Debatt

Faglige rettigheter er truet i Europa

Fagbevegelsen under voldsomt press

2016012216030020160209113224

Eline Lønnå

Ingen ville i annen halvdel av det forrige århundre trodd at innarbeidede faglige rettigheter i arbeidslivet ville være truet i Europa.

-

Det europeiske kontinentet var der de faglige organisasjoner oppsto, vokste seg sterke og ble en sentral del av hva som kan kalles en europeisk sosial modell, selv om den er forskjellig i ulike deler i Europa.

Mange tror at de rettighetene ansatte har fått i arbeidslivet er hugget i stein, være seg forhandlingsrett, medbestemmelse, et godt arbeidsmiljø og selve streikeretten. Dette var rettigheter som i mange land var sikret i lovene og av og til i selveste grunnloven slik streikeretten er i mange land. Dessuten var dette allmenngyldige rettigheter som var sikret gjennom internasjonale regler som ILOs konvensjoner. ILO er den internasjonale Arbeidsorganisasjonen i Genève og består av fagbevegelsen, arbeidsgiverne og myndighetene. Denne kom til i 1917 mot slutten av den 1. verdenskrig. Etter den neste verdenskrigen kom Europarådet i Strasbourg til som laget sin egen sosiale pakt som også sikrer streikeretten. Dette var også en slags «payback»-tid for de lidelser særlig arbeidsføre menn var blitt utsatt for i de mørke årene da Hitler styrte store deler av Europa.

• Følg oss på Facebook

Etterkrigstiden fram til 1973 omtales som «de gylne 30-årene» i motsetning til de «harde 30-årene» etter finanskrisen i 1931. Dette var en periode preget av velstandsøkning, arbeid for alle, bedre leve- og livsstandard og ikke minst at arbeidstakere fikk mer å si i samfunnet enn hva de hadde fått lov til før. Bedriftsdemokrati og arbeidsmiljølov var eksempler fra 1970- tallet som hevet standarden ikke bare i arbeidslivet, men i samfunnet som helhet i en rekke europeiske land.

Men nå går utviklingen i en helt annen vei. Det begynte å butte i mot i EU da det gikk mot utvidelse østover. EUs president Jacques Delors hadde ført en vellykket strategi da han introduserte det indre marked med en sosial dimensjon fra 1986. Utover 1990-tallet kom en sverm av direktiver som ble vedtatt om arbeidstid, arbeidsmiljø, gravide kvinner, arbeid for unge og europeiske samarbeidsutvalg. Alt dette ble gjort gjeldende i hele EU og også i EØS-landene. For mange land var dette et kraftig løft, mens det i andre betød mindre.

I år 2000 flatet denne positive utviklingen ut. I 2004 kom utvidelsen med ti nye EU-land, og da stoppet den sosiale utviklingen i EU helt opp. Deretter kom finanskrisen i 2007-08, og deretter har det gått nedover. Verst har et gått ut over de landene som ble offer for EU-troikaens herjinger. Med krav om balanse i statsbudsjettene, ble en rekke tiltak diktert til landenes politikere om kutt i pensjoner, økt pensjonsalder, kutt i offentlige lønninger og krav om et mer fleksibelt arbeidsliv. Det siste gikk under det nøytrale navnet «strukturelle reformer», men betød for Hellas og Portugal sin del endinger i forhandlingssystemet som satte fagbevegelsen flere tiår tilbake. Det sammen skjedde i Spania, men der har det blitt innført på egen hånd delvis av en sosialistisk regjering for deretter å bli fullført av en konservativ.

Resultatet er at «the state of the trade union», ikke er hva den en gang var.

Men også i våre naboland ser vi at medlemstallet synker. I Finland som man definerer under den nordiske modellen, har en konservativ regjering gått til frontangrep mot fagbevegelsen og ensidig fjernet høytidsdager og feriedager og krevd at lønnskostnadene skal ned fem prosent ved neste tariffoppgjør. Finland har opplevd demonstrasjoner som man ikke har sett på snart 100 år.

I Norge slipper vi heller ikke helt unna. Regjeringens ønske om mer midlertidige jobber øker usikkerheten på arbeidsmarkedet. Forslaget om søndagsåpent er blitt en ny slags «ny hellighet» for at folk skal kjøpe mer uten å ha et ønske om det. Men det er en del av en global liberalistisk ideologi som ser fagbevegelsen som det siste hinder for et fullstendig markedsstyrt samfunn.

Få nyhetsbrevet vårt her:

«The state of the trade union», ikke er hva den en gang var.

MEST LEST:
PÅ STORTINGET: Det har tatt litt tid for Sara Bell å bli kjent med labyrinten på Stortinget. Nå kan hun veien, og er klar for SV seier i høst.

PÅ STORTINGET: Det har tatt litt tid for Sara Bell å bli kjent med labyrinten på Stortinget. Nå kan hun veien, og er klar for SV seier i høst.

Werner Juvik

Advarer arbeidsfolk mot Senterpartiets regjeringsplan

BY OG LAND: Barne- og ungdomsarbeider Erika Abazi i Oslo tjener litt mer enn Roger Sagplads på Tynset, men har mindre plass hjemme. Abazi enn har en 3-roms leilighet på 74 kvadratmeter, mens Sagplads har en enebolig på 180 kvadrat.

BY OG LAND: Barne- og ungdomsarbeider Erika Abazi i Oslo tjener litt mer enn Roger Sagplads på Tynset, men har mindre plass hjemme. Abazi enn har en 3-roms leilighet på 74 kvadratmeter, mens Sagplads har en enebolig på 180 kvadrat.

Sissel M. Rasmussen

Erika (38) og Roger (34) har samme jobb, samme type arbeidsgiver og samme fagforening. Så langt strekker lønna deres seg i byen og på bygda

BESKYTTET: Ahus-portør Magnus Kinne, som her får første dose Moderna av sykepleier Andrea Navarrete i slutten av mars, skal på papiret være godt vernet mot delta-varianten dersom han fulgte opp med dose to seks uker senere.

BESKYTTET: Ahus-portør Magnus Kinne, som her får første dose Moderna av sykepleier Andrea Navarrete i slutten av mars, skal på papiret være godt vernet mot delta-varianten dersom han fulgte opp med dose to seks uker senere.

Heiko Junge / NTB

To vaksinedoser beskytter mot deltavarianten

HJEMMEKONTOR: Koronaåret har ført til møtedager fra kjøkkenbordet, men Tuva Moflag er blant dem som bor kort vei fra Stortinget, så hun har også ofte jobbet derfra.

HJEMMEKONTOR: Koronaåret har ført til møtedager fra kjøkkenbordet, men Tuva Moflag er blant dem som bor kort vei fra Stortinget, så hun har også ofte jobbet derfra.

Per Flakstad

Ap-representant: – Vi trenger SV i det rødgrønne samarbeidet for at tyngdepunktet skal bli riktig

KRITISK: Ap får kritikk for sin nordnorge-politikk fra den potensielle regjeringspartneren Senterpartiet.

KRITISK: Ap får kritikk for sin nordnorge-politikk fra den potensielle regjeringspartneren Senterpartiet.

Jan-Erik Østlie

Vedum med frontalangrep på Ap i Nord-Norge

KRITISK: Det er vanskelig å forstå hvorfor Skatteetaten droppet en gjennomgang som kunne avdekke unndragelser som kanskje er så store som en halv milliard kroner, synes LO-advokat Kjetil Edvardsen.

KRITISK: Det er vanskelig å forstå hvorfor Skatteetaten droppet en gjennomgang som kunne avdekke unndragelser som kanskje er så store som en halv milliard kroner, synes LO-advokat Kjetil Edvardsen.

Werner Juvik

LO-advokat mener Stendi har sluppet unna en halv milliard i arbeidsgiveravgift

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy