Fra grasrota
En sektor full av «callgirls» med 24-timers beredskap
Colourbox.com
Det største problemet i kvinnedominert sektor, er at vi er alt for redde for å stille krav. Stiller vi ikke krav nå, blir det vanskeligere for de som skal ta over, skriver grasrot-skribent Oscar Aaslund Hovin.
Oscar Aaslund Hovin
Helsefagarbeider i hjemmesykepleie for barn og unge
Det vi gjør i dag, baner vei for hvordan vi ønsker at fremtiden blir. Dersom vi fortsetter å godta å være «callgirls» med 24-timers beredskap, vil dette være hverdagen for de som kommer etter oss. Vi kan og bør snu dette.
• Nicholas nektet å la seg «lufte» - seiret over Oslo kommune
«Dere godtar jo alt»
«Hvis jeg blir leder en dag, skal jeg bli det på en kvinnedominert arbeidsplass i en kvinnedominert sektor», sa mannen til en venninne av meg en gang.
«Hvorfor», spurte hun.
«Jo, dere godtar jo alt.»
Mannen jobber i en mannsdominert sektor. Når jeg fikk gjenfortalt den samtalen, satte det en støkk i meg. Hvorfor godtar vi så mye i kvinnedominert sektor?
En «callgirl» som er i beredskap 24 timer i døgnet
«Jane» (oppdiktet navn) arbeider som ekstravakt i et kommunalt tjenestetilbud til mennesker med funksjonsnedsettelse. Hun jobber og står på – som regel jobber hun fem vakter i uka, noen ganger seks vakter. Hennes telefon er aldri mer enn en halvmeter fra henne. Hun vil være tilgjengelig for arbeidsgiveren sin dersom det blir behov for folk på jobb. Jane er en «callgirl» som er i beredskap 24 timer i døgnet.
Jane vet at hun kan kreve fast stilling, men har ikke gjort det. Når jeg spør Jane om hvorfor hun ikke har krevd fast stilling, forteller hun at det er fordi hun ikke vil bli mislikt. Det finnes mange som Jane rundt omkring.
Dette handler om kultur ...
Så lenge du ikke krever din rett, er du ikke garantert å få det du har krav på. Dette handler ikke om hvor fæle arbeidsgivere er – det handler om den kulturen vi har innrettet oss i og det vi anser som normalt. Ofte er vi klar over hva vi har rett på, men velger å ikke kreve det, i frykt for å bli mislikt. Jeg tror ikke at arbeidsgiver er av samme oppfatning. Og dersom arbeidsgiver viser misnøye, er det på tide å revurdere om det er en arbeidsgiver du vil bruke tiden din på.
Vi aksepterer alt for mye og strekker oss alt for langt, uten å stille krav om hvordan vi ønsker å ha det. Stiller vi ikke krav, vil vi aldri kunne endre kulturen.
… og det handler om fremtiden
Det vi gjør i dag baner vei for hvordan vi ønsker at fremtiden blir. Dersom vi fortsetter å godta å være «callgirls» med 24-timers beredskap, vil dette være hverdagen også for de som kommer etter oss. Vi kan snu dette. Men det krever at vi gjør noe mer enn å tenke på det og snakke om det.
Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.
Per Flakstad
Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner
Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.
Arkivfoto: Ole Palmstrøm
De vasker tøy for sykehus og sykehjem – nå får de 1000 kroner mer i lønnstillegg enn helsearbeiderne
STÅR FRAM: Målfrid J. Frahm Jensen ble utsatt for omfattende gjengjeldelser da hun varslet. Nå håper hun flere får bedre kompetanse og kunnskap om varsling og varslingens krefter.
Marie von Krogh
Målfrid varslet om tvangsbruk på den psykiatriske avdelingen. Så vurderte sjefen å få henne innlagt
Det tok ett år fra Jan-Olav Helmos første e-post til byråd Berg beordret ekstern granskning av etaten hun har ansvaret for.
Werner Juvik
Jan-Olav er varsleren bak søppelskandalen i Oslo. Selv ble han omplassert
FORNØYD: – Dette er et solidaritetsoppgjør, sier Fagforbundets leder Mette Nord om lønnsoppgjøret i kommunal sektor.
Nanna Aanes Wolden
Derfor mener Mette Nord at bør du stemme ja til dette lønnsoppgjøret
Fotomontasje: Per Flakstad