet til hennes pendlerboligbruk tidligere i karrieren. Det var avgjørende for at Tajik valgte å gå av.
Foreløpig sier de tre ingenting om Jonas Gahr Støre.
Iallfall ikke offentlig.
Og det at de ikke sier noe, er nok til å lage en sak på for mange medier. Som Dagens Næringslivs sak med ingressen «LO-leder Peggy Hessen Følsvik gir ingen støtteerklæring til en presset Jonas Gahr Støre.»
For det kan faktisk ha noe å si at de ikke har noe å si.
Men på et eller annet tidspunkt må de si noe. Også offentlig. Bak lukkede dører er det all grunn til å tro at mye er sagt allerede, selv om vi i Fagbladet med hånden på hjertet kan si at vi ikke vet nøyaktig hva.
For Mette Nord går veien til dette offentlige utsagnet i hovedsak gjennom mye kontakt med sine sentralstyremakkere Følsvik og Eggum. For å sikre maks gjennomslag, må de mene det samme når de først mener noe offentlig.
Men Nord må også arbeide internt.
Ikke formelt. Hun sitter i sentralstyret som direktevalgt representant fra Ap-landsmøtet. Hun kan derfor ikke formelt instrueres av Fagforbundet. Men siden hun sitter der for å tale forbundets sak, er det viktig at hun har forbundet med seg i det hun sier og gjør.
Derfor er det viktig for henne å få avklart hva forbundet – både de som sitter høyt på toppen i tillitsvalgtapparatet og de som jobber på grasrotnivå – faktisk mener.
Først må hun vite det. Så må hun vite hva hun kan oppnå: Skal man kaste en leder, må man være sikker både på at det er riktig og at det er mulig. Og man må vite at alternativet er bedre.
Ellers kan det være like greit å vente.
Men når Mette Nord bestemmer seg for å mene noe, for å gå hardt ut (selv bak lukkede dører) og faktisk mene noe, vil det veie tungt. Hun har tross alt 400.000 arbeidsfolk i ryggen.