Fra grasrota
En sektor full av «callgirls» med 24-timers beredskap
Colourbox.com
Det største problemet i kvinnedominert sektor, er at vi er alt for redde for å stille krav. Stiller vi ikke krav nå, blir det vanskeligere for de som skal ta over, skriver grasrot-skribent Oscar Aaslund Hovin.
Oscar Aaslund Hovin
Helsefagarbeider i hjemmesykepleie for barn og unge
Det vi gjør i dag, baner vei for hvordan vi ønsker at fremtiden blir. Dersom vi fortsetter å godta å være «callgirls» med 24-timers beredskap, vil dette være hverdagen for de som kommer etter oss. Vi kan og bør snu dette.
• Nicholas nektet å la seg «lufte» - seiret over Oslo kommune
«Dere godtar jo alt»
«Hvis jeg blir leder en dag, skal jeg bli det på en kvinnedominert arbeidsplass i en kvinnedominert sektor», sa mannen til en venninne av meg en gang.
«Hvorfor», spurte hun.
«Jo, dere godtar jo alt.»
Mannen jobber i en mannsdominert sektor. Når jeg fikk gjenfortalt den samtalen, satte det en støkk i meg. Hvorfor godtar vi så mye i kvinnedominert sektor?
En «callgirl» som er i beredskap 24 timer i døgnet
«Jane» (oppdiktet navn) arbeider som ekstravakt i et kommunalt tjenestetilbud til mennesker med funksjonsnedsettelse. Hun jobber og står på – som regel jobber hun fem vakter i uka, noen ganger seks vakter. Hennes telefon er aldri mer enn en halvmeter fra henne. Hun vil være tilgjengelig for arbeidsgiveren sin dersom det blir behov for folk på jobb. Jane er en «callgirl» som er i beredskap 24 timer i døgnet.
Jane vet at hun kan kreve fast stilling, men har ikke gjort det. Når jeg spør Jane om hvorfor hun ikke har krevd fast stilling, forteller hun at det er fordi hun ikke vil bli mislikt. Det finnes mange som Jane rundt omkring.
Dette handler om kultur ...
Så lenge du ikke krever din rett, er du ikke garantert å få det du har krav på. Dette handler ikke om hvor fæle arbeidsgivere er – det handler om den kulturen vi har innrettet oss i og det vi anser som normalt. Ofte er vi klar over hva vi har rett på, men velger å ikke kreve det, i frykt for å bli mislikt. Jeg tror ikke at arbeidsgiver er av samme oppfatning. Og dersom arbeidsgiver viser misnøye, er det på tide å revurdere om det er en arbeidsgiver du vil bruke tiden din på.
Vi aksepterer alt for mye og strekker oss alt for langt, uten å stille krav om hvordan vi ønsker å ha det. Stiller vi ikke krav, vil vi aldri kunne endre kulturen.
… og det handler om fremtiden
Det vi gjør i dag baner vei for hvordan vi ønsker at fremtiden blir. Dersom vi fortsetter å godta å være «callgirls» med 24-timers beredskap, vil dette være hverdagen også for de som kommer etter oss. Vi kan snu dette. Men det krever at vi gjør noe mer enn å tenke på det og snakke om det.
FOREBYGGER: Harald Elgsaas gjør ren en skorstein i Krsitiansund. Fra om med nå heter han og hans kolleger brannforebyggere.
Kathrine Geard
Nå har feierne fått ny yrkestittel. Kan det lokke jenter inn i faget?
Innsatsleder Kenneth Wangen er en av de flere tusen menn og kvinner som har jobbet med søk og redning i Gjerdrum. Bildet er tatt ved en annen anledning.
Werner Juvik
Dette gjorde innsatsleder Kenneth Wangen og flere hundre mannskaper i helga
Lill Sverresdatter Larsen
Nanna Aanes Wolden
Sykepleiere får det samme tillegget som andre kommuneansatte – streik avverget
Renholder Solveig Samulelsen opplevde at butikkunder applauderte da hun vaska i en klesbutikk, som takk for jobben hun gjorde. – Det gjør noe med deg som renholder, sier Samuelsen.
Ida Bing
Forsker: – Forskjellene mellom folk på gulvet og de oppe på kontorene har blitt enda større
Billedtekst: – Jeg er fornøyd med at ambulansearbeidere står på lista over dem som skal prioriteres for å få vaksine. Men renholdere og portører bør nok også i enkelte tilfeller stå i første rekke for å få vaksine, mener Iren Luther.
Birgit Dannenberg
Slik vil hun fordele vaksinene: – De som har mest kontakt med pasientene, må få først
Leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, fikk full støtte fra medlemmene til å si nei til oppgjøret i kommunesektoren.
Norsk sykepleierforbund