Illustrasjonsfoto.
Hanna Skotheim
Barneveileder
I disse dager har et borettslag i Elverum saksøkt kommunen fordi styret der mener at det har betalt for mye i eiendomsskatt. Borettslaget har vunnet fram i tingretten, men saken er anket av kommunen og skal behandles til lagmannsretten.
Eiendomsskatt er et av tiltakene for å få inn penger til kommunene til tjenester til innbyggerne. Det er kommunene som vedtar om denne skatten skal innføres eller ikke. Av 356 kommuner er det 258kommuner som har eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger i 2023.
For å beregne eiendomsskatt brukes eiendommens boligverdi minus en fastsatt reduksjonsfaktor. I 2019 vedtok regjeringen å øke denne reduksjonsfaktoren til 30 prosent.
I 2016 Elverum vedtok kommunestyret å videreføre den lokale reduksjonsfaktoren på 15 prosent i 10 år. Vedtaket er altså gjeldende fram til 2026. Så ble det nye endringer i 2021 da kommunen gikk over til å bruke Skatteetatens beregnede boligverdier, som er basert på data fra SSB (Statistisk sentralbyrå) når eiendomsskatten skulle fastsettelses.
For å få en reduksjonsfakter på 30 prosent, la kommunen på 15 prosent på den som allerede var vedtatt.
Dette var styret i borettslaget uenig i, og i tingretten vant de fram med at kommunens vedtak var en reduksjonsfaktor på 15 prosent, og så skulle ytterligere 30 prosent komme i tillegg. Altså skulle reduksjonsavgiften være på 45 prosent, noe som vil gi lavere formueskatt for borettslaget.
Ifølge lokalavisen Østlendingen opplyste teknisk sjef Tor Backe til formannskapet at Elverum kommune har fulgt veilederen fra kommunenes interesseorganisasjon KS til punkt og prikke når det gjelder utskrivingen av eiendomsskatt.
Nå blir det opp til lagmannsretten å komme med en avgjørelse i saken.
Da de nye reglene ble innført i 2021 sa Morten A. Meyer i Huseiernes landsforbund at det ikke var usannsynlig at kommuner kunne forsøker å omgå de nye reglene. Han oppfordret alle landets boligeiere om å følge nøye med i egen kommune.
Forskjellen på kommunens og borettslagets syn vil utgjøre rundt regnet 1000 kroner i året for boligeiere.
En differanse på 15 prosent utgjør mye for et borettslag, men hvis de vinner fram i sin sak, så gjelder dette flere boligeiere i kommunen. Da snakker vi om over 11 millioner kroner mindre i kommunekassa hvert år.
En skatteøkning på 1000 kroner er kanskje småpenger for noen, men for andre kan det bety veldig mye. Mange familier, enslige, uføre og pensjonister har det trangt for tiden. Høye strømpriser, maten blir dyrere, bensinprisene stiger og mange har mindre inntekter etter kutt som er gjort på andre tjenester gjennom nav.
På den andre siden er 11 millioner mye for en kommune, som skal gi gode tjenester og tilbud til barn og unge, oppfølging av de som trenger ekstra hjelp, tjenester innen helse, vedlikehold og mye mye mer. Kommunen har mange ansvarsområdet som innbyggerne er helt avhengige av.
Dette er med andre ord ingen lett sak, men det er bra at det nå skal gjennom lagmannsretten slik at flere enn Mastmoen og Elverum får svar.
I en så viktig sak så må ting være riktig.
TARIFFAVTALER: Noen tariffavtaler gir deg rett på full lønn under sykdom.
Kasper Holgersen
OPPRØRSLEIAR: Ida Madslien heldt tale og deltok i fakkeltoget I Oslo tirsdag. Ho smilte av oppmøtet, men er ikkje like glad for det ho beskriv som bemanningskrisa i barnehagane.
Privat
SKÅL: 43 prosent av norske arbeidstakere må selv betale for julebordet selv.
Colourbox
Hva er reglene for pensjon, dagpenger, AAP og andre ytelser fra Nav i desember? Sjekk lista i saken under.
Hanna Skotheim
FELLESSKAP: – Den som har den sterkeste ryggen, må ta den største børa, sier Mette Nord.
Foto: Heiko Junge / NTB
STRID: Hvem skal levere pensjon til hundretusenvis av ansatte i norske kommuner og sykehus?
NTB
Christina Beck Jørgensen
Werner Juvik
Illustrasjonsfoto.
Hanna Skotheim
Christina Beck Jørgensen
Werner Juvik