Else Sørgård

Helsefagarbeider, Eidsvoll

Det er svært få som velger å å jobbe i eldreomsorgen hvis de ikke genuint har omsorg for denne gruppen mennesker.

Altså, lønna er knapt nok til å leve av. Tilleggene er nærmest en hån. Smusstillegg og risikotillegg finnes ikke. Vold, trusler og trakassering hører med. Og du må regne med at tradisjoner med familie og venner i høytider ofte utgår. Å utsette seg selv for smittsomme sykdommer er også inkludert.

Vi kan jo undre oss over om folk er ved sine fulle fem når de velger et slikt yrke. Men du verden for en fantastisk givende jobb!

Hvis jeg kunne valgt yrke om igjen, ville jeg valgt det samme.

Ikke for pengenes skyld

Det er ingen som velger et slikt yrke for pengenes skyld.

Derfor blir jeg så trist når det i disse dager blir den reneste heksejakten på pleiere som jobber flere steder. Helsevesenet opererer med stillingsbrøker på 15 – 20 prosent. For et par år siden kom jeg over en annonse der de søkte etter en 9 prosents stilling som helsefagarbeider. Hvem i huleste kan klare seg på slike stillinger, attpåtil på helsefagarbeiderlønn? Knapt nok en student med fullt stipend. Det er mange «timevikarer» som kun lever på løse vakter. Da sier det seg selv at du er nødt til å ha flere jobber.

Tragisk, enda mer tragisk og mest tragisk av alt

Jeg har også hatt flere jobber utenom min hovedjobb store deler av tiden for å få endene til å møtes. Jeg var så heldig da pandemien brøt ut at jeg med min 81,22 prosents stilling kunne velge å kun forholde meg til min hovedarbeidsgiver.

Covid-19 er tragisk.

Hvordan helsevesenet ser ut til å tro at de sparer penger ved å ha små stillingsbrøker og dermed mister mye kvalitetssikring og trygghet, er like tragisk.

At folk lager skyteskiver av pleiere som prøver å overleve på små stillinger, er det mest tragiske av alt.

På tide å rydde opp

Neste gang er det kanskje deg som er smittebærer uten å vite det. Om det ikke er covid-19, så er det mange andre smittsomme sykdommer der ute som liker å flakse rundt fra den ene til den andre.

Bestemor Skogmus i Thorbjørn Egners «Dyrene i Hakkebakkeskogen» sa det best:

Kanskje blir det meg, kanskje blir det deg, kanskje blir det trallalei.

Det er på tide å rydde opp slik at pleiere kan få muligheten til å gjøre en god jobb med kontinuitet, trygghet og stabilitet i jobben sin.

Og slik at de skal slippe å måtte forholde seg til slike problemstillinger som vi ser nå.

Vi står sammen, med avstand, og sammen er vi både dynamitt og krutt.