Colourbox.com
Fagbladet kjenner innsenderens identitet
At alle barn har rett til å gå skole og rett til utdanning, er noe alle vi som bor i Norge tar som en selvfølge. Det står både i Grunnloven, FNs barnekonvensjon og i opplæringsloven.
Målet er en skole for alle, der vi tilrettelegger for at alle barna skal ha tilhørighet og oppleve mestring.
Den beste løsningen?
Mye kan gjøres på skolen for at alle skal passe inn, og utrolig mye bra blir gjort. Vi har regler om universell utforming, tilrettelagte rom og kompetente ansatte som kan bidra på alle mulige måter.
Men er det den beste løsningen for alle?
Den gruppen jeg ønsker å sette søkelys på, er de elevene som har såpass store hjelpebehov at de aldri vil kunne følge vanlig skolegang og pensum. Dette er de eleven som heller må øve på helt dagligdagse ting som å kle på seg, lære å kommunisere ved hjelp av andre ting enn språk og som har mange helseutfordringer.
Det finnes allerede tilrettelagte tilbud for mange av disse, men ikke alle. Et fellesskap er like viktig i mindre grupper som i store. Det å kunne tilrettelegge hele dagen for en gruppe i stedet for enkeltelever vil kanskje være det beste for eleven. Da kan undervisningen tilpasses elevenes behov. Det kan bidra til at de opplever mestring og at de tilhører et felleskap. Det gjør de ikke hvis de må sitte alene på et grupperom fordi de forstyrrer eller påvirker undervisningsmiljøet for resten av klassen.
Alle passer ikke inn i et skolesystem
En god skolehverdag for alle er viktig, og undervisningen må legges opp etter elevenes behov. Ikke alle passer inn i et skolesystem, men heller et tilrettelagt dagtilbud hvor barnets mestring og behov hele tiden er det viktigste. Der kan man legge vekk matte og historie og heller jobbe med kommunikasjon og/eller adl-trening, trening for å mestre dagligdagse ferdigheter som for eksempel av- og påkledning, matlaging og personlig hygiene.
Samarbeid mellom skole og kommunenes helsetjenester er viktig og helt nødvendig for å gi disse barna et best mulig tilbud og en best mulig hverdag, tenker jeg.
Tverrfaglig fellesskap
Det er også viktig å tenke på fagmiljøet rundt disse barna. En lærer og fagarbeider er kanskje ikke nok for å ivareta behovene deres. Kanskje det trengs en vernepleier, sykepleier, hjelpepleier eller andre yrkesgrupper Da vil man også kunne bygge et stort tverrfaglig fellesskap fordi mange av barna har like utfordringer, behov og ønsker.
Den gruppen jeg ønsker å sette søkelys på, er de elevene som har såpass store hjelpebehov at de aldri vil kunne følge vanlig skolegang og pensum.
SVELGET UNNA: Strandavatnet rommer 554 millioner kubikkmeter vann. Det var det god bruk for da "Hans" buldret i vei. Vedlikeholdsarbeiderne Torbjørn Haugo og Jan Egil Grue inspiserer. Til høyre i bildet ses overløpet der det bare er centimetere igjen.
Werner Juvik
HYLLET FOR ÅPENHET: F.v. Hjelpepleier Elisabeth Andersson, og sykepleierne Svanhild Furre Johannessen og Linda Hellesø fikk Flaviusprisen under Åpenhetsseminaret på Pressens Hus i Oslo torsdag 21. september.
Marte Bjerke
– Det er ingen naturlov at Arbeiderpartiet bare kan ta noen grep og bli største parti igjen. Men det er heller ingen naturlov at partiet skal gjøre dårlige valg, sier partisekretær Kjersti Stenseng. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
GLEDER SEG PÅ MAT: Gunhild Johansen (til venstre) og Ingunn Svensgård åpner bakken med varm mat. Marte Husum i bakgrunnen og Kacper Roza, Alva Linea Myklemyr. Med de to dansende Lydia Emilie Foss Flaathen og Limar i front.
Werner Juvik
Herman Bjørnson Hagen
Ansatte gikk opp i lønn da kommunen tok over. Nå kan sykehjemmene i Oslo bli private igjen. (Illustrasjonsfoto)
Sissel M. Rasmussen