Illustrasjonsfoto.
Hanna Skotheim
Barneveileder
I disse dager har et borettslag i Elverum saksøkt kommunen fordi styret der mener at det har betalt for mye i eiendomsskatt. Borettslaget har vunnet fram i tingretten, men saken er anket av kommunen og skal behandles til lagmannsretten.
Eiendomsskatt er et av tiltakene for å få inn penger til kommunene til tjenester til innbyggerne. Det er kommunene som vedtar om denne skatten skal innføres eller ikke. Av 356 kommuner er det 258kommuner som har eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger i 2023.
For å beregne eiendomsskatt brukes eiendommens boligverdi minus en fastsatt reduksjonsfaktor. I 2019 vedtok regjeringen å øke denne reduksjonsfaktoren til 30 prosent.
I 2016 Elverum vedtok kommunestyret å videreføre den lokale reduksjonsfaktoren på 15 prosent i 10 år. Vedtaket er altså gjeldende fram til 2026. Så ble det nye endringer i 2021 da kommunen gikk over til å bruke Skatteetatens beregnede boligverdier, som er basert på data fra SSB (Statistisk sentralbyrå) når eiendomsskatten skulle fastsettelses.
For å få en reduksjonsfakter på 30 prosent, la kommunen på 15 prosent på den som allerede var vedtatt.
Dette var styret i borettslaget uenig i, og i tingretten vant de fram med at kommunens vedtak var en reduksjonsfaktor på 15 prosent, og så skulle ytterligere 30 prosent komme i tillegg. Altså skulle reduksjonsavgiften være på 45 prosent, noe som vil gi lavere formueskatt for borettslaget.
Ifølge lokalavisen Østlendingen opplyste teknisk sjef Tor Backe til formannskapet at Elverum kommune har fulgt veilederen fra kommunenes interesseorganisasjon KS til punkt og prikke når det gjelder utskrivingen av eiendomsskatt.
Nå blir det opp til lagmannsretten å komme med en avgjørelse i saken.
Da de nye reglene ble innført i 2021 sa Morten A. Meyer i Huseiernes landsforbund at det ikke var usannsynlig at kommuner kunne forsøker å omgå de nye reglene. Han oppfordret alle landets boligeiere om å følge nøye med i egen kommune.
Forskjellen på kommunens og borettslagets syn vil utgjøre rundt regnet 1000 kroner i året for boligeiere.
En differanse på 15 prosent utgjør mye for et borettslag, men hvis de vinner fram i sin sak, så gjelder dette flere boligeiere i kommunen. Da snakker vi om over 11 millioner kroner mindre i kommunekassa hvert år.
En skatteøkning på 1000 kroner er kanskje småpenger for noen, men for andre kan det bety veldig mye. Mange familier, enslige, uføre og pensjonister har det trangt for tiden. Høye strømpriser, maten blir dyrere, bensinprisene stiger og mange har mindre inntekter etter kutt som er gjort på andre tjenester gjennom nav.
På den andre siden er 11 millioner mye for en kommune, som skal gi gode tjenester og tilbud til barn og unge, oppfølging av de som trenger ekstra hjelp, tjenester innen helse, vedlikehold og mye mye mer. Kommunen har mange ansvarsområdet som innbyggerne er helt avhengige av.
Dette er med andre ord ingen lett sak, men det er bra at det nå skal gjennom lagmannsretten slik at flere enn Mastmoen og Elverum får svar.
I en så viktig sak så må ting være riktig.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø