Fra grasrota

Drep meg, men ikke med fergetakster…

2020020711460320200207114633
Illustrasjonsfoto.

Illustrasjonsfoto.

Knut Viggen

Hvem er det som må lide når kyst- og fylkeskommunene blir pålagt dyre fergeinvesteringer, men ikke får penger til ekstrautgiftene?

Hovedverneombud i Kvinnherad kommune

Nok er nok: «Drep meg herre konge, men ikkje med graut» er et utsagn fra norsk historie som har fulgt oss opp gjennom historien.

Nå for tiden kan tittelen på innlegget her være hovedmantraet for oss som er bosatt i kystkommunene her i landet og som er avhengige av ferger.

Bompengeopprøret skapte bølger under kommunevalget i fjor høst, og fergetakstopprøret er under utvikling nå. Kystkommunene kveles.

Bakgrunn for økning

Bakgrunnen for den eksplosive økningen i fergetakstene er det grønne skiftet. Storting og regjering har påbudt fylkeskommunene å innføre klimavennlige tiltak. For kystkommuner betyr dette blant annet å bygge om gamle ferger til el-ferger eller investere i nye. Dette er ikke billig. Altså blir kystkommunene påført en stor ekstrautgift.

Kyst- og fylkeskommunene mener at de ikke har blitt kompensert nok for dette, mens de høyere makter mener at kyst- og fylkeskommunene ikke kan styre pengene. Enige blir de neppe. Men hvem er det som får lide for dette?

Bit av kaken

Det koster å bo i en kommune hvor du er avhengig av ferge for å komme på jobb, til sykehus, fritidsaktiviteter for barn og liknende.

VG hadde 30. januar en artikkel hentet fra TV2 om en småbarnsfamilie i en kommune i Vestland fylke. Denne småbarnsfamilien har etablert seg som gründere og vant faktisk gasellepris 2019 for sin nyoppstartede bedrift (en kjøreskole) i 2019.

For å drive etter lover og regler er denne bedriften avhengige av å kjøre med bil og henger over fjorden, for å imøtekomme krav om trafikkopplæring. Ifølge familien vil dette koste dem 150.000 kroner i året – bare i fergebilletter.

Er det rart folk blir motløse?

150.000 er mye penger, ikke minst når det kommer som en ekstrautgift i tillegg til de vanlige utgiftene man har.

Autopassordning

Rabatter da? Finnes ikke de?

Joda, de finnes. Men her må du selv passe på. Ifølge autopassferje.no er det tre kategorier. I kategori 1 forhåndsbetaler du 3600 kroner for bil opp til 8 meter. I kategori 2 er summen 14.300 kroner for bil mellom 8,01 meter og 17,50 meter. Og i kategori 3 er det 27.100 kroner for biler fra 17,51 meter og oppover. Altså: Dette er penger du må forhåndsbetale, og autopasset følger bilen. Og du må passe på at du ikke «bare» har en autopassbrikke, for den gir bare 10 prosent rabatt. Du må ha en autopassferjekonto – da kan du få mer i rabatt… Hvis du altså bare husker på å betale inn mange tusenlapper i forkant.

Litt her og litt der

Tja, tenker dere kanskje. Et par tusenlapper i forskuddsbetaling er da ikke så mye.

Det kommer an på øyet som ser, og jeg kan love dere at de tusenlappene forsvinner fort for dem som er avhengig av å ha to biler i husholdningen, det skal kjøres tur-retur med to biler til hver sin jobb, barn skal på fritidsaktiviteter om kvelden og mye annet. Og før noen begynner å gire seg opp og spør om det ikke er mulig å bruke kollektivtransport, så vil jeg bare si «velkommen til vår verden hvor bussene går 3-4 ganger om dagen, og hurtigbåten svipper innom – hvis været tillater det». Det er nemlig ikke slik at alle bor i urbane strøk der kollektivtransporten trygler hvert femte minutt om å bli brukt.

Noen har gått på limpinnen den gangen kommunen dro inn til nettopp de urbane strøk, og lovte de unge at hvis de bare kom hjem igjen med kompetansen sin, da skulle det bli ordnings på både jobb og billige hustomter.

Ingen sa noen hvor intenst vanskelig det logistikkmessig er å bo her.

Det hyles over fraflytting fra utkantstrøkene, og jeg lurer på om folka i sentrale myndigheter noen gang har undret seg over hvorfor? Det hjelper fint lite å stå med et varmt grøtfat og lokke ungdommen hjem igjen når mesteparten av lønna til ungdommen forsvinner i hårreisende fergeutgifter. Ville for eksempel du ha brukt 219 koner (10 prosent rabatt trukket fra) én vei daglig på en 40 minutters fergetur for å komme deg på jobb?

438 kroner dagen i en femdagers arbeidsuke er 2190 kroner. Det blir 8760 kroner måneden, bare i fergebilletter. Samme regnestykke uten rabatt gir 9720 kroner i måneden.

(Kilde: skyss.no – strekningen Ranavik – Skjersholmane med bil i gruppe 1.)

Så kan man da jo tenke seg hvordan det er for dem som eier et lite firma med en lastebil eller to og kanskje til og med en trailer…

Frivillig

Jammen det er da ingen som tvinger dere til å bo i utkantene. Og hvorfor skal folk i sentrale strøk være med på å subsidiere dere som har valgt å bosette dere der? Nei, si det du. Kanskje vi skulle våge å speilvende det spørsmålet?

Sannheten er vel at det kan være svært vanskelig å finne gode nok plasser for stordyrhold, korndyrking, fangstplasser og produksjonsområder for fiskeforedling midt i tykkeste bygryta. Det er derfor mange av dem som sørger for maten på bordet ditt bor der de bor.

Så – for å hente inn igjen tittelen på dette innlegget: Drep meg, men ikke med fergetakster – er min bønn til de som bestemmer: Ta vare på distriktene, drep dem ikke med fergetakster – for om det skjer, da kan du risikere å måtte ofre både rosebusker og stauder i ditt lille blomsterbed foran huset ditt for å dyrke det du og familien din trenger for å overleve. Og når du sliter som mest for å få det til å gå rundt, så pass deg for den som kommer og plasserer en bompengestasjon rett foran utkjørselen din. Du må jo ofre litt du også for å fullføre det grønne skiftet vet du.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy