Sissel M. Skoghaug

Nestleder i Fagforbundet

Titusener av arbeidstakere jobber deltid, men ønsker seg større stilling. Mange av dem vet ikke når de har fritid sammen med familie og venner, fordi de natt og dag jakter ekstravakter. De er usikre på om de har penger til regningene som skal betales.

De viktigste argumentene for en hel og fast stilling for den enkelte er høyere og stabil inntekt, bedre pensjon, forutsigbar hverdag, og mulighet for boliglån. Vi som samfunn trenger sårt arbeidskrafta deres.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har påpekt at vi må endre kurs for å få nok helsearbeidere. Jeg mener det er et paradoks at vi har stort behov for helsefaglig personell – samtidig som mer enn 60 prosent arbeider deltid. I fjor ble kun 16 prosent av stillinger som helsefagarbeider lyst ut som heltidsstillinger, og 18 prosent av de utlyste stillingene var lavere enn 20 prosent. Den mangelen på kvalifisert helsepersonell som SSB har varslet, kan delvis løses med at flere jobber mer. Resultater fra NordCare-undersøkelsen viser at vi ikke ville hatt den varslede mangelen på helsepersonell dersom langt flere jobbet i hele stillinger.

Kommuner svir av milliarder på innleie fra bemanningsbyråer. Pengene bør heller brukes til ansettelse i hele stillinger – som gir både forutsigbarhet og øker kvaliteten og kompetansen. Jeg mener det er riktig strategi for å vise respekt og anerkjennelse for yrkene, og jeg er overbevist om at yrkesstoltheten vil vokse. Da vil flere velge denne yrkesveien, og flere vil bli i yrket.

I tillegg til flere faste og hele stillinger – må det satses på en mer fornuftig oppgavedeling mellom yrkesgrupper. Vi vet at sykepleiere opplever at de gjør mye som andre yrkesgrupper kunne gjort. Konsekvensen av dette er for stort arbeidspress på sykepleierne våre. Den mye omtalte «sykepleierkrisen» hadde kanskje ikke vært noen krise, hvis man satset på helsefagarbeidere og kompetanseheving for disse. Trygt innenfor rammen av helsepersonellovens krav om faglig forsvarlighet kan man gi helsefagarbeidere målretta og planlagt kompetanseheving, slik at de kan gis flere oppgaver og ta større ansvar.

Utgangspunktet for en storsatsing er godt. For helsefag er det største faget i videregående opplæring, og det er i tillegg rekordhøy søkning til fagskoler med videreutdanningstilbud. Mange ønsker å jobbe innen helse, og den muligheten må gripes.

Så vet vi også at omtrent hver fjerde av dem som jobber i pleie- og omsorgssektoren ikke har formell helsefaglig kompetanse. I en fersk rapport slår SSB utvetydig fast at fagarbeidere i helse er en av de yrkesgruppene vi kommer til å få størst mangel på. Å få flere av dem som mangler formell kompetanse inn i «Fagbrev på jobb»-løp, er også en smart strategi.

Eldrebølgen er ikke noe vi ser langt der fremme i horisonten. De store etterkrigskullene når nå kjapt den alderen at de trenger hjemmetjenester, sykehjem og tilrettelagte botilbud. Derfor må vi handle raskt. Hele stillinger og kompetanseheving for flere må vi gå i gang med for alvor. Vi må satse på de vi trenger, mens vi ennå har tid og handlingsrom.