Christina Beck Jørgensen

Hjelpepleier

Strømprisene går opp, bensinprisen går opp, matprisene går opp. Lista over alt som blir dyrere er lang.

Lønningene klarer ikke å holde følge når prisene galopperer. Dette er noe alle merker, men det finnes grupper som ikke bare merker det, men opplever at økonomien presses til bristepunktet: Enslige, aleneforsørgere, pensjonister, uføre og arbeidsledige.

Prisene er de samme høye for dem med liten betalingsevne som for dem som har romsligere økonomi.

Situasjon er for mange ganske håpløs, og man merker mye frustrasjon og desperasjon. Det er ingen god følelse å lure på om du har nok til mat i løpet av måneden.

Vi er to i husstanden som jobber så vi klarer oss fint, men også vi er blitt veldig bevisst på priser og velger alltid det billigste. Storhandel blir gjort den ene dagen i måneden hvor det er trippel trumf eller hvis det er tilbud på varer vi trenger. Ferien i år blir i egen kommune og bilen kommer vi til å bruke så lite som mulig.

For mange andre er kanskje situasjonen den at de må velge bort ferien for å ha råd til mat og faste utgifter.

Noe må gjøres. Prisene vil fortsette å øke, og da må også inntekten økes. De som får økonomisk hjelp av Nav merker godt at prisene øker, men når ble det sist økning på de ulike utbetalingene fra nav?

Tidligere har vi holdt oss hjemme på grunn av pandemien. Nå må mange holde seg hjemme fordi det er det eneste de har råd til.

Og jeg spør meg også: Hvordan vil dette se ut om fem, ti eller tjue år? En liten økning her og en liten økning der ser kanskje ikke så voldsomt ut. Men sammen kan det får hverdagen til å rase sammen for dem som har dårlig råd.

Det er på tide at våre politikere kommer mer på banen og ser alvoret i denne utviklingen. De må se mer på helheten og ikke bare på enkeltsaker.