Colourbox.com
Fagbladet kjenner innsenderens identitet
At alle barn har rett til å gå skole og rett til utdanning, er noe alle vi som bor i Norge tar som en selvfølge. Det står både i Grunnloven, FNs barnekonvensjon og i opplæringsloven.
Målet er en skole for alle, der vi tilrettelegger for at alle barna skal ha tilhørighet og oppleve mestring.
Den beste løsningen?
Mye kan gjøres på skolen for at alle skal passe inn, og utrolig mye bra blir gjort. Vi har regler om universell utforming, tilrettelagte rom og kompetente ansatte som kan bidra på alle mulige måter.
Men er det den beste løsningen for alle?
Den gruppen jeg ønsker å sette søkelys på, er de elevene som har såpass store hjelpebehov at de aldri vil kunne følge vanlig skolegang og pensum. Dette er de eleven som heller må øve på helt dagligdagse ting som å kle på seg, lære å kommunisere ved hjelp av andre ting enn språk og som har mange helseutfordringer.
Det finnes allerede tilrettelagte tilbud for mange av disse, men ikke alle. Et fellesskap er like viktig i mindre grupper som i store. Det å kunne tilrettelegge hele dagen for en gruppe i stedet for enkeltelever vil kanskje være det beste for eleven. Da kan undervisningen tilpasses elevenes behov. Det kan bidra til at de opplever mestring og at de tilhører et felleskap. Det gjør de ikke hvis de må sitte alene på et grupperom fordi de forstyrrer eller påvirker undervisningsmiljøet for resten av klassen.
Alle passer ikke inn i et skolesystem
En god skolehverdag for alle er viktig, og undervisningen må legges opp etter elevenes behov. Ikke alle passer inn i et skolesystem, men heller et tilrettelagt dagtilbud hvor barnets mestring og behov hele tiden er det viktigste. Der kan man legge vekk matte og historie og heller jobbe med kommunikasjon og/eller adl-trening, trening for å mestre dagligdagse ferdigheter som for eksempel av- og påkledning, matlaging og personlig hygiene.
Samarbeid mellom skole og kommunenes helsetjenester er viktig og helt nødvendig for å gi disse barna et best mulig tilbud og en best mulig hverdag, tenker jeg.
Tverrfaglig fellesskap
Det er også viktig å tenke på fagmiljøet rundt disse barna. En lærer og fagarbeider er kanskje ikke nok for å ivareta behovene deres. Kanskje det trengs en vernepleier, sykepleier, hjelpepleier eller andre yrkesgrupper Da vil man også kunne bygge et stort tverrfaglig fellesskap fordi mange av barna har like utfordringer, behov og ønsker.
Den gruppen jeg ønsker å sette søkelys på, er de elevene som har såpass store hjelpebehov at de aldri vil kunne følge vanlig skolegang og pensum.
FORNØYDE: Anniken Lien van Marion og Knut Erik Elnæs fra Fagforbundet rapporterer om god stemning rundt lokale forhandlinger, takket være et system som partene har bygd opp sammen.
Berit Baumberger
PROTEST: Ansatte og pårørende reagerte sterkt da helsebyråden gjorde det klart hvilke sykehjem som skal privatiseres.
Kathrine Geard
BEKYMRET: Morten Marthinsen er fortvilet over situasjonen i ambulansetjenesten ved OUS.
Jan-Erik Østlie
SLITER: En av seks sier de opplever seg selv som fattig.
Eirik Dahl Viggen
BEREDSKAP: Flere nordmenn har et beredskapslager hjemme.
Terje Bendiksby / NTB
Mellomfornøyd: Hedda Elise Riise skulle gjerne sett at årets oppgjør hadde gitt enda bedre uttelling. – For prisøkninga over tid og rentenivået som også har vedvart merkes veldig for folk flest, sier hun.
Nina Hanssen