Colourbox.com
Hjelpepleier
Tidlig i mars kunne vi lese på nettsiden til NRK Vestland at de var redde for å ikke ha nok blod i blodbanken på grunn av korona og utvidet karantenetid på fire uker. Blodbanken i Bergen forberedte seg på å spare på blodet.
Det er ikke første gang vi kan lese om mangel på blod, og ikke siste. Det å ha blod tilgjengelig kan bety forskjellen på liv og død, og det er viktig at vi har nok blodgivere rundt i Norge og ved sykehusene. Konsekvensene ved å ikke ha nok blod kan være at viktige operasjoner må utsettes fordi man må bruke blodet til det som er akutt eller livreddende.
Norges Døveforbund: Diskriminerende
«Dette er pasienter som av forskjellige grunner ikke har nok blodplater, som personer med kreft og leukemi. Det er også pasienter i forbindelse med store operasjoner og ulykker, der de blør mye og trenger støtte for å få stoppet blødningen.» stod det på nettsiden til NRK Vestland.
Med dette som bakteppe skulle man tro at alle friske som ønsker å gi blod får gjøre det. Men slik er det ikke. Er du døv får du ikke lov å gi blod og Diskrimineringsnemnda har konkludert med at sykehusenes praksis ikke er diskriminerende.
«Døve og hørselshemmede ønsker å være fullverdige samfunnsborgere på samme måte som alle andre. Vi har ingen helseproblemer bortsett fra at vi ikke hører.», uttalte generalsekretær Petter Noddeland i Norges Døveforbund.
Noddeland mener dette er diskriminerende, og jeg er helt enig. Betegnelsen hørselshemmede omfatter både døve og tunghørte. Totalt regner man med at det er mellom 250.000 og 300.000 hørselshemmede personer i Norge. Mellom 3500 og 4000 av dem er helt døve.
Det at så mange mennesker blir nektet å gi blod er faktisk krise. For cirka to år siden ble en døv person avvist når han ville gi blod fordi han var døv. Dette var på Oslo Universitetsykehus.
Per i dag er det om lag 100.000 blodgivere i Norge, noe som utgjør to prosent av den norske befolkningen. Norge trenger flere blodgivere. Det er ingen medisinsk grunn til at døve ikke får gi blod annet enn at de trenger tolk. Før du kan begynne å gi blod blir det gjennomført et intervju om din helsetilstand av en bioingeniør, sykepleier eller lege. Sykehuset mener at det lett kan oppstå misforståelser når alt må gjennom en tolk.
Ingen menneskerett å gi blod
Diskrimineringsnemnda har uttalt seg på følgende måte om saken:
«Blodgivning er frivillig, men dette innebærer ikke at noen har rettskrav på å få gi blod. Det er heller ikke påvist noen helsegevinst ved å gi blod, som man går glipp ved å bli avvist. Kravet om risikofrie blodprodukter er viktigere enn at døve skal få gi blod. Vi anser det som tvilsomt at det å bli avvist som blodgiver er en ulempe av en slik karakter at det i det hele tatt kan anses som noen forskjellsbehandling.»
Skremmende
Jeg syntes det er skremmende at man ikke kan tilrettelegge for at døve kan gi blod da sykehusene selv ved flere anledninger har varslet om at de har for lite blod. Jeg har selv vært blodgiver i mange år, og ser ikke utfordringene. Hver gang du skal gi blod må du fylle ut et skjema. Dette kan du fint gjøre selv om du er døv. Sykehusene burde tilrettelegge slik at intervjuet kan foregå skriftlig eller med en tolk. Dette burde ikke dette være noe stort problem. Det er en gammeldags tankegang som i verste fall kan få alvorlige konsekvenser når det ikke er blod tilgjengelig ved behov.
Det at døve ikke får lov å gi blod fordi de trenger tolk er diskriminerende, og det det er en skummel praksis i et system som allerede har for lite blod.
Helsefagarbeidere og hjelpepleiere, renholdere og sykepleiere har i dag særaldersgrense. Arbeidsgiverorganisasjonene Spekter og Virke mener denne ordningene ikke bør videreføres fullt ut.
Frøydis Falch Urbye
OMSKOLERT: Rune Lundquist gikk fra bruker til medarbeider på Sagatun. – Jeg ble bedre av å hjelpe andre, sier han.
Werner Juvik
KOM TILBAKE: – Ja, jeg var syk, men jeg trengte å være blant folk, sier Katherine Carroza-Roos.
MISNØYE: Sammen med sine kolleger står Inger Marie Hagen ved OsloMet bak Medbestemmelsesbarometeret. Den viser at mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen.
Kasper Holgersen
SKÅL: 43 prosent av norske arbeidstakere må selv betale for julebordet selv.
Colourbox
PÅ BØLGJELENGDE: Dei to kollegaene Anne Gro Olesrud Rugaas (36) og Nina Helen Haugan Hansen (38) og er samde om det meste. Og viktigast for begge er at brukarane har gode dagar og opplever meistring når dei er på dagavdelinga.
Marianne Otterdahl-Jense
Per Flakstad
Colourbox.com
Per Flakstad